Månedlige arkiver: juli 2007

1. ferieuke snart over

Da er første uka av ferien snart over og vi er hjemmom en tur, slik at ikke ungdommene skal glemme at de har foreldre. Den første ferieuka har vært preget av dårlig vær og influensa, men hele uka er likevel tilbragt ombord i Amica, det meste av tiden ved kai i Rørvik gjestehavn. Ettersom Amica befant seg på Rørvik i lillebror Trond Haralds varetekt da ferien vår startet var en venn så snill og skysset oss og flyttelasset vårt over Folla til Abelvær sist lørdag. Der ventet Trond Harald og sambo med Amica. Skal si det var godt å se henne igjen, og komme ombord i egen skute. Lørdag og søndag var været ganske bra, men vi hadde endel shopping å gjøre på Rørvik på mandag (nye batterier, festestag til gummibåten, nye fortøyningstau m.m.) slik at vi ble liggende ved kai til mandag og da ble jeg utslått av influensa, tirsdag, ble været betydelig dårligere, så det var uaktuelt å dra på tur. I dag har det vært nordvest vind og regnbyger, men såpass rolig at vi fant ut at vi skulle ta en tur hjemmom for å treffe ungdommene.
Ella

Trøndelagsstevnet 2007 – tur med M/K Straumingen

Torsdag 5. juli la vi fra kai ved Brakstad havn med kutteren Straumingen med kurs for Trøndelagsstevnet 2007 i Forbundet kysten i fiskeværet Sula utenfor Frøya i Sør-Trøndelag.

 

 

Det var et aldeles nydelig sommervær, da vi startet turen kl. 22.00. Vi var 6 personer ombord på turen fra Jøa, 4 glade gutter (menn) og to flotte damer. Vi satte kursen rett utover Folla. Det var kjempeflott å kunne sitte lettkledd på dekket å nyte solnedgangen og sommernatta, bare omgitt av speilblankt hav. Første stopp på turen var Bessaker der vi hadde avtale om bunkring av diesel kl 09.00 neste morgen. Vi klappa til kai i Bessaker kl. 03.00.

 

Fredag morgen våknet vi til en strålende morgen, og fikk servert en solid frokost av kokken. Vi startet bunkringen til avtalt tid, og etter hvert fant ca. 4000 l diesel veien ned i de to tankene under dekket på Straumingen. Vi hadde imidlertid ikke tid til noe latmannsliv og måtte haste videre for et frakteoppdrag vi hadde påtatt oss. Vi skulle frakte ca. 6 tonn med kjetting fra Stokksundet skipsopphoggeri til Jøa. Kjettingen skal brukes til fortøyningene til den nye gjestekaia på Seierstad. I Stokksundet havner gamle stålbåter til opphogging.

 

 

Jammen rart å se alle de før så stolte skipene ligge der å vente på sin siste reis, for så å ende opp i en ganske så liten haug av små stålbiter.

 

 

Kjettingen var ankerkjetting fra noen av de opphugde skipene. Lastinga ble utført ved hjelp av en stor maskin med en lang arm og en stor grabb som så ut som ei kongro. Den løftet først ombord to beholdere med kjetting, hver på ca 2 tonn, den siste konteineren fikk vi imidlertid ikke plass for i lasterommet, så den ble veltet på kaia og kjettingen løftet ombord med grabben.

 

Med en solid ballast i rommet satte vi så kursen mot Sula. Før det bars ut i åpent hav igjen fikk vi servert varm lunch. Det var så absolutt ingenting å si på forpleiningen under turen, det var varm mat til absolutt alle måltider. Kl 21.00 kunne vi klappe til kai i fiskeværet Sula. Etter ankomst ble det servert nysaltet torsk med poteter og stekt flesk ombord før vi tok stedet (og puben) i besittelse.

 

 

Ankomst Sula

 

 

Her ligger gammelbåtene på rekke og rad

 

 

Sula by night

 

Sula er et øysamfunn i Frøya kommune og har i dag har ca. 40 fastboende. På det meste opp bodde det opp mot 700 mennesker på Sula i flg. en eldre fortellervillig utflytta innbygger. Mange av de tidligere innbyggerne har beholdt og vedlikeholdt husene sine og benytter dem som sommerboliger. Stedet fremstår som en perle med velstelte små hvite hus og smale grusveger. Stedet fikk ferjeforbindelse for ca. 1 år siden, og i dag står det biler utenfor mange av husene, selv om vegene egentlig er alt for smale for biltrafikk.

