Denne helga ble det langhelg på oss, vi startet helga allerede på torsdag. Vi hadde egentlig planlagt biltur til Rørvik på Skreifestival. Rederinnen måtte først noen timer på kontoret før vi kunne gi oss i veg. Utenfor kontorvinduet var det imidlertid et aldeles nydelig våvær og de maritime abstinensene slo til for fullt, så det ble en telefon hjem til rederen med beskjed om å klargjøre Amica II i en fei, det var jo kriminelt å ta landeveien fatt i slikt et vær.

Så er vi i farta, på tur ut på Folda.

Med kurs mot Abelvær. Finere enn dette kan det ikke bli.

Inn Abelværleia…

Over mot Nærøysundet. Prestøygalten til venstre i bildet markerer hvor Nærøysundet starter.

Under Nærøysundbrua…den kunne vi hatt god bruk for her hjemme hos oss også, synd den er så vanskelig å ta med seg.

Ikke akkurat trengsel ved gjestekaia på Rørvik…….de vet ikke hva de går glipp av de som har båten på land, når det er så flott som dette.

Utpå ettermiddagen ble det en liten trimtur for et familiebesøk og ettårsfeiring hos familiens nest yngste. Dette er brygga som min far bygde. Der pleide fiskebåten hans å ligge og dette var en yndet lekeplass for oss barna, både brygga og båten, redningsvest var et fremmedord. I dag er det min lillebror som eier både eiendommen og brygga. Båten er derimot solgt ut av familien.

Tilbake i havna igjen er det blitt mørkt og Harald V speiler seg i sjøen.

Fredag formiddag var det offisiell åpning av skreifestivalen. Her venter en flokk med barn på å få starte med sin fremøring av sanegn «Kjære Hanna» ei vise skrevet som et brev til ei fiskerkone fra mannen som er på fiske i Gjæslingan. Sangen er skrevet av den lokale trubaduren Åge Hartvigsen.

Så var det framføring av skuespill som omhandlet kvinnenes harde rolle i et fiskersamfunn.

I markedsgata var det våre nye landsmenn som bekledde bodene i år, de serverte godbiter laget etter oppskrifter fra sine hjemland tilberedt med norsk fisk som ingrediens. Mange spennende retter, som de spanderte gratis til alle som hadde lyst til å smake.

Til middag ble det selvfølgelig skrei med lever og rogn inntatt på et av kystbyens etablissementer, med fin utsikt til en av landets mest trafikerte skipsleier, Nærøysundet.

På ettermiddagen var det framvisning av kortfilmen «Øyvære» på Norveg. En film om en traust gammel gubbe, som nektet å flytte inn til fastlandet, selv om familien hans flyttet sammen med resten av innbyggerene i det vesle fiskeværet. Filmen er innspilt i Sør-Gjæslingan. En litt dyster sak, men jeg tror ikke at det er så usannsynlig at det kunne sjedd i det virkelige liv også.

På kvelden var det vandreteater i en mørlagt kystby. En ganske stemingsfull opplevesle der vi går en runde med guide i byen og stopper ved små tablåer der det utspiller seg sener fra fiskermiljøet en gang rundt år 1900.

Kvelden ble avsluttet med pubkveld på Mobrygga i Folla Kystlags regi, med godt drikke :cheers:  og hyggelig prat.

Bildet er tatt fra akterdekket på Amica II, så som dere ser hadde vi kort vei hjem fra pubben.

Lørdag forlot vi kystbyen like etter frokost. Vi gikk rett ut Nærøysundet og rundt Tviberg, før vi satte kursen inn Rausunda og hjemover.

Utenfor Tviberg var det mange som benyttet godværet til matauk :fishing:

I løpet av natta hadde det kommet inn litt tungsjø…..hvor nå enn den var kommet fra. På Gauven bryter det så fremt det er bevegelse i sjøen.


En svipptur innom Naustviken før vi satte kursen mot hjemmehavna. Der var det jammen stille, er de ikke klar over at båtsesongen har startet?

