I helga var det duket for kystlagets årlige tur til Nordøyan. Det var dugnad hver kveld i uka, for klargjøring og lasting av båten. Ettersom rederinnenikke var den ivrigste til å møte på dugnad, er det ikke så mange bilder derfra.

Tirsdag kveld var hun imidlertid på plass og tok et tak med støvsuging og vasking, mens karene tok litt utvendig vedlikehold for å gjøre skuta presentabel.

Lasten og turdeltakerne er om bord og etter å ha inntatt kveldsmaten er vi klare for avgang

Så er fortøyningene løsnet og 12 eventyrlystne kystlagsmedlemmer gleder seg til ei maritim helg

Godt folk har godt vær 🙂

Det kom imidlertid litt tungsjø rullende

Første stopp var ved Nord-Gjæslingan, der vi satte torskeruser. Rusene ble fylt med overskuddet av reker etter fjorårets pøbbsesong.  

Så er bruket i sjøen og vi kan fortsette turen.

Mannskapet nyter turen på dekk

Etter hvert forsvinner sola ned i havet

Ankomst Nordøyan

Vi får anvist plass og fortøyer ved fastkaia ved det gamle fiskemottaket

Så starter jobben med å losse lasten

Etter litt kranplunder er ATV’n på land  uten skade på hverken utstyr eller mannskap

Så litt håndarbeid. Dette hyttegulvet må vel komme i kategorien dekksplank etter turen på dekk over Folla

Så er første etappe av jobben unnagjort og vi kan nyte en tørsteslukker spandert av vår oppdragsgiver.  Materialene blir oppbevart inne på fiskebruket over natta, før vi skal frakte det videre neste dag

Før vi tar kveld, blir det en liten tur opp på haugen over fiskebruket for å se på utsikten. Havet er fremdeles ganske urolig og høylytt

Lysglimt fra Nordøyan fyr

Etter frokost på lørdag drar vi ut for å fiske agn, for å egne kveitevaden med. Selv om det ikke ble så mye fisk, ble det nok til agn og i tillegg litt til matfisk også.

Vi hadde med oss deltakere som hadde både kunnskap og erfaring i behandling av fisk og som var villig til å dele noe kunnskapen sin med oss – spennende

Rettferdig arbeidsfordeling

Noen fine matfisker ble det også

Mens noen kanskje ikke var fullt så anvendelig som matfisk

Slitsomt å være fisker, da er det godt å kunne ta en strekk på dekket mens vi setter kursen mot kveitefeltet

Så er vi kommet til en del bilder som dessverre ikke oppfører seg slik jeg vil. De ser riktig ut på på pc, men på nettbrett og telefon blir de liggende, delvis også stående på hodet. Jeg har ennå ikke funnet noen løsning på dette problemet, så de får bare bli slik til jeg klarer å finne ut av problemet.

(Nå har jeg muligens klart å fikse det, med «Bilder» i Windows 10. Bildene kommer i alle fall riktig vei på min iPad nå. Måtte lagre de på nytt og rotere dem på nytt i «Bilder», så å laste dem opp i biblioteket og sette dem inn i bloggen på nytt. De var tidligere redigert i «Office Picture Manager»)

Damene er klare til å egne kveitevad

Ikke så enkelt å få agnet til å sitte godt på kroken, Vi egner med en del småfisk, og noe medbragt sild og makrell

Kveitevaden forsvinner over ripa

Enkelte tar seg av matfisken, men andre holder kontakten med omverdenen   

Etter at vi er tilbake i Nordøyan starter jobben med å frakte materialene til oppdragsgiverens hytte/rorbu

En del håndarbeid ble det også

Da var det godt å komme tilbake til dekket bord

For en fantastisk servering – boknafisk fra Finnmarka tilberedt av en skikkelig ekspert. Vi la innpå i store mengder av godsakene og var egentlig stappmette da en eller annen plutselig kom til å tenke på at vi skulle jo på måseggkveld litt senere.

Etter hvert fyltes flytekaia opp med gjestebåter . Det var mange som kom for å få med seg måseggkvelden i det flotte vårværet.

Enkelte kom også med hurtigbåten som hadde lagt turen til Nordøyan i anledning måseggkvelden.

Gjengen på Straumingen samlet seg på dekket under teltet, mens vi ventet på at boknafisken skulle sige unna, slik at vi fikk plass for å smake på måseggene.

Og plass fikk vi, måsegg og Mackøl og Skreiakevitt var fin dessert etter boknafisken(Emils bilde)

En vakker solnedgang (Emils bilde)

Før vi tok kveld ble det en tur opp til bautaen for å se på den flotte utsikten og kveldshimmelen. Havet var betydelig roligere enn kvelden før.

Søndag morgen ble det en liten trimtur på moloen før frokost.

Jeg har alltid lurt på hvordan de klarte å bygge denne moloen i 1920-årene. Hvordan klarte de å flytte de enorme steinblokkene?

Fyret på Nordøyan ligger på ei øy for seg selv og en må i båt for å komme dit

Her ser vi hele bebyggelsen i Nordøyan og haugen med bautasteinen over de omkomne i forliset til hurtigruteskipet St. Svithun.

