Tiden er inne for den årlige skreifestivalen i kystbyen Rørvik. Dette prøver vi å få med oss hvert år, såfremt rederen har fri fra jobb. Ettersom Amica II fremdeles står på land, er vi nød til å ta oss dit på hjul. Rederinnen er oppvokst på Rørvik og vi har derfor familie vi kan trenge oss på for å få låne seng og tak over hodet.

Fredag kveld var det vandreteater, der vi vandret rundt i gatene og bivånet forskjellige scener fra Rørvik på starten av forrige århundre. Ganske stemningsfullt når biltrafikken blir stengt av, elektriske lys blir slukket og vi kan gå rundt i lyset fra fakler og få små glimt av hverdagslivet i tettstedet Rørvik, der det meste dreier seg om fiske og hva det betydde for samfunnet.

Lørdag ble det først en liten inspeksjon av Amica II.

Skjelloppdrettet ser ut til å være i god forfatning.

Dog ikke så frodig som naboens

Rederen sjekker at propellen sitter som den skal.

Hos redningsselskapet var det åpen båt ombord i Harald V, så da måtte vi selvfølgelig avlegge dem et besøk.

Ikke noe å si på utstyret ombord hos dem, nei. Varmesøkende kamera i alle retninger, som fanger opp alt som avgir varme. Den minste bevegelse kan ses på flere store skjermer ombord, godt å vite om en skulle trenge dem en gang.

Formiddagskafen ble inntatt på Rørvik rorbuer, mens kveldens middag bestående av et skikkelig skreimåltid ble inntatt på Kysthotellet. De serverte både skrei med lever og rogn og bacalao. Selvfølgelig var det skreiakevit og øl til. Kvelden ble avsluttet sammen med venner som deler vår stooore interresse for båt og båtliv, så da ble det selvfølgelig masse hyggelig båtprat.

Søndagen startet med et lite familiebesøk, før vi entret Heimbrygga der Folla kystlag serverte bacalao. Bare synd vi måtte drikke vann til, med tanke på heimturen senere på kvelden.

Ella