Helga gikk med til aktiviteter på hjemmebane og slektstreff, så det ble ingen båthelg på oss denne helga. På søndag måtte vi imidlertid ut en tur for å få tømt septiktanken. På turen testet rederinnen ut sittekomforten i passasjersetet. Jeg kan ikke legge sjul på at jeg savner copilot-setet i Amica II. Særlig på lengre turer er det greit å kunne følge med på det som skjer foran båten. I Amica II hadde vi ikke flybridge, så jeg kjøpte meg en sittepute for å bruke på fordekket. Nå kom denne sitteputen til nytte for å kunne sitte framovervend i salongen på vår »nye» Amica.
Her kan jeg sitte avslappet med beina oppe i salongen, ganske så bedageligHer er puta dratt helt bak i salongen, også da har jeg god utsikt forover
Så er enkelte av instrumentene til det nye navigasjonssystemet begynt å komme. Dette blir nok liggende urørt til rederen er ferdig med neste offshoretur.
Helga er over og rederen reiser ut på Norneskipet på jobb i to uker, før det blir mer båtliv på oss. Rederinnen skal prøve seg på litt rydding og støvsuging ombord så godt det lar seg gjøre med bare en funksjonell arm. Selv om det er stas med »ny» båt, må jeg nok innrømme at det er litt surt å ikke få delta i båtlivet på samme måte som jeg pleier. Det blir liksom litt rot i hvem gjør hva ombord.
Rederiet Amica har ligget dødt og stille siden i april. Ferie og fridager har blitt brukt til fotturer og bilturer, samtidig som vi har besøkt Finn.no innimellom. Vi har snakket om og tenkt mye på båt, men ikke gjort noe aktivt med det. De fleste båtene vi har sett, har befunnet seg helt i sør eller langt nordafor oss, og da krever det litt tiltak å dra for å se på båt. Rederinnen er dessuten ikke helt i form enda og har best av å holde seg hjemmeved. Frozen shoulder er ikke godt og det tar sin tid.Den maritime abstinensen ble imidlertid værre og værre og etter hvert brukte vi mer og mer tid på Finn. Mens redern var ut på på jobb, dukket det opp et mulig objekt i Sandnessjøen. Rederen kontaktet selgeren og de ble enige om at vi skulle komme å se på den så snart han kom hjem fra oljefeltet.
Calisto, 2002 modell Visund St. Cruz. Var ganske nært det vi så etter.
Vi kom til Sandnessjøen fredag kveld og dro straks for å se på båten. Det regnet og blåste friskt fra sørvest, men yr lovet enda dårligere vær på lørdag, så det ble en rask tur ut i sundet utenfor moloen for å prøve skuta. Etter visningen dro vi til hotellet, der vi inntok en bedre middag, før vi gikk på rommet for å tenke oss om. Etter en del SMS-kontakt med selgeren, ble vi vel enige om at vi hadde vært uten båt lenge nok. Når to båtfanter blir rammet av trefotsyken samtidig, betyr det at neste båt må bli 6 fot lenger enn den forrige og slik ble det. Vi kunne gå til sengs på hotellet i visshet om at avgjørelsen var tatt og at både selger og vi var passe misfornøyd med handelen. Han synes vi betalte for lite og vi syntes vi betalte for mye. Det er vel det som kalles en god avtale.
Lørdag ble kontrakten skrevet og vi overtok båten
Båtkjøpet ble feiret med boknafisk med tilbehør på Scandic hotell i Sandnessjøen.
Søndag formiddag blåste det fremdeles friskt, så rederen bestemte seg for å vente til midt på dagen før han satte kursen sørover, mens rederinnen tok landeveien fatt.
Søndag 07. august ankom rederiets nye skute hjemmehavna på Seierstad. Ettersom båsen vår var for smal, måtte vi legge båten på gjesteplass, men vi har blitt lovet at vi skal få en halv meter til, så da blir det også nok greit etter hvert.
Båten er en 2002-modell med strak aksling, to lugarer, midtstilt køye i rederlugaren og dusj i eget rom. Det fulgte med 2 putesett til salongen og nye ubrukte møbler på fly. Vi kunne nok ønsket oss en litt større motor enn en Volvo TAMD 63 P på 370 hk, men vi kommer nok dit vi skal, det tar bare litt lengre tid. Motoren har gått bare 1300 timer. Båten ble solgt til redusert pris på grunn av utdatert navigasjonsutstyr, så det skal vi oppgradere ganske fort. Vi trengte heller ikke lang tid på å bestemme navn på båten. Det ble kort og godt Amica, som er italiensk og betyr en kjær venninne. Selv om dette er vår tredje Amica, dropper vi tallet. Vi regner ikke med at vi skal kjøpe flere båter og skal nok greie å holde tellingen likevel.
