Vi har hatt elendig båtvær utover våren med regn og vind og slettes ikke forhold for båtliv. Denne helga var utsiktene imidlertid litt bedre. Det var dessuten annonsert «jektkveld» på Pøbben i forbindelse med besøk av jekta Puline fra Inderøy. Vi bestemte oss derfor for å driste oss ut på yttersiden av Jøa.

Fredag ettermiddag var det fine forhold da vi la ut fra hjemmehavna på Seierstad.

Gjennom Brakstadsundet var det også fint, men det begynte å blåse litt da vi skulle svinge inn på havna. Ved kai lå jekta Pauline, der arbeidet med å tilpasse det nye seilet fra Seglloftet A/S var i gang. Vinden økte raskt på og seilet måtte ned i en fart. Etter litt om og men kom vi oss til kai og fikk lagt ut nesten alt vi hadde av fortøyninger. Det ble imidlertid så urolig at vi måtte bare komme oss løs igjen. Med litt hjelp fra havnesjefen kom vi oss ut fra kaia mot vinden og måtte finne oss en midlertidig plass lenger inne i Brakstadhamn.

Mens vi ventet på at vinden skulle løye, ble det middag ombord i Amica II, på menyen stod det plukkfisk. Plukkfisk var ganske ofte på middagsbordet i rederinnens barndomshjem, men jeg kan slettes ikke huske at vi satte særlig pris på den rette. I dag derimot er det nesten festmat.

I kveldinga stilnet vinden igjen og vi kunne gå tilbake til gjestekaia. Ombord i jekta Pauline var det åpen båt med omvisning og kaffeservering og selv om vi hadde vært ombord tidligere ble det en liten tur ombord for oss også.

Kvelden ble avsluttet med jektkveld på Pøbben. Rederinnen hadde frikveld, mens andre trådte til og tok sin økt. Alle vaktene på pøbben er på frivillig basis og ingen får lønn for jobben. Inntektene går til båtlaget Siglurd og til Jøa kystlag. Det ble en trivelig kveld på Pøbben før vi inntok rederlugaren. Enda ved midnatt var det ganske mye drag i sjøen og det ble litt fendergnukk og rykking i tampene utover natta, men vi våknet til en flott morgen.

Ettersom det var meldt om vindøkning utover dagen forlot vi Brakstad etter frokost og sèg sakte mot Salsnes. Vi hadde ikke kommet langt før vinden økte på igjen, denne gangen fra sørøst. Havna på Salsnes gir ly for all slags vind. Det kan imidlertid være litt skummelt å passere innkjøringen i sørvest vind og mye tungsjø. Sørøsten derimot skaper ingen problemer.

På Salsnes hadde båtforeningen dugnad med klargjøring av havna og kroa til sesongen. Akkurat da vi kom, hadde de besøk av en journalist fra Namdalsavisa og var samlet til fotografering. Vi tilbragte kvelden om bord i Amica II og jammen kom det ikke to andre båter inn utpå ettermiddagen. Det er nok flere enn oss som har startet sesongen.

Søndagen var vinden stilnet og vi dro inn i fjorden for å se om vi kunne få noe fisk og kose oss utover dagen. På turen møtte vi kystlagets kutter Straumingen som var ute på oppdrag.

Litt fisk ble det også og som vanlig var det rederinnen som fisket, mens rederen fikk jobben med å gjøre opp fisken.

Måkene fikk også sin del av fisken. Vi pleier ikke å fiske for å fylle opp fryseren, for fisken holder seg best i sjøen, så vi spanderer gjerne litt på måkene også.

Før vi dro hjem ble det grilling i fjæra i Dalavika. Grillet fisk med meierismør på flatbrød med en pils til blir ikke feil på en søndags ettermiddag.

Nå er det to uker i kairo før vi må begynne å tenke på båtpussen og det pleier å være hektiske dager her i rederiet. Vi får satse på å bli ferdig på en uke i år også.

Ella og Geir

Bildene ser litt merkelig ut, så jeg skal prøve å få dem riktig vei når ting har stabilisert seg litt. Som det er nå ligger de riktig vei på pc, men noen av dem ligger opp ned på nettbrett.

Amica har ligget lenge i båsen sin mens rederne har vært bortreist på ferie, kurs og jobb, men endelig, onsdag før skjærtorsdag kunne vi løse fortøyningene og komme oss ut på sjøen igjen. Værutsiktene for påsken fristet ikke til noen langtur, så planen var å holde seg i nærområdet. 
Etter litt om og men var vi i farta, med kurs for Brakstad og årets pøbbåpning.

Vel fortøyd i havna på Brakstad ble det klubb med bacon og duppe fra Amicas bysse.

En vakker solnedgang fikk vi også med oss før mørket falt på og vi fant veien opp på Pøbben. Det ble en trivelig kveld med ganske mye folk, men de fleste kom landeveien. Det var bare en gjestebåt utenom Amica II ved kaia denne kvelden.

En flott morgen ble det også.

Vi tok en rask matbit før vi la kursen gjennom Brakstadsundet og innover i Fjorden igjen.

Vi hadde lyst på fisk, og det var fine forhold for å prøve fiskelykken, selv om det ble litt feil med sjøen på denne tiden av døgnet. Det var floa og sjøen hadde såvidt begynt å felle igjen.