Trivelig å gå under fiskehjellene

Ingen tvil om hvem som holder til her

Så forlater vi Nordøyan for å dra fiskebruket vårt før vi setter kursen heimover

Utseglinga fra Nordøyan

Farvel – kanskje kommer vi tilbake neste år

Så er vi i gang med å dra kveitevaden som vi hadde stående like sør for Nordøyan

Dessverre ble det dårlig med kveite, men vi fikk likevel en del fisk, mest brosme. Det var ikke enkelt å få løs kveiteanglende som brosma hadde slukt

 

Et fint eksemplar, det blir nok steikt brosme på årets julebord i kystlaget.

Til slutt måtte vi bruke tang for å få løsnet anglene

 

Oi, her kommer det en fining

Flere måtte prøve å løfte på storfisken. Dessverre hadde vi ikke noen vekt, slik at vi fikk veid den

 

Prøver å kysse den, for å se om den egentlig var en prins……

Selvfølgelig må fisken gjøres opp

og da blir det litt mat på måkene også

Det var masse lever og rogn i storfisken, men rogna var nok gyteklar og ikke brukende til koking.

Spennende å få stå til rors på en gammel fiskekutter på Namdalskysten for en ung student fra Brussel, det blir nok noe å skryte av når en kommer hjem til storbyen

Så er torskerusene også oppdratt

og fiskestampene begynner å fylles opp

Ferskfisk til middag blir det også

Likevel blir det litt igjen til fordeling og noe fileteres og fryses for å gjemmes til årets julebord

Byssegjengen i aksjon, all ære til dem, vi hadde et fantastisk kosthold på turen        Så har vi hjemmehavna på Brakstad i sikte og vel fortøyd ved kaia ble det servert ferskfisk med tilbehør før vi mønstret av etter ei fantastisk helg på sjøen.

Ella
(med litt hjelp til fotografering fra Magne og Emil)

Mens rederen er ute på oljefeltet benytter rederinnen anledningen til å nyte sjølivet i kystlagssammenheng. Denne helga var det duket for kombinert frakte- og fisketur til fiskeværet Nordøyan sør for Vikna. Kystlaget hadde fått et frakteoppdrag med bygningsmaterialer til Nordøyan og da passet det godt å kombinere det med en medlemstur for å prøve fiskelykken, I tillegg skule et være til måseggkveld i Nordøyan på lørdag, så da var det duket for ei begivenhetsrik helg ytterst i havgapet.

Onsdag kveld kom materialene vi skulle frakte, de ble lastet ombord ved den gamle industrikaia i Brakstadsundet.

Det ble mange løft før alt var om bord.

Så er Straumingen lastet «til randen». Det ble jammen ikke mye dekksplass igjen å bevege seg på.

Fredag ettermiddag og provianten bæres om bord. Vi var 9 sjøulker som dro på tur.

Vi forlater Brakstad, mens vinden øker på utover ettermiddagen.

Her er det trangt om plassen når en skal bevege seg fram til bakken. Godt da at vi alle er så slanke og smidige. 😉

Det dukker opp vakre motiver, selv om været ikke er på sitt beste og sjøen huserer med oss.

I det mørket faller på er vi framme i fiskeværet Nordøyan litt slitne etter en ruskete tur. Krabbebestanden langs leia vår får nok noen gode dager fremover :puke:
Vel framme ble vi møtt av vertsfolket i Nordøyan, som tok mot fortøyningene og ønsket oss velkommen. Det ble en liten ankerdram og så kveldsmat, før vi inntok køyene.

Lørdag morgen våknet vi til vindfullt men flott vær og etter frokost dro vi i land for litt mosjon og sightseeing.

Utafor Nordøyan er det urent farvann og mange brott som kommer tydelig fram i urolig vær.

Bautaen som er reist til minne om de omkomne fra hurtigruteskipet St. Svitun som forliste utenfor Nordøyan i 1962.

Mot Ytter-Vikna. Vegetasjon er temmelig karrig og det som finnes av vekster kryper langs bakken.

Flere brott

De gamle husene i Nordøyan er vernet av riksantikvaren.

Det bygges nye hus på Nordøyan også, og lasten vår var materialer til en av de nye byggeprosjektene. Her er dørene åpnet og det er klart for lossing av lasten.

Alt ble lempet i land med håndmakt og alle som befant seg i nærheten ble engasjert for å hjelpe til.

Så er vi kvitt dekkslasten og etter en rask lunch drar vi ut for å fiske. Det var så urolig at vi satte kursen inn mot Tjønnsøyvågen for å finne litt roligere fiskesteder.

Kveitevaden egnes og settes ut.

Så er det snørefiske, eller bare kose seg i sola på dekket.

Jammen ble det et par fisker også. Vi fikk akkurat så mye at det ble stekt sei og hyse til middag.

Tilbake ved kaia i Nordøyan ble vi møtt av oppdragsgiveren vår med ei flaske champagne og vi skålte for vel utført oppdrag.

Bordet i rommet på Straumingen er dekket for middag.

