Utbytte av høstens elgjakt er vel forvart i fryseren og rederiet Amica er mer enn klar for nye turer på fjorden. Det er imidlertid ikke bare Amica som er blitt forsømt den siste tiden. Familien har også fått sparsomt med oppmerksomhet, så da ble løsningen å dra på familiebesøk med båt.Været ved avgang var helt upåklagelig.

Vel framme i Namsos ble det middag for familien om bord i Amica II. Litt kos med barenebarna ble det også, før det var sengetid for de minste.

1. lettmatros og bestefar kikker på båter, like ivrige begge to

Så drar ungdommene heim for å legge lettmatrosene, mens gamlingene drar på en liten trimtur

Så er de gamle kommet seg opp på toppen av byfjellet Klompen i Namsos. Det er tilrettelagt med asfaltert vei helt opp og dersom en «gunner» på litt er det mulig å få fart på blodpumpa på oppturen. Vel oppe blir en velsignet med en flott utsikt over byen, fjorden og elven.

Det er en nydelig stille kveld med en liten nymåne.

I år er det også kommet opp en liten utsiktshytte på toppen. I november måned er den opplyst med rosa lys for å minne oss om brystkreftsaken.

Inne i hytta er alt opplyst i rosa. Vi passet selvfølgelig på å få navnene våre i trimboka

Utsikt mot utløpet av elva Namsen og den gamle NamsenbruaNede i byen igjen kan vi tydelig se den rosa opplyste hytta på toppen av fjellet Det er blitt lørdag og bestemor og 1. matrosen koser seg i sandkassa

mens bestefar underviser matrosen og sambo i bruk av malingssprøyte. En må jo ha litt nytte av at en har en far som er maler av profesjon. De har nok noen timer foran seg med både malingsprøyta og annet verktøy før den nye residensen er innflyttingsklar. Leiligheten i 1. etasje er på det nærmeste ferdig, mens hovedetasjen fremdeles er på nedrivingsstadiet.

I kveldinga mønstret vi på Amica II og begav oss utover i fjorden igjen

På tur ut Lauvøyfjorden med Faksdal som mål. Like etter at sola har forsvunnet blir det noen nydelige farger i horisonten.

På Faksdal hadde vi avtale med Lillian om å treffes for å gå på pub. Det viste seg imidlertid at puben allerede var overfylt da vi kom, så vi tuslet ned i båtene igjen. Det var litt urolig ved kaia med vind fra sørøst. Vi ble imidlertid sittende ombord og avsluttet kvelden med nattmat om bord i Amica II før vi gjorde oss klare for natta. Det ble bare mer og mer rykking i fortøyningene og vi var stadig ute og justerte og satte på nye tamper. Til slutt ble vi i Amica II enige om å løse tampene og finne oss et roligere sted for natten. Om bord i Lillian var det allerede mørkt, så vi sendte bare en sms om at vi forlot stedet. I mørkret basket vi oss innover i fjorden igjen og endte opp i Kjelbotnet. Egentlig er det fint å prøve seg litt på mørkekjøring, når en har både radar og kartplotter og været ikke er alt for ille. Inne i Seierstadfjorden var det helt vindstille og vi fikk ei rolig natt ved kaia i Kjelbotnet. Søndag morgen tikket det inn en sms fra Lillian om at de hadde måttet forlate kaia på Faksdal et par timer etter oss. Vinden hadde økt på utover natta og de hadde nok en litt mer baskete tur innover enn oss. De endte opp på Seierstad, bare 10 minutters kjøring unna oss. Vi ble enige om at de også skulle komme til Kjelbotnet, slik at vi kunne ha felles frokost.

Etter frokost ble det en tur på land for å se på fasilitetene der

Kjelbotnet er egentlig et kommunalt leirskolested, men dessverre sjelden i bruk. Huset er tilgjengelig til leie for hvem som helst og har tilgang både fra sjøsiden og landsiden. Huset har overnattingsplasser til ca 10 personer. Kaia er dessverre i dårlig forfatning og en er avhengig av småbåt for å komme i land.

Opprinnelig var dette et gammelt småbruk og det finnes enda reklinger fra en svunnen tid. Her er det like før vaflene er klare 🙂

Dette ser ut til å være av nyere dato, men jeg er ikke sikker på hva det er. Det ser ut som en brønn, men så vidt jeg vet tas vannet i hytta fra elva like ved. 

Turen er over og skipper og skipperinne av Lillian er på tur tilbake til moderskipet

Lillian har litt problemer med dieselvarmeren og produserer en masse røyk, men etter å ha googlet problemet en stund klarte visst karene å finne en løsning. Etter en sen formiddagskaffe, forlot Lillian oss og satte kursen mot sin hjemmehavn på Rørvik. Dette var deres siste båttur denne sesongen, så da får de god tid til å få skikk på dieselvarmeren før de tar fatt på neste sesong.

Amica II ble liggende i Kjelbotnet til solnedgang og det var tid for å krysse fjorden og finne båsen sin på Seierstad. Midt i bildet skimter vi Nordsundet bru.

Vi krysser fingrene for at det blir forhold for båttur neste helg også, men da er nok båtsesongen over for vårt vedkommende også. Amica II skal imidlertid ligge på sjøen og det er ikke umulig at det kan ble et par båthelger i løpet av vinteren også.

Ella