Det ble imidlertid en fin torsk på oss og fiskemiddagen var sikret.

Rederen måtte selvfølgelig gjøre opp fisken. Arbeidfordelingen er viktig. Rederinnen fisker og rederen er den som får fiskeslo på fingrene.

Vi prøver å fiske litt mer og spiser lunch underveis før vi drar inn til Nufsfjorden for å legge oss for kvelden.

Kvelden tilbringes ombord med hver vår kabal, radio og litt lesestoff.

Fredag formiddag drar vi ut på en liten trimtur. Vi hadde desverre glemt kamera hjemme, så vi får klare oss med telefonbilder. Her ligger Amica II ved kai i Nufsfjord Havana, sammen med de hjemmehørende båtene Malin og Lovinda.

Vi klatret oss litt opp i høyden og fikk utsikt mot Nordsundet.

En av småbåthavnene i Briksillan.

Nordsundet bru.

Etter trimturen fikk vi besøk av havnesjefen i Nufsfjord Havanna med sambo og det ble kaffe og hyggelig prat ombord i Amica II, før vi kastet loss og satte kursen for Salsnes gjestehavn.

Vel fortøyd i Salsnes gjestehavn tar vi en tur opp på kroa og finner ut at det er årets første pubbkveld, så da får vi med oss enda en pubåpning.

Ikke akkurat solnedgang, men en dramatisk kveldshimmel i det mørket senker seg. Vi avslutter pubkvelden ganske tidlig og går tidlig til køys.

Lørdag morgen drar vi hjem for å tilbringe dagen sammen med lettmatrosen.

Lørdag kveld var vi i farta igjen og endte opp i Brikisillan. Her er det to småbåthavner, men ingen gjestehavn. Vi har imidlertid avtale om at vi kan legge til ved den ene havna og det benyttet vi oss av.

Det er dårlige nettforhold i Briksillan så da var det bare å finne fram boka. Heldigvis var det også rasioforhold, så vi var ikke helt uten underholdning.

Ute var det surt og kaldt, men inne fungerte den nye varmeren godt og temperaturen var behagelig.

1. påskedag var det først sen frokost, før vi begav oss ut på en liten rundtur. Vi satte kursen for havna på den andre siden av bukta.

Denne havna er også i privat eie og har plasser både i bås og longside.

Den ledige longside plassen her leier Jøa Kystlag for motorkutteren Straumingen. Vi leier plassen på helårs basis, men på sommeren befinner Straumingen seg i Brakstad Hamn, så denne plassen leies ut i sommerhalvåret. Meg bekjent har det ikke meldt seg noen interesserte ennå.

Briksillan er et gammelt ferjeleie og eieren har bygd brygge med den gamle ferjekaia som fundament/dørk.

Ved inspeksjon av plassen ble vi bedt ombord i skøyta hos havnesjefen og fikk servert te og kaker og hdde en hyggelig pratestund der det meste dreide seg om båter og båtliv.

Rett over bukta ser vi den havna der Amica II ligger til kai.

Tilbake ved båten igjen blir det grilling i snøbygene på kaia. Utover kvelden ble snøbygene bare tettere og tettere og vi bestemte oss for å dra hjem etter frokost mandag formiddag.

I hjemmehavna ble det middag ombord før vi samlet med oss sakene våre og gikk i land. Vinden bare økte på utover dagen og bygene kom tett, så det var egentlig godt å få fast grunn under beina igjen.

Ella og Geir

tt 2307

Vi har ventet lenge på ei helg med båtvær og endelig ble vi møtt av denne utsikten da vi stakk nesa ut døra på lørdag morgen. Så fort frokosten var unnagjort mønstret vi på Amica II for en båttur i hjemlige farvann.

Selvfølgelig måtte vi prøve fiskelykken, noe som resulterte i denne flotte fangsten. Dessverre hadde vi allerede lagt andre planer for middagen, så  denne flotte fisken fikk slippe fri igjen.

Vi gjorde et lite sveip innom Briksillan, men fant ut at isen allerede hadde begynt å legge seg rundt kaiene der, så vi tok ikke sjansen på å legge oss til der. Vår kjære Straumingen har vinterhavn i Briksillan. De ivrigste kystlagsmedlemmene stiller på dugnad hver mandagskveld for å gjøre Straumingen klar til sommersesongen.

Vi fant det best å finne oss ei havn for natta i ytre strøk og mens sola var på tur ned satte vi kursen ut Gylta med Salsnes gjestehavn som mål.

Til middag ble det blomkålsuppe spisset med skinke og masse fløte og hvitløksbrød til.

Til kvelds ble det ost og kjeks.

Søndag morgen var været enda flottere og etter frokost ble det tur på moloen.

En gammel kjenning. Dette er den gamle brannbilen tilhørende på Jøa. Det er en 1958 modell Internasjonal. Skapet bak er faktisk laget av treverk. Jeg er litt usikker på når bilen kom til Jøa, men den gjorde tjeneste i mange år. Nå er dette leketøyet til gutta i brannvesenet. De pusser og steller med den og kjører turer med den. Akkurat denne helga var de på Salsnes for å feire en kollega som fyllte runddag.

Innløpet til havna er sprengt ut i berