tt 2307

Vi har ventet lenge på ei helg med båtvær og endelig ble vi møtt av denne utsikten da vi stakk nesa ut døra på lørdag morgen. Så fort frokosten var unnagjort mønstret vi på Amica II for en båttur i hjemlige farvann.

Selvfølgelig måtte vi prøve fiskelykken, noe som resulterte i denne flotte fangsten. Dessverre hadde vi allerede lagt andre planer for middagen, så  denne flotte fisken fikk slippe fri igjen.

Vi gjorde et lite sveip innom Briksillan, men fant ut at isen allerede hadde begynt å legge seg rundt kaiene der, så vi tok ikke sjansen på å legge oss til der. Vår kjære Straumingen har vinterhavn i Briksillan. De ivrigste kystlagsmedlemmene stiller på dugnad hver mandagskveld for å gjøre Straumingen klar til sommersesongen.

Vi fant det best å finne oss ei havn for natta i ytre strøk og mens sola var på tur ned satte vi kursen ut Gylta med Salsnes gjestehavn som mål.

Til middag ble det blomkålsuppe spisset med skinke og masse fløte og hvitløksbrød til.

Til kvelds ble det ost og kjeks.

Søndag morgen var været enda flottere og etter frokost ble det tur på moloen.

En gammel kjenning. Dette er den gamle brannbilen tilhørende på Jøa. Det er en 1958 modell Internasjonal. Skapet bak er faktisk laget av treverk. Jeg er litt usikker på når bilen kom til Jøa, men den gjorde tjeneste i mange år. Nå er dette leketøyet til gutta i brannvesenet. De pusser og steller med den og kjører turer med den. Akkurat denne helga var de på Salsnes for å feire en kollega som fyllte runddag.

Innløpet til havna er sprengt ut i berget.

Gangbrua ut til holmen der det er laget flotte grillplasser og fiskeplasser.

Utløpet av Moelva med restene etter en fordums tid med tømmerfløting fra de store skogene på Colletteiendommen. I dag er elva mest kjent som ei god lakseelv ofte besøkt av både kjendiser og kongelige.

Utpå formiddagen forlater vi Salsnes. Været er imidlertid alt for godt til å dra rett hjem, så vi tar runden rundt Jøa.

På tur gjennom Brakstadsundet.


Passering Brakstad Hamn der Muriell ligger til kai. Ombord i Muriell bor en familie på to voksne og to barn. Når været er godt ligger de ved kaia og blir været dårlig må de flytte båten til indre del av havna og der er det ikke veiforbindelse, så de må ta seg fram til fots over hauger og knauser for å komme seg på jobb og skole.


På vei inn Rausunda stilner det helt og sjøen blir liggende speilblank rundt oss.


Plutselig gikk pumpealarmen og som vanlig når slikt skjer er panikken ikke langt unna for rederinnens del. Etter en rask titt ned i motorrommet kunne rederen imidlertid berolige med at det var ferskvann, så var det bare å finne lekkasjen. Etter å ha gått over det meste av ferskvannsanlegget var imidlertid ikke rederen så sikker lenger. Etter sterkt påtrykk fra rederinnen måtte han bare bite i det sure eplet og smake på vannet. Plutselig var det ikke ferskvann lenger. Vi kunne ikke finne noen steder det kom inn vann når vi gikk på sakte fart. Til slutt satte vi fart igjen, mens rederen lå i motorrommet med lommelykt og da ble lekkasjen synlig. Vannet kom faktisk inn rundt eksosgjennomføringen for dieselvarmeren. Skroget har ugjevn tykkelse rundt gjennomføringen og under fart ble det kastet sjø oppover skroget, som ble presset inn rundt gjennomføringen. Der må det nok tettemasse til. Heldigvis ikke noe stort problem, en tenker bare det værste når alarmen går. Men takk og pris for at vi har denne alarmen, den starter straks pumpa starter.


Passering heimplassen.


Så er vi tilbake i hjemmehavna og rederen må ut å være matros.

Neste båttur blir nok ikke før i påska, for nå blir vi opptatt med jobb og siden ferietur i helgene i februar og mars.
Ella og Geir

tt 2312