Bildene ser litt merkelig ut, så jeg skal prøve å få dem riktig vei når ting har stabilisert seg litt. Som det er nå ligger de riktig vei på pc, men noen av dem ligger opp ned på nettbrett.

Amica har ligget lenge i båsen sin mens rederne har vært bortreist på ferie, kurs og jobb, men endelig, onsdag før skjærtorsdag kunne vi løse fortøyningene og komme oss ut på sjøen igjen. Værutsiktene for påsken fristet ikke til noen langtur, så planen var å holde seg i nærområdet. 
Etter litt om og men var vi i farta, med kurs for Brakstad og årets pøbbåpning.

Vel fortøyd i havna på Brakstad ble det klubb med bacon og duppe fra Amicas bysse.

En vakker solnedgang fikk vi også med oss før mørket falt på og vi fant veien opp på Pøbben. Det ble en trivelig kveld med ganske mye folk, men de fleste kom landeveien. Det var bare en gjestebåt utenom Amica II ved kaia denne kvelden.

En flott morgen ble det også.

Vi tok en rask matbit før vi la kursen gjennom Brakstadsundet og innover i Fjorden igjen.

Vi hadde lyst på fisk, og det var fine forhold for å prøve fiskelykken, selv om det ble litt feil med sjøen på denne tiden av døgnet. Det var floa og sjøen hadde såvidt begynt å felle igjen.

Det ble imidlertid en fin torsk på oss og fiskemiddagen var sikret.

Rederen måtte selvfølgelig gjøre opp fisken. Arbeidfordelingen er viktig. Rederinnen fisker og rederen er den som får fiskeslo på fingrene.

Vi prøver å fiske litt mer og spiser lunch underveis før vi drar inn til Nufsfjorden for å legge oss for kvelden.

Kvelden tilbringes ombord med hver vår kabal, radio og litt lesestoff.

Fredag formiddag drar vi ut på en liten trimtur. Vi hadde desverre glemt kamera hjemme, så vi får klare oss med telefonbilder. Her ligger Amica II ved kai i Nufsfjord Havana, sammen med de hjemmehørende båtene Malin og Lovinda.

Vi klatret oss litt opp i høyden og fikk utsikt mot Nordsundet.

En av småbåthavnene i Briksillan.

Nordsundet bru.

Etter trimturen fikk vi besøk av havnesjefen i Nufsfjord Havanna med sambo og det ble kaffe og hyggelig prat ombord i Amica II, før vi kastet loss og satte kursen for Salsnes gjestehavn.

Vel fortøyd i Salsnes gjestehavn tar vi en tur opp på kroa og finner ut at det er årets første pubbkveld, så da får vi med oss enda en pubåpning.

Ikke akkurat solnedgang, men en dramatisk kveldshimmel i det mørket senker seg. Vi avslutter pubkvelden ganske tidlig og går tidlig til køys.

Lørdag morgen drar vi hjem for å tilbringe dagen sammen med lettmatrosen.

Lørdag kveld var vi i farta igjen og endte opp i Brikisillan. Her er det to småbåthavner, men ingen gjestehavn. Vi har imidlertid avtale om at vi kan legge til ved den ene havna og det benyttet vi oss av.

Det er dårlige nettforhold i Briksillan så da var det bare å finne fram boka. Heldigvis var det også rasioforhold, så vi var ikke helt uten underholdning.

Ute var det surt og kaldt, men inne fungerte den nye varmeren godt og temperaturen var behagelig.

1. påskedag var det først sen frokost, før vi begav oss ut på en liten rundtur. Vi satte kursen for havna på den andre siden av bukta.

Denne havna er også i privat eie og har plasser både i bås og longside.

Den ledige longside plassen her leier Jøa Kystlag for motorkutteren Straumingen. Vi leier plassen på helårs basis, men på sommeren befinner Straumingen seg i Brakstad Hamn, så denne plassen leies ut i sommerhalvåret. Meg bekjent har det ikke meldt seg noen interesserte ennå.

Briksillan er et gammelt ferjeleie og eieren har bygd brygge med den gamle ferjekaia som fundament/dørk.

Ved inspeksjon av plassen ble vi bedt ombord i skøyta hos havnesjefen og fikk servert te og kaker og hdde en hyggelig pratestund der det meste dreide seg om båter og båtliv.

Rett over bukta ser vi den havna der Amica II ligger til kai.

Tilbake ved båten igjen blir det grilling i snøbygene på kaia. Utover kvelden ble snøbygene bare tettere og tettere og vi bestemte oss for å dra hjem etter frokost mandag formiddag.

I hjemmehavna ble det middag ombord før vi samlet med oss sakene våre og gikk i land. Vinden bare økte på utover dagen og bygene kom tett, så det var egentlig godt å få fast grunn under beina igjen.

Ella og Geir