Søndag morgen var det et tynt skydekke og litt vind fra sørøst da vi sto opp.

Rederen har våknet

Vi inntok frokosten før vi kastet loss og forlot Borgan. Neste mål på turen var Skjærværet.

Vi gikk innaskjærs hele veien og passerte sundet mellom Valøy og Lille Valøy. Yttersida av Vikna har på tusenvis av skjær, så det gjelder å følge med på kartet og ta det rolig.

Ved ankomst Skjærværet var sola kommet fram og øya viste seg fra sin beste side. For rederinnen ble gjensynet med Skjærværet en litt spesiell opplevelse. Her tilbrakte jeg en vinter i min barndom. Herfra hadde jeg mitt pikenavn. Min bestefar bodde her i sin barndom. Jeg har vært her en gang før etter at jeg ble voksen. Heldigvis traff vi et par karer som kunne fortelle oss litt om øya i dag.

Rederinnen prøver å se om hun kjenner se igjen i «Boillerbua». Her bodde vi ti mennesker sammen i flere måneder.

Fiskarheimen som var nærmeste nabo

Noen har brukt sine kunstneriske evner.

Utsikt mot havet og Nordøyan

Amica ved kai i Skjærværet, husene vi skimter i bakgrunnen er i Vandsøyvågen.

Tilbake til den karrige vegitasjonen. Denne grana hadde nok egnet seg dårlig som juletre.

Farvel til Skjærværet

Min vinter i Skjærværet.

Under vinterfiske i Viknaøyene vinteren 1962 var min mor kokk i Skjærværet og jeg var der sammen med henne. Jeg var ca. 4 år den vinteren. Denne vinteren var voldsomt snørik i Viknamålestokk, det var så mye snø at vi ikke klarte å bevege oss utenfor de opptråkkede stiene og hadde derfor ikke mulighet til å farte rundt på den øya vi befant oss på. Bua min mor var kokk i gikk under navnet Boillerbua (jeg vil tro at det ville være Buldrebua på bokmål). Jeg har litt vanskelig for å anslå størrelsen på bua, men jeg vil tro at den alt i alt hadde ei grunnflate på 20 m². Den hadde et oppholdsrom og en gang der vi kom inn, i tillegg var det hems. I denne bua bodde det 8 fiskere, pluss min mor og meg. Fiskerne tilhørte to forskjellige båtlag. Min bestefars båt, Breisund hadde 5 mann, min bestefar, min far, Joel, Einar og Odd Valø. Den andre båten tilhørte Magne Fjukstad og han hadde 2 mann med seg. I bua var det to forskjellige bordlag. Vi hadde bordet vårt opp mot haugen, mens den andre båten hadde bordet sitt ned mot sjøen. Min mor har fortalt et jeg etter hvert byttet bordlag og valgte å sitte ved Magne Fjukstads bord, antagelig fikk jeg litt mer oppmerksomhet der, enn sammen med min egen familie. Ofte kunne det sitte 2-3 menn å bøte (lappe) garn inne i bua samtidig som min mor laget mat der. Alle 8 fiskerne, min mor og jeg sov alle sammen i samme rommet oppe på hemsen. Mitt største tidsfordriv denne vinteren var å hoppe på noe vi kalt russytyske. Dette var ei stor svart gummiblåse som min far hadde funnet på rak. Egentlig var det ei russisk garnblåse og den var laget av svart gummi med et slags gult tøytrekk utenpå. Når dette trekket ble tatt av ble dette verdens finest hoppeblåse.

En av de nærmeste bygningene var fiskarheimen. Bestyrerinnen der het Haldis Valø, hun hadde også med seg ei lita jente, slik at jeg var ikke helt alene som barn der.

Jeg husker ikke så veldig mye av oppholdet, men jeg husker at jeg lå oppe på hemsen om kveldene og kikket ned gjennom en åpning i gulvet på min mor som stekte vafler til karene på vedkomfyren. Jeg fikk overlevert vafler opp gjennom kikkhullet mitt. Hullet var egentlig for at varmen skulle slippe opp på hemsen.

Fra Skjærværet dro vi videre til Nordøyan, en av de mer kjente fiskeværene utafor Vikna.

Også her gikk vi i land for å se oss om. Her er vi på moloen mot sør.

Jammen kunne de bygge moloer i 1920 åra også, ikke vet jeg hvordan de klarte dette, men den er solid og det trengs når Folla står på.

Nordøyan er i dag i drift som turiststed og har vel også hatt fiskemottak under vinterfiske de siste årene.

Nordøyan har dessuten fyr.

Det var på skjæret Oksen like sørvest for Nordøyan at hurtigruteskipet Sanct. Svithun forliste i 1962 og 41 mennesker omkom.

Bautaen til minne om de omkomne.

Etter en rask lunch forlot vi Nordøyan og startet på heimturen. Det var begynt å blåse litt, så vi satte først kursen litt innover igjen og passerte i rask rekkefølge Benna

Gåsværet

Bondøya

Grinna Fyr, krysset Nærøysundet

gjennom Oterholmsundet og rett heim til Brakstad, der vi inntok middagen. Denne dagen var det viltgryte.

Rederen tar oppvasken

mens rederinnen tar oss trygt heim

Nå var det bare en liten seilas innover i Raudsunda og rundt Holviknesset før vi kunne buksere oss inn i båsen vår på Seierstad.

Kanskje var dette siste båtturen dette året. Vi har ei helg igjen før elgjakta, men værmeldinga for denne helga er ikke særlig oppløftende, så det spørs om det blir landligge.

Ella og Geir