Det er helg, vi skulle vært i Namsos en tur og det er OL-åpning. I tillegg trenger Amica II å få skiftet propellvann. Eneste løsningen er å ta Amica II til Namsos. Værforholden var helt upaklagelig da vi kastet loss midt på dagen på fredag, så vi valgte ikke raskeste vegen rett innover i fjorden. Vi cruset oss sakte innover, innom hver minste liten bukt og vik på turen.

Etter en tur på nesten 3 timer var vi framme i Namsos i god tid før stengetid på vinmonopolet. Skuta var nemlig tom for ankerdram og det ble en rask tur opp i byen for bunkring av både mat og drikke etter ankomst.

Tilbake ombord ble det ankerdram og

Åpningssermoni.

Det meste av kvelden ble tilbaragt i 2. klassesalongen mens vi fikk med oss det som forgikk på skjermen. Vi rakk imidlertid en liten tur på land for å få oss en matbit.

Det ble en stille og rolig kveld på Vestre Havn i Namsos.

Rockehotellet speiler seg i sjøen.
Like før midnatt oppdaget vi at det faktisk falt noen regndråper, de første i vårt distrikt i 2014. Vi kunne imidlertid ha trengt litt mer regn, brannfaren er fremdeles ekstrem.

Lørdagen kom med et utrolig vintervær og da vi startet dagen, hadde Norge allerede fått sin første OL-medalje. Frokosten ble inntatt samtidig som vi fikk med oss damenes 10 kilometer og jammen klarte vi ikke et par medaljer der også
Etter å ha kommet oss etter 10-kilometeren ble det en tur på byen for å gjøre unna våre oppdrag der, før vi dro tilbake til båten for å gjøre oss klare til skiskyting. Da ble vi oppringt med beskjed om at vi var velkommen i klubbhuset hos Namsos båtforening på vinlotteri, kaffe og vafler. Vi var ikke vanskelig å be.

Der ble det masse hyggelig båtprat, gode vafler og i tillegg klarte vi å få med oss enda et OL-gull også. Ikke nok med det, men da vi gikk ned i båten igjen fikk vi med oss en stabel med vafler dit også.

Takk for hyggelig selskap og gode vafler

Vel nede i båten igjen, ble det gullfeiring.

:drink:  for Bjørndalen . ….og Bjørgen

Søndag var det litt mer vind, men med 7 varmegrader skal en ikke klage på vinterværet. Vi inntok frokosten mens vi fikk med oss formiddagens OL-øvelser før vi kastet loss og begav oss heimover i sakte fart.

Disse leilighetene har flott beliggenhet like ved Vestre Havn, men har dessverre dårlig med kveldssol. 

Passerer rasstedet i Kattmarka. Det er fremdeles uhyggelig å se på restene av husene som ble tatt av raset.

Under Lokkarbrua

Runder sør/vestenden av Elvalandet og har Jøa i sikte.

Passerer Vedøya i Seierstadfjorden. Denne øya har ikke fast veg eller båtforbindelse men er fremdeles bebodd.

Så er helga over. Selv om det ikke ble de store opplevelsene på sjøen fikk vi i alle fall tilbragt litt tid ombord igjen og det kjennes godt. Neste tur blir nok ikke før midt i mars og da håper vi torsken har begynt å finne veien inn i fjordene våre, så vi kan få oss noen gode fiskemåltider.

Ella og Geir