Så var det hjem og få seg en dusj og få på seg danseskoene før kveldens festligheter.
Ella

Ny helg med elendig båtvær. Det var varslet liten kuling utover fredag ettermiddag, men vi bestemte oss likevel for at helga skulle tibringes i båten. Vi hadde ærender å utrette i Namsos så vi satte kursen dit etter arbeidstid på fredag. Det holdt seg sånn nogenlunde oppholds helt til vi klappet til kai i Namsos, men da åpnet himmelens sluser seg.

Fortøyning er en fuktig aktivitet i sånne forhold :diving:

Det var en del is i havna i Namsos, men vi brøytet oss en plass ytterst på en pir.


Islagt havn.
Vel fortøyd ble det en tur på byen for proviantering, før det var tid for å ta seg av hovedformålet med turen, nemlig å hilse på et nytt besetningsmedlem i rederiet :clap:

Vel tilbake ombord var det tid for middag/aftensmat – reker fra en lokal fisker. Rekene er på sitt beste akkurat nå når de er fulle av rogn.


Lørdag formiddag var det et par karer som gikk løs på isen for å bryte den opp.
Etter at vi hadde tatt en liten handlerunde ble vi også denne helga bydd på vaffelslaberas i klubbhuset hos Namsos båtforening. Ikke mange steder en får en slik velkomst når en kommer på besøk. Medlemmene møtes hver lørdag i vinterhalvåret. De kjører i gang vaffelpressa og praten går livlig om både båtrelaterte temaer og annet av interesse. Utlodning er det også. Hyggelig :yesnod:

Utpå lørdag ettermiddag var vi ferdig med våre gjøremål i Namsos og vi satte kursen ut lokkaren mot Jøa igjen. Været var ikke så aller værst og vi hadde lyst til å prøve fiskelykken.


Vi måtte imidlertid være oppmerksom og følge med i sjøen foran oss, for det lå ganske mye is og fløt, i tillegg til mye annet rask som Namsen hadde dratt med seg ut i fjorden.

Det ble imidlertid dårlig med fangsten og i det mørket senket seg bestemte vi oss for at Brakstad ville være en fin destinasjon for kvelden. Det var litt tungsjø ute på Folla, men vi syntes egentlig ikke så mye av det kom inn i Brakstadsundet. Etter å ha kommet oss til kai derimot, fant vi fort ut at der ble det for slitsomt å ligge. Det kom en del kastvinder fra øst, samtidig som det var utrolig mye drag i sjøen. Amica II rykket og dro i forøyningene, så det ble riktig ubehagelig. Det ble derfor til at vi løste fortøyningene igjen og gikk til Salsnes. Inne i moloen der var det stille og rolig og vi kunne kose oss utvoer kvelden.


Først ble det godsaker fra Amica II’s bysse.

Søndag morgen var det regn og vind fra sør, selv om yr.no hadde lovet oss sol og vindstille. Vi gikk derfor inn i Seiertadfjorden igjen for å se om vi kunne finne noe fisk på ekkoloddet, men det var ikke noe å se. Vi prøvde likevel å ha ut snøret, på de plassene vi pleier å få fisk. Det eneste vi fikk var en småsei, som ble kastet ut igjen.

Heldigvis finnes det andre måter å skaffe seg et godt fiskemåltid på. En fisker fra Vikna hadde lovet å komme til Seierstad for å selge fisk denne dagen. Han hadde fisket på garn i området mellom Nordøyan og Vansøya, på sørvestsiden av Vikna. Han hadde fått mye fisk.

Mange hdde møtt opp for å sikre seg en smak av årets skrei. Det er ikke så ofte en får kjøpt dagfersk skrei her hos oss, så dette var et populært tiltak. Mange handlet masse fisk for å fylle opp fryseren eller salte på.

Det ble et herlig skreimåltid på oss i rederiet Amica også, etter at vi hadde avsluttet båthelga.

