For vårt vedkommende startet båthelga allerede på torsdag. Vi kastet loss etter arbeidstid og begav oss til Brakstad for st. hansfeiring. Været var brukbart, men det var kald nordavind og vi måtte fram med stillongs og ullgenser.

Bål må det være på st.hansaften.

Litt grillmat hører også med.

Kvelden ble avsluttet på Pøbben, der gassovnene varmet oss. Vi ble værende på Brakstad over natta, før rederinnen begav seg landveien på jobb, mens rederen tok skuta til hjemmehavna.

Etter endt arbeidstid fredag mønstret vi på igjen og satte kursen mot Tranås, der det vår storslått åpning av Jernaldergården. (lite oppdatert hjemmeside)

Langhuset like før åpningen.

Husbonden på jernaldergåden, han «JernJan» har gått med drømmen om å ta vare på gårdens historie i mange år og et lite stykke fra de gamle tuftene fra jernalderen, har han realisert drømmen sin, ved å bygge en kopi av langhuset fra jernalderen. Her ankommer han standsmessig stedet for å åpne for publikum.

JernJan ønsker velkommen til Janheim, som stedet er døpt.

Noen av gjestene kommer også sjøveien. Her er det Kystlagets båter «Sjøsara» og «Gurianna» og en færing som kystlaget har i pensjon, som ankommer.

Publikum har fin utsikt fra et naturlig amfi.

Underholdning var det også, her representert ved Guri på piano og og Tove og Frank Runar som synger. Alle tre født og oppvokst på Jøa. Frank Runar har dette året tatt permisjon fra Den Norske Opera for å bo og jobbe i heimkommunen, så det er jo å håpe at vi får høre hans kraftige barytonsemme ved flere anledninger fremover.

Stilige besøkende fra jernalderen var kommet for å ta del i arrangementet.

Vi gratulerer Jan og Toril med åpningen av et spennende etablisement og anbefaler et besøk på Janheim

Takk til rederiet Ekvintus for lånet av kaiplass, vi trivdes så godt der at vi ble til neste dag, før vi vendte hjemover igjen.

På turen hjem fikk vi en alarm og noen meldinger på GPS’en «Memory battery low». Hva gjør vi nå? Navigeringa var ikke noe problem, vi var på kjente trakter der vi har ganske god oversikt over grunner og skjær, men GPS’en vår er av typen verneverdig og sikkert ikke enkel å få tak i deler til. Det fulgte med en ganske så mangelfull instruksjonsbok og det vi fant, var at denne meldingen innebar at apparatet måtte leveres inn til forhandler.

Jammen fikk vi ikke enda en alarm, denne gangen var det alarmen på lensepumpa. Etter skifte av varmtvannstank har vi hatt litt problemer med lekkasjer her og der. Når en først begynner å skifte ut slanger er det lett for at det oppstår lekkasjer videre i systemet. Heldigvis er dette ikke lekkasjer som medfører noen større problemer enn at vi blir tom for ferskvann og at vi må høre på ulingen fra lensepumpa. Heldigvis hadde vi med oss både slanger og koplinger, så enn så lenge er det tett igjen etter at rederen tok seg ei økt i motorrommet

Det ble en tur hjemom før vi skulle i selskap på kvelden. 1 matrosen har litt mer teknisk innsikt enn opphavet og ville ikke godta at GPS’en måtte til «legen». Han gøv løs med godt mot og i løpet av ei lita halvtime var nytt minnebatteri på plass og apparatet klar til bruk igjen. Hurra for ungdommen

Vi kunne ta på oss finstasen og dra i selskap uten å tenke på navigasjonsproblemer :clap:

Lørdagkvelden var det privat 60 års-selskap, der vi fikk underholdning av Blugrassgruppa Moving Day

Vi forlot selskapet en gang midt på natta og mønstret på Amica II igjen. Det var ei nydelig natt og en gang i løpet av kvelden hadde m/s draugen også ankommet Seierstad havn. Det var imidlertid stille der ombord da vi kom. Vi ble sittende en times tid og nyte stillheten før vi krøp ned i køya.

Søndagen kom med fint vær, men litt kald vind. Etter at vi hadde inntatt frokosten dro vi til Naustviken. Der var det stille og rolig, så vi koste oss ved kaia og på plattingen. Klarte til og med å bli litt solbrent.

Med flette nytt kamera gjelder det å finne spennende motiver for fotografering og hva er da mer nærliggende enn sin egen stortå. Det hadde kanskje gjort seg med litt manikyr :saint:

Etter å ha inntatt middagen, var det på tide og avslutte båthelga og rydde båten.

På turen hjem gjorde vi en sving innom Biskopvika for å sjekke ankringsforholdene. Ser ut til å være en grei plass å ankre når vinden kommer fra nordvest. Kort vei hjem er det også om vi skulle bli lei av sjølivet.

Vel hjemme i båsen kontaktet vi 1. matrosen igjen, vi hadde ikke klart å opprette kontakt mellom GPS’en og de andre instrumentene. Som så mange ganger før, kom ungdommen å ryddet opp i fossilenes problemer.

Takk emilskj :smiley:

Nå blir Amica II liggende i båsen sin i flere uker fremover, først skal rederen på jobbi to uker og midt i juli drar vi på tokt med m/k Straumingen til Egersund. Vel hjemme igjen fra den turen hopper vi rett ombord i vår egen båt igjen, så Amica II må nå klargjøres til siste del av sommerferien vår.

Jeg håper å få til litt bilder og beskrivelser fra turen til Egersund også, så det vil bli opprettet en egen kategori fra den turen.

Ella og Geir