Dagen opprandt med skyfri himmel og sørøstlig bris Jeg bestemte meg for at det var på tide med et lite besøk ombord i Amica II. Tok først bilen til Seierstad, hvor jeg startet opp Mikunyen. Da jeg satte nesen ned i motorrommet for å slå på startatteriet, gløttet jeg bort på Hjalmar, som hadde kastet av seg «dyna» (den isolerte motorkassen) for å kunne nyte godt av varmen fra frostvakta nede i motorrommet. Jeg oppdaget noen dråper av ett eller annet vått nede i bunnen og da husket jeg plutselig at rederen hadde nevnt noe om en liten lekkasje som han ikke hadde fått sett på før han dro på jobb. Ja, ja, så ble det ingen varmkjøring på Hjalmar i dag da, får vel ta en liten prat med rederen, før jeg tar sjansen på å starte opp. Fikk også brakt ombord en del av skaffetøyet, som hadde vært hjemme til vasking. Blir litt mye frakting frem og tilbake når en ikke har vann ombord, selv om vi prøver å bruke mye engangs.

Hadde egentlig tenkt å tømme avfukterbollene vi har stående ombord, men merkelig nok var det ikke en dråpe i noen av dem. Litt merkelig synes jeg. Selv om vi har litt varme stående på, så skulle en tro at det fantes litt fuktighet ombord. Noen som har noen forklaring på dette? Det kjennes jo egentlig tørt og fint ut ombord, men båten ligger jo tross alt på sjøen.

Jeg lot Mikunyen gå, og tok meg en runde på kaia før jeg dro hjem igjen.

Flesa fra Namsos lå ved gjestekai. Rederparet er ivrige båtfolk som bruker båten hele året. De fisker mye og koser seg på sjøen.

Flesa forlot Seierstad

og en fiskebåt kom inn for dieselfylling.

Jeg dro hjem med bilen og tok beina fatt, så fikk jeg meg en fin trimtur også, da jeg dro ombord igjen for å slokke Mikunyen og låse skuta.

Da jeg kom hjem var det kommet pakke fra Viksund med nye rister til luftinntakene til motoren. Arbeidstokken på Viksund er permitert og aktiviteten i firma står stille, men likevel var de raske til å svare på vår e-post med forespørsel om slike rister og de tok seg bryet med å sende oss det vi ville ha. God sevice synes jeg.

Ella

Det er på tide å tenke på vårens oppgraderinger i Amica II. I den anledning ankom en spennende pakke fra Maritim i dag.

Ting som planlegges gjennomført i løpet av våren er:

Ny lensepumpe m/nivåbryter
Ny septiktank med pumpe
Lapping av sår og skrammer
Pakken inneholdt også ei ny pumpe for oljeskift.

I tillegg har rederinnen gitt etter for presset og gått med på at det skal intalleres titteskap ombord.

Dessuten har vi nok en storjobb med rubbing og polering foran oss. Utallige lag med bunnsmøring skulle også vært pusset ned, men vi kan jo ikke ta mer enn at vi får Amica II klar til sommersesongen starter.

Nå gjenstår bare å få tilpasset båtvogna, slik at vi er ferdige til å få skuta på land, når våren begynner å nærme seg og landvindskulingen stilner.

Ella

Vinden rusker i husveggene her på Namdalskysten. Vind fra sørøst er ikke den vinden som skaper de største bølgene ute i havet, men i båthavna vår er denne vindretningen litt ugunstig.

Amica II så imidlertid ikke ut til å ha noen fare, det ser ut som fortøyningene holder selv om det gynger godt.

Seilbåten som ligger noen plasser bortenfor oss så derimot ut til å ha vært litt ute av posisjon. Den hadde slått inn i kaia med bauen, heldigvis hadde noen oppdaget det og lagt på nye fortøyningstau. Det så ikke ut til at båten hadde fått noen skader, men det var tydelige merker i kaia etter båten.

Det gjelder å være godt fendret. Her Straumingen ved kai på Seierstad, utstyrt med 10 store fendere.

Etter å ha forvisset oss om at båten lå trygt, tok vi en tur til Rakkavika fiskeplass og tursti. Et flott naturområde tilrettelagt for friluftsliv for alle, også de som har bevegelsesproblemer.

Det ser heldigvis ut som anlegget holder stand mot naturkreftene denne vinteren. Forrige vinter tok havet med seg stien og fiskeplassen og alt måtte bygges opp igjen, litt kraftigere dimmensjonert denne gangen.

Et populært utfluktssted for skoleklasser, foreninger og enkeltpersoner, utstyrt med gapahuker, griller og sitteplasser flere steder.

Ureint hav, grunner og skjær kommer tydelig fram, selv om havet egentlig er ganske rolig i dag, bare litt vindbårer.

Rederinnen strever med å holde seg på «den smale sti» i vindrossene.

Ella