Mandag morgen stod vi opp like etter «hanegal», før vinden hadde fått overta dagens værbilde. Allerede kl 07.00 kastet vi loss på Tonnes og valgte å sette kursen litt nordover.
Passering Vikingen med polarsirkelmerket. Ettersom dette ikke var vår første passering, ble det ikke noen dåp ombord.
Vi seilte inn Melfjorden og videre inn i fjordarmen Nordfjorden. Et stykke innover i fjorden begynte vi å ane at vi hadde en flott naturopplevelse i vente.
Helt inne i fjordbunnen kunne vi se Svartisen over oss.
Det var fristende å begi seg ut med jolla for å utforske omgivelsene nærmere. I tillegg måtte vi jo prøve fiskelykken.
Rundt oss var det både fisk og fugler.
Da vi kom inn var det noen skyer og tåkedotter oppe i fjellene.
Etterhver forsvant alle skyene og vi fikk utrolig flott opplevelse med den knallblåe himmelen, isblå sjø, breen over oss, bratte fjellsider og fosser som kastet seg ned over fjellsidene.
Naturens egen katedral.
Rederinnen tar en pause i fiskingen etter å ha fått to fine makreller. Litt Mackøl gjør godt i varmen.
Moderskipet fikk seile sin egen sjø. Vi lå inne i fjorden og drev hele dagen, båten flyttet seg nesten ikke, selv om vi hadde hverken anker eller dregg ute.
Rett som det var dukket det hoder opp av sjøen rundt oss, men selene er utrolig vanskelige å ta bilde av, for de er så raske til å dukke og en vet aldri hvor de dukker opp neste gang.
Egentlig helt utrolig at ikke denne fjorden var full av båter, når nordavinden pep rundt ørene ute i havgapet. Inne i Nordfjorden hadde vi over 20 gr. og helt vindstille. Vil herved rekke en takk til en forhenværende kollega, fra Rødøy, som anbefalte oss å ta denne avstikkeren. Vi hadde en kjempeflott naturopplevelse.
I kveldingen kom det en liten vindtrekk inn gjennom fjorden og vi bestemte oss for å finne oss en ankringsplass for kvelden.
Vi fant en flott lagune litt lenger ute i fjorden, som vi delte med en tysk seilbåt. Her ville vi få en stille og rolig natt, trodde vi…….
Det siste bilde som ble tatt før vi inntok rederlugaren. Sola skinte fremdeles på fjelltoppene og det gjorde den nok hele natten.
Rundt kl 04.00 på natta våknet vi med et forferdelig leven og båten danset rundt ankeret. Fjelltoppene rundt oss passerte i en rundans og vinden rusket i båt og kalesje. Det kom noen voldsomme kastevinder nedover fjellsidene og det tok ikke så lang tid før ankeret vårt slapp. Vi klarte å få nytt ankerfeste, men ved 06.00-tiden fant vi det best å forlate stedet. Det viste seg at vinden var egenlig ikke så ille andre steder enn inne i vår «lune» lagune. Dette hadde nok noe med de høye fjellene å gjøre.
Vel ute av fjorden fikk vi igjen mobildekning og det kom en sms fra båtvenner fra hjemlig trakter om at de lå på Nesna. Samtidig som vi inntok frokosten satte vi derfor kursen tilbake til Nesna. Der ligger vi nå sammen med tre andre båter fra Jøa/Namsos.
Ella og Geir