 
Selv om det ble lyse morgen før vi køya på ankomstdagen, våkna vi friske og opplagte til egg og bacon m.m. på lørdag morgen. Værgudene var i godlage denne dagen også.

 

 

Etter å ha besøkt de to butikkene på stedet for å komplettere proviantlageret og tilfredsstille nysjerrigheten vår, ladet skipperen kanonen med krutt og hvetemel og fyrte av et skudd for å fortelle alle tilstedeværene båter at det var på tide å kaste loss og klargjøre seilene for regatta. Straumingen fikk det ærefulle vervet å være dommerbåt. Selv om det var litt sparsomt med vind, ble regattaen gjennomført i fin stil.

 

 

Det var knivskarp konkurranse, og noen tydde til å med til ureglementerte knep som førte til diskvalifikasjon. Skal si de ble behørig påminnet sin manglende kryssing av mållinja, resten av stevnet. Etter konkurransen ymtet vi frampå om dopingkontroll, men der ble vi nedstemt. Vinner av regattaen ble Åfjordsvengbåten Hildring fra Ørlandet.

 

Senere på dagen var det omvisning på Sula fyr og på rakvedmuseet.

 

 

Det har vært fyr på Sula siden 1793, det nåværende fyret ble automatisert i 1974.

 

 

Skal si det var litt av en opplevelse å få komme inn i naustet til pensjonisten som hadde samlet rak rundt øyene utenfor Frøya i hele sitt liv. Han fortalte levende om alt han hadde funnet gjennom årene og mange gode historier hadde han også på lager.

 

På kvelden var det festmiddag med bacalao på Terna pub. De siste fikk nok med seg soloppgangen før de inntok køya. Mannskapet på Straumingen og Siglurd fra Jøa var nok definitivt med på å holde stemningen oppe med gitarspill og allsang. Noen tok til og med en dans på flytebrygga.

 

Søndag morgen var det tid for å sette kursen hjemover igjen. Selv om undertegnede ikke våknet ved utror, så forlot Straumingen Sula kl 09.30, bare en halv time etter skjema. Også denne dagen seilte vi hele dagen i solskinn og godvær. ”Godt folk har godt vær”. Turens første stopp var i fiskeværet Halten.

 

 

Der ble vi ønsket velkommen av en representant for ”Haltens venner”. Halten ligger ca. 3 mil utenfor Fosenhalvøya og er i dag fraflytta. Likevel er stedet velstelt og har ei flott havn innenfor moloen.

 

 

Fyret var også nymalt og flott, selv om det må være temmelig værhardt der når storhavet bryter i vinterstormene. Halten var virkelig verd et besøk. Vi traff noen hyggelige mennesker som satt utenfor sommerhusene sine og hadde tid til å slå av en prat, når vi passerte på vår lille rusletur.

 

 

Skipperen har fritørn

 

Neste stopp var Vingsand, der vi skulle hente et garnspill som skal monteres om bord i Straumingen. Så gikk turen ut Buholmråsa og videre inn gjennom Flatangerleia og heim til Brakstad.

 

 

På tur over Folla passerte hurtigruta i solnedgangen.

 

Korteste avstand fra Jøa til Sula er ca. 90 nautiske mil, men vi tok nok en del omveier, så turen ble nok opp mot 200 nautiske mil for vårt vedkommende. Alt i alt en opplevelsesrik tur der Trøndelagskysten viste fram sin absolutt beste side.

 

Ella

Da er Amica på sjøen for egen maskin igjen

Hadde nettopp en oppløftende samtale med min bror, som kunne fortelle at Amica nå er orden igjen. Som den eminente mekanikeren han er, klarte han selvfølgelig å reparere den delen som var gått i stykker, slik at det ikke ble nødvendig å bestille deler. Hva skulle vi gjort uten ham? Skal si jeg gleder meg til å fortelle rederen den gode nyheten litt senere i kveld.

Amica blir imidlertid liggende på Rørvik et par uker nå, for jeg er litt for bleik til å ta henne hjem alene. Dessuten skal jeg til Sula på trøndelagsstevne med kutteren Straumingen til helga, så da kan like godt broderen få låne Amica.
God tur
og takk nok en gang.
Ella