09.08 er vår bryllupsdag, så Amica ble dette årets bryllupsgave til hverandre. Ettersom bruden er ganske så arbeidsufør for tiden, når det gjelder fysisk arbeid, så var det brudgommen som fikk æren av å bruke den første uka som reder til å rengjøre båten.
2022 har det dessverre blitt dårlig med båtliv i rederiet Amica. En frosset skulder har uheldigvis satt en stopper for båtlivet og det er kun rederen som har hatt tilsyn med båten i havna, mens rederinnen for det meste er hjemme og koser seg med «painkillers».
Vi ble derfor enige om at dette kanskje var et godt tidspunkt å ta en pause i båtlivet og teste ut markedet fot bruktbåtsalg. Uten de helt store forhåpningene tok vi noen enkle bilder med telefon og spikret sammen en enkel annonse på Finn.no. Vi valgte å legge ut en 90 dagers annonse og tenkte at vi kunne pynte litt på den etter hvert, kanskje med noen flere og bedre bilder. Dette var på kvelden onsdag 6. mars.
Det tok ca. 3 minutter fra vi trykket publiser og til den første meldingen tikket inn på Messenger. En slektning av rederinnen hadde fått med seg annonsen og ville gjerne komme å se på båten. Han var bortreist og hadde ikke anledning til å komme å se på båten før om noen dager. Det tok imidlertid ikke lang tid før flere hadde oppdaget annonsen, og meldingene tikket inn. Vi avtalte derfor med de som sendte den første henvendelsen at de skulle komme så fort de fikk det til. Visningen ble bestemt til lørdag 9. Det var flere interessenter som helst ville komme før det, og et par ville til å med bare kjøpe båten usett. Interessen var overveldende og mye mer enn vi hadde drømt om. Vi hadde satt det vi syntes var en fornuftig pris for båten, basert på priser vi hadde sett på båter av samme merke som var annonsert tidligere, vi tok også hensyn til at Amica II er en gammel og velbrukt dame. Vi hadde nok nærmere 20 henvendelser i løpet av et par dager og vi måtte begynne å nummerere de som var først.
Lørdag 9. ble Amica II ryddet og vasket så godt det lot seg gjøre med en hånd og klargjort for visning. Det ble fullstendig gjennomgang og prøvetur. Kjøperne lot seg ikke skremme av de tydelig tegnene på lang og hard bruk og allerede lørdag kveld kom meldingen om at de gjerne ville kjøpe båten. Med så mange interessenter ble ikke pris et diskusjonstema, og vi valgte å selge til annonsert pris i stedet for å gå inn på budrunde.
Hele båten måtte selvfølgelig besiktigesRederen forklarer og informerer så godt han kan
Vi brukte søndag og mandag på å tømme og klargjøre båten og tirsdag 12. april var Amica II klar til overlevering til nye eiere
Jammen samles det mye utstyr i en båt på 14 årHvor skal vi oppbevare alt troSå ser det ganske så ryddig ut i 2.-klassesalongenSiste bilde av Amica II på plassen ved siden av Athene, der hun hatt hjemmehavn siden 2008Alt var egentlig klappet og klart, men så måtte han bare likevel………….……. skifte en tilbakeslagsventil på sjøinntaket til toalettetDen nye rederen med to av sine matroser ankommerNy reder på Amica II, enda. Vi vet jo ikke hva han vil kalle den «nye » båten sinForlater båsen på Seierstad for siste gangSakte og forsiktig ut av havnaGod turMed kurs for ny hjemmehavn på AbelværTuren hjem til ny hjemmehavn gikk problemfritt og her har den nye rederen fotografert den «nye» båten sin i hjemmehavna
Da er rederiet Amica uten fartøy og rederne er blitt landkrabber. Vi utelukker ikke at det ikke blir båt igjen, dersom den riktige båten til riktig pris dukker opp, men det har ingen hast. Vi har godt av å kjenne litt på hvordan det er å være båtnaust en periode . Det er mulig vi tenker annerledes når sommeren og godværet kommer, men da får vi finne på andre aktiviteter. Tilstanden med den vonde skulderen min er blitt forespeilet å vare i lang tid framover, kanskje flere år og da får vi tilpasse aktivitetene etter det.