Om kvelden var det måseggkveld i Nordøyan og det ble servert måsegg med tilbehør i flere av byggene, bl. a. i denne brygga. Selv om været ikke var det beste, var det godt oppmøte. Mange kom med hurtigbåten Follafjord, mens noen tøffinger sågar kom i egne småbåter.

Her ser vi litt sløve ut, kan årsaken være at vi har fått litt for mye frisk luft?

Kvelden ble avsluttet på fiskaheimen, der det ble servert øl og akevitt på vigslet grunn :drink: Måtte liksom se meg litt rundt for å se om de hadde fjernet Jesusbildene og salmebøkene :saint: Det ble en trivelig kveld i fantastiske omgivelser.

Frokost søndag morgen og like før oppbrudd.

Slik må en skikkelig fisker være kledd :smiley:

Farvel Nordøyan

Bruket fant vi igjen uten problemer.

En taretorsk ble hele fangsten.

Måkene følger like spente med som oss, som står på dekk og stirrer med i vannet mens vi venter på storkveita. Dessverre hadde vi ikke klart å lure den til å bite på. Vi får prøve igjen neste år, da har den blitt enda større

Hurtigbåten Follafjord på tur fra Sør-Gjæslingan inn Nærøysundet mot Rørvik.

På heimturen valgte vi å gå så mye innaskjærs som mulig. Her på tur gjennom Abelværsundet. Vi skal jo kose oss på tur også og hvem koser seg når en blir sjøsyk. På heimturen klarte alle å beholde mageinnholdet og koste seg selv om det gynget litt innimellom.

Oppdrettsflåte på slipen i Abelvær.

Så er vi tilbake på Brakstad etter en tur med mange fine opplevelser, Alle var fornøyde med turen, selv de som ble syke på turen til Nordøyan. I den flotte barske naturen og i godt selskap glemmer en fort ubehaget.
Ella

Også denne helga var værutsiktene ganske bra og 1. matrosen hadde invitert til familietur med MK Straumingen på lørdag. Vi fant ut at vi like godt kunne ta Amica II ut til Brakstad allerede på fredag kveld. Etter arbeidstid sneglet vi oss avgårde så sakte som det var mulig å få Yalmar til å gå med på. Med hjelp av litt motstraum klarte vi faktisk å bruke 2 timer på snaut 8 nm, noe som faktisk er ny rekord, selv for oss som liker oss best i sakte fart. Det er litt viktig å få turen til å vare lengst mulig, selv om en bare skal runde nærmeste nes.

Vinstille og vakkert i den blå timen

Det viste seg neste morgen at strømtilførselen til startmotoren ombord i Straumingen var noe mangelfull, så skipperen/maskinisten måtte bare slenge av seg genseren og gå løs på oppgaven med å reparere, før han kunne fyre opp maskinen. Arbeidforholdene er ikke helt optimale, når en må henge med bøyd hode over toalettet for å komme til strømkoblingene, men gutten fikset sakene og snart kunne han fyre igang caterpillaren.

Så er det bare å ta i mot gjestene, som er ankommet landveien.

Så er vi ut i åpen sjø og kan kose oss på dekket. Selv om det er en del tungsjø igjen etter sydvesten ute i havet, er det fine forhold, også for oss som har tatt på oss oppgaven med å holde liv i krabbebestanden på Namdalskysten :puke:


Karene koser seg med kaffekoppen og hyggelig prat frampå bakken.


Ved Abelvær finner vi oss en grunne der vi prøver fiskelykken.


Noen er så heldige å få fin fisk også….


mens andre er mer måteholden når det gjelder størrelsen på fangsten.

Vi fisker til vi har nok fisk til dagens middag, og mens kokka trakterer grytene, går vi inn til kai i Abelvær, for å kunne innta middagen i rolige former.

En som synes det er flott å kunne gå i land i barndommens rike. Vi som ikke er fullt så lokalkjent fikk servert artige historer fra oppveksten på Abelvær

Så er fiskesuppa servert og selvfølgelig smakte den ekstra godt med selvfisket fisk.


På tide å sette kursen heimover igjen – Steinan forut


Litt grått, litt vind fra nordvest og litt tungsjø som bryter på Gauven, men alt i alt en fin septemberdag på sjøen.

Vi mønstrer på Amica II igjen, men synes det er litt urolig ved kaia på Brakstad, så vi forflytter oss litt nord-østover til Fosnesvågen. Der er vi i ly for alle vestlige vinder og vi får en rolig kveld ved gjestekaia. Etter så mye frisk luft på en dag, blir det ikke så sent før øyelokkene begynner å bli tunge og det er best å finne køya.

Nydelig søndagsmorgen i Fosnesvågen. Nesten 20 gr i midten av september, skal en ikke klage på. I løpet av natta var vinden snudd på sørøst og utover formiddagen ble den stadig friskere.


På heimturen fikk vi vaska oss litt, men med denne vindretningen blir det bare litt vindbåre og vi hadde den rett mot oss hele heimturen, så det var bare moro.

Nå venter noen uker med landligge igjen og hvem vet kanskje var dette den siste båthelga vår i år……………

Ella