November er her og fryseren er oppfyllt av elgkjøtt etter årets jakt. Det er på tide å komme seg på sjøen igjen. Fredag morgen våknet vi til stiv kuling fra sørøst. Amicas dieseltanker var omtrent tomme og vi så ingen muliheter til å legge til ved dieselkaia på Seierstad. Vi besluttet derfor å vente med turen til lørdag.
Selv om det blåste friskt på lørdag også, hadde vi ingen problemer med å få fyllt opp tankene og komme oss i farta. Vi satte kursen innover Nordsundet, med Namsos som mål.
Første post på programmet var å få lunket på kaffekjelen.
Selv om det ble stillere jo lenger innover i fjorden vi kom, fikk vi oss noen skikkelige spruter på rutene. I fønvind og solskinn tørker saltvannet fort og gjør at sikten raskt blir dårligere.
I nærheten av spjøtneset/Vikan og været blir bare bedre og bedre. Her er det helt greit å stikke hodet opp av takluka for å ta bilder.
Vi nærmer oss Lokkarbrua og det er blitt riktig så idyllisk.
Fremme i Vestre Havn bli vi liggende like ved en kjenning og baatplassenmedlem. Vel fortøyd får vi kaffebesøk av 1. matrosen til Amica og rederen til Menja. Etterhvert dukker 1. matrosens sambo også opp og vi blir sittende å kose oss og prate helt til det er på tide å tenke på middagen.
Etter en rask tur på land for å proviantere, blir det servert nakkekoteletter og fløtepoteter mm. fra Amicas bysse. Kvelden blir tilbragt ombord med litt TV-titting mens vi nyter atmosfæren og følelsen av å være ombord igjen etter nesten en månd på land.
Ute har mørket senket seg over Rockebyen og det lyser fra Robrygga som ligger like ved havna og det er lys i vinduene på de fleste av rommene på Rockehotellet som speiler seg i sjøen.
Når vi våkner neste morgen er vi faktisk innfrosset. 😮
Vi tar oss god tid med frokosten og venter på at isen skal brekke opp, men til slutt må vi bare brøyte oss ut selv.
Selv om det ser ut som vi kunna ha gått på skøyter rett over indre havn og inn til sentrum, er ikke isen særlig tykk og vi kommer oss ut uten problemer.
Men her har det skjedd noe, det ser ut som vi blir nødt til å revurdere planene våre om et nytt repsett til talettpumpa. Vi blir nok nødt til å foreta en større investering :headbang:
På tur utover i fjorden igjen bestemmer vi oss for å inspisere den nye havna på Salsnes.
Egentlig ikke så enkelt å se noen innsegling her.
Etter å ha sett litt nærmere på stedet, finner vi imidlertid innseglingen. Her er det både sprengt, mudret og bygd molo, så terrenget er fullstendig forandret fra sist vi var her.
Innenfor er noen av kaiene kommet på plass, men det er ikke så enkelt å se hvor det skal komme noen gjestekai ennå. Egentlig skulle anlegget vært ferdig tidlig på sommeren, men det ser ut til å være noe forsinket, noe som vistnok er ganske vanlig i en byggeprosess……….
Etter inspeksjonen er det på tide med lunch og kaia i Kjelbotnet er et fint sted å innta pastasalat med pesto og hvitløksbrød.
I det mørket senker seg, siger Amica II stille inn på havna på Seierstad og forholdene er helt perfekte for rederen til å trene på sin nye rolle som dekksgutt og matros 😉
Ella og Geir
