Selv om jeg ikke synes jeg har fått bloggen min helt i orden etter oppdateringen av forumet ennå, må jeg jo dokumentere rederiets eskapader på den maritime fronten.

Da rederen kom hjem fra jobb på fredag kveld, var skipssekken pakket og skuta klargjort for seilas. Ettersom det meste av dagen allerede var oppbrukt, ble det en kort seilas denne kvelden, som vanlig endte vi opp ved gjestekaia nedenfor Pøbben på Brakstad. Det ble et par halvlitere før vi fant køya.

Etter ei rolig natt kastet vi loss i praktfullt vær på lørdag morgen og satte kursen over Folla. Rederinnen inntok skipperstolen, mens rederen slang seg på køya, med beina på hodeputa, ikke fordi han var trett, men fordi dette er eneste måten å komme til skottet bak rederlugaren. Vi hadde nemlig gjort den oppdagelsen at trykkvannspumpa til ferskvannet ikke fungerte, det kom ikke en dråpe vann i kranene.

Sånn kan Folla også være.

En fiskebåt og en slepebåt møtes i innseglinga til Nærøysundet.

Rederen gav etter hvert opp håpet om i få reparert pumpa og det ble til at vi satte plogfart inn til Rørvik i håp om at noen av båtshappene der klarte å skaffe til veie ei ny pumpe. Det viste seg at Namdal Maritime faktisk hadde ei pumpe liggende. Samtidig benyttet vi anledningen til å komplettere proviantbeholdningen.

Knestående er den beste stillingen når en skal stuve inn mest mulig i kjøleskapet om bord. Dessverre avslørte denne titten inn i kjøleskapet nye problemer. Kjøleskapet hadde konvertert til varmeskap. Matvarene ble imidlertid satt inn og knappen for ekspressavkjøling ble trykket inn, med håp om at problemene ville forsvinne av seg selv.

Dette er rakkeren som ikke ville mer, vi fant ut at den var fra 1997, så kanskje det var på tide at den fikk gå av med pensjon.

Den nye pumpa kostet 1313,- men med noen hentydninger til at de sikkert var billigere på Maritim, fikk vi et par hundrelapper i prisavslag, slikt liker vi :yesnod:

Det ble til at vi gikk på Viknasida nordover i Nærøysundet og da kunne jeg selvfølgelig ikke la gå fra meg sjansen til å knipse et bilde av mitt barndoms paradis. Dette var heimen min til jeg flyttet hjemmefra etter endt videregående skole.

Her nærmer vi oss Måneset med Væremsnubben ruvende bak.

Dolmsundet neste. Hurtigruta pleier å varsle på VHF’en når hun er på tur inn i Dolmsundet, men Amica II tok sjansen på passere det trange sundet uten noen varsling.

Så er vi fremme ved Austra, der vi har avtalt å besøke noen venner som har hytte der. Været ble bare bedre og bedre og temperaturen steg stadig.

Flott utsikt på turen opp til hytta.

Vel fremme og en stolt ”godseier” viser oss sitt paradis.

Karene fikk etter hvert fart på grillen.

I kveldingen ble det en tur opp på berget bak hytta for å nyte utsikten og solnedgangen. Ytterst ser vi sørenden av Leka.

På vår lille kveldstur oppdaget vi imidlertid at Amica II hadde tatt seg en tur på egen hånd og måtte hentes inn og fortøyes på nytt, denne gangen med landtau i tillegg til ankeret.

Søndag morgen våknet vi av at østavinden huserte med båten, men temperaturen hadde steget ytterligere og hadde passert 20 °C og solen skinte fra skyfri himmel. Rederen sjekket fortøyningene og selv om vi pendlet litt, så alt ut til å være i orden.

Kjøleskapet var fremdeles varmeskap og ble stadig varmere. Vi måtte foreta en liten demontering for å prøve å rette på feilen, men det så dessverre ikke ut til at feilen lot seg rette :headbang: Etter en liten rådslagning ble vi enige om at kjøleskapet egentlig hadde jobbet på overtid helt siden båten kom i vårt eie og derfor besluttet vi at over helga bestiller vi nytt. Vi koplet fra strømmen slik at det i alle fall ikke produserer varme. Drikkevarene ble lagt til avkjøling i ei bøtte med vann, og de matvarene som var mest avhengig av kjøling ble lagt i en av kassene under badeplattforma.

Vi inntok frokosten om bord og begav oss på land for å dra på en liten sightseeng sammen med vennene våre.

Minner fra en svunnen tid.

Her har det en gang bodd folk. Dette var en gang et veldrevet og fremtidsrettet gårdbruk. Nå er det stille og fraflytte på de fleste brukene i området.

Vi er kommet oss litt opp i høyden og kan nyte utsikten over mot Madsøya og Leka.

Etter turen og en liten forfriskning på balkongen tar vi farvel med våre venner og hytta og finner veien om bord i Amica II igjen.

Etter at rederen har lekt ankervinsj, setter i kursen sørover igjen. Vi har vind fra nordøst og sola rett i mot og får en flott seilas mot Rørvik.

I det vi nærmer oss Rørvik får vi se en kjenning forut. Det er Klompen som krysser Nærøysundet. Vi roper dem opp på VHF’en og det viser seg at de også er på vei hjem til Jøa.

Det blir til at vi slår følge. Selv om det er godt vær, er det jo fint å ha følge når vi skal over Folla.

På turen over fra Nærøysundet til Abelvær skvetter det litt, men ikke verre enn at det går an å stikke hodet opp av takluka for å fotografere. Da vi nærmet oss Abelvær ble det så pass rolig at redereinnen kunne driste seg ut på badeplattformen og foreta en rask dusj i sjul bak gummibåten, deilig etter en varm dag i solen.

Etter å ha passert Abelvær blir forholdene derimot litt friskere. Her er det best å skalke lukene. Follafjorden er lang og det kan bli litt sjøskvett selv om vinden kommer fra øst.

Klompen fører an på turen over Folla. En takk til rederinnen til Klompen som bekymret seg for min angst for alt som heter bevegelse i båten og sendte en bekymringsmelding. Heldigvis klarte jeg å bevare roen denne gangen og ble sittende i stolen min nesten hele overfarten.

Vel inne i Brakstadsundet skilte vi lag og Klompen satte kursen heim til Holvika, mens vi la til ved kaia i Brakstad hamn.

Det ble middag om bord før vi tok turen opp på Pøbben for å nyte en solgangspils.

Det kom noen regndråper og vi fikk en flott regnbue over Skåkkjerringa.

Ute i havet var solnedgangen imidlertid like vakker som alltid.

Vi blir nok liggende på Brakstad til tirsdag. Nasjonaldagen skal vi feire med båtkos om bord

Ella og Geir