Ella

Fredag ble det faktisk vindstille og ganske bra vær utover ettermiddagen. Vi bestemte oss for å satse på båthelg, selv om værmeldingene ikke var de aller beste. Vi fyllte opp kjøleskapet og vanntanken og dro ut for å prøve fiskelykken. Det ble ikke den helt store fangsten, men det ble da noen torsker, nok til et godt måltid med fersk fisk i alle fall.

Ettersom rederen var blitt invitert med på guttetur sammen med 1. matrosen på lørdag, bestemte vi oss for å dra til Namsos da fisket var over. Vi la kursen innover Nordsundet.

Riktig så vakkert ble det i kveldingen. Da vi kom inn i Lokkaren ble vi imdlertid møtt av drivende isflak, mer og mer jo nærmere Namsos vi kom. Ettersom det var meldt en del vind på lørdag, tok vi ikke sjansen på å gå til Namsos. Det kan bli ganske tett med is der når isgangen i Namsen har startet og vinden driver isen inn mot havna. Vi gikk derfor ut fjorden igjen og tilbake til Briksillan i Nordsundet. Der er det to småbåthavner og etter en telefon til eieren av den ene havna, fant vi oss en kaiplass der vi kunne ligge til søndag.

I Briksillan er det dårlig med mobildekning og ingen TV-signaler, så der må en finne annen underholdning. Det ble til at vi fant en dvd-film som hadde ligget ombord i flere år uten å bli åpnet og sett, så da ble det filmkveld i 2. klassesalongen.

Lørdagen kom med lett snødrev og litt vind. Etter Frokosten ble rederen hentet av 1. matrosen, mens rederinnen tok med seg kamara og dro på oppdagelsestur. Været ble bare bedre og bedre og det ble en flott tur i et område som ligger bare en halv times kjøring hjemmefra, men som jeg likevel aldri har gått før.


Jeg fulgte selvfølgelig Fjordgata 😉


Her ser vi over vågen til den andre havna, der kystlagts M/K Straumingen ligger i vinteropplag.


Det gikk oppoverbakke….. :blush:


og nedoverbakke……


Plutselig ble det stopp. Noen vil absolutt ikke ha besøk…….og det er kanskje like greit, en vet jo ikke hvem som kan finne på å komme på inspeksjon :saint:


En liten avstikker fra veien, for å få utsikt over fjorden. Nærmest ser vi sjelloppdrettet ved Bonstranda, lenger borte Myrvika og i det fjerne Nordsundet bru.


Lengst unna ser vi fjellet Galten.


Briksillan gård.


På et annet utsiktspunkt ser vi jammen heim til Jøa også.


Sannelig var det ikke flere som var ute på tur denne formiddagen. Skogens konge …..eller det var vel helst skogens dronning, ettersom tronarvingen også var med.


Nordsundet bru fra litt nærmere hold.


Den gamle skolestua i Briksillan er blitt en staselig fritidsbolig for noen.

Havneeieren har eget kraftverk. Om det er dette kraftverket som forsyner havna med strøm vites ikke, men det kan være mulig.

Selv om vi har hatt en mild vinter frister ikke sjøtemperaturen til badeliv.

Vel tilbake ombord og etter at middagsforberedelsene var unnagjort var det tid for en velfortjent tekopp og svigermors hjemmebakte «læms med gommi»

Utpå ettermiddagen kom rederen tilbake og de ble middag med selvfisket fersk fisk med dertil egnet drikke til.

Søndag morgen våknet vi til snø som lavet ned og dekket alt rundt oss.

Utpå formiddagen var det bare å innse at denne snøbygen ikke hadde noen ende, så det var bare å hyre på seg og komme seg ut for å klargjøre avgangen.

Godt med plotter og radar når snøbygene hindrer sikten ut fjorden.

Ikke mye å se rundt oss, selv om vi er på tur ut et smalt sund.

Omsider kom vi oss heim til Seierstad og fikk brøytet oss veg hjem mens snøen lavet ned. Etter en grønn vinter har vi nå fått en hvit vår.

Ella