Etter en tur innom heimen for blant annet klesvask og proviantering er vi klare for ny tur på sjøen. Torsdag og fredag melder det godt vær, så på onsdag kveld sover vi i båten for å være klare til å dr ut på torsdag formiddag.

Utsikt fra havna mot nye Rørvik kirke

På tur inn i Karstenøysundet og sjøen ligger speilblank

Vi tar en liten runde mellom øyene på sørsiden av Ytre Vikna. Her fra Langøya, der min far vokste opp. Huset han bodde i er borte, men det lå rett ovenfor de fritidsboligene som ligger der nå.

Wandsøyvågen. Der har det vært fiskemottak om vintrene helt til for et par år siden.

Vi tar kvelden i Tjørnsøyvågen, ei lun havn vi ofte stikker innom når vi er på båttur i Viknaskjærgården. De har et par gjesteplasser. Vi har alltid funnet plass der, så det er nok ikke så stor rift om gjesteplassene. Vi trives godt der og kommer gjerne tilbake.

Det var meldt ganske mye vind og litt regn på lørdag, så vi bestemte oss for å ta turen gjennom langsundet og tilbake mot Nærøysundet igjen på Fredag.

Fredagskvelden ble tilbragt på Eidshaug, stille og rolig foran TV-skjermen

Lørdag regnet og blåste det litt på morgenen og formiddagen, men på ettermiddagen ble det forhold for å ta en liten topptur. Turen gikk til Middagsfjellet, like ovenfor havna på Eidshaug.

Søndag var det grått og vindstille og vi satte kursen utover mot Ytre Vikan igjen. Denne gangen på nordsiden av Vikna. Vi endte opp i Borgan. Ei ganske stor øy med med i overkant av 20 fastboende. De har ferjeforbindelse fra Ramstadlandet på Ytre Vikna.

Etter å ha spist oss mett på bacalao fra Rema var det på tide med litt trim. Øyas høyeste punkt er Lyngstuva på rundt 90 meter over havet, med flott utsikt både mot bebyggelsen og ut mot havet. Det var imidlertid litt grått, så det var litt vanskelig å skille de forskjellige øyene fra hverandre. Det er imidlertid flere hundre øyer på utsiden av Borgen, så det er mange å velge mellom. Flere av dem har bebyggelse, men ingen fastboende.

En flott utsikt fra moloen i Borgan på kvelden

Overaskende nok dukket denne karen opp på øya ovenfor havna. Faktisk observerte jeg elg 3 ganger i løpet av oppholdet i Borgan.

Denne karen var det mer forventet å møte på. En oter som har vært på fisketur og mesker seg med en torsk som var lenger enn oteren selv. Jeg sto på kaia og så på den og hørte at det knastret når den beit i fisken, så jeg var ikke mange meter unna. Oteren la i det hele tatt ikke merke til meg, den var alt for opptatt med byttet sitt.

Mandag fortsatte vi videre til Valøya., bare en halv times seilas fra Borgan, i sakte fart.

Også her ble det en liten topptur. Værmeldingen varslet regn, men det ble heldigvis oppholds og ganske klart, så siken fra toppen var god.

Valøya er heller ikke særlig tett befolket. Valøya er en del av Ytre Vikna.

Valøytind er litt høyere enn Lyngstuva og også her er det en fantastisk utsikt utover øyriket utenfor Vikna.

Rederen på toppen

Kveldssol i Valøya

Tirsdag forlater vi Valøya for å begi oss heimover. Her er vi på tur ut Valøykjeften.

Det var ikke tett mellom båtene, men det var da flere enn oss som hadde driste seg utpå.

Vi så havørn på nesten hver en holme, så den arten er i alle fall ikke utrydningstruet i våre områder.

Utsikt mot Nordøyan med fyret på toppen av holmen.

Først passerte vi imidlertid Skjærværet. I den lille bua der tilbragte jeg en vinter i barndommen, da min mor var kokk under vinterfisket. I den lille røde bua med to vinduer mot sjøen sov det 10 mennesker fordelt på to båtlag. Jeg husker ikke så veldig mye av oppholdet, men for noen år siden fikk jeg min mor til å fortelle litt om denne vinteren. Jeg skrev det ned i et tidligere blogginnlegg, fordi jeg gjerne ville huske historien og kanskje mine etterkommere også kan forbinde stedet med pikenavnet og opphavet mitt.

Ankomst Nordøyan

Ikke så ofte at bygningene i det gamle fiskeværet Nordøyan kan speile seg i havet. Her er det nesten aldri vindstille. Vi gikk ikke i land, men slo av en prat med karene som hadde dugnad på kaia, før vi fortsatte videre.

Hekkbølgene indikerer at farten er svært lav.

Når vi ferdes mellom øyene utenfor Vikna, må papirkartet være fremme, ellers er det lett å gå i surr og kjøre seg fast. Her er det skjær og grunner over alt.

Gåsværet

Bondøya

Tjeldsøya

Fremdeles flatt hav.

Karstenøya

Så setter vi kursen innover mot Nærøysundet og hjemmehavna på Rørvik, men kommende helg er det varlet et par dager med godvær igjen, selv om sommeren er over og temperaturen viser at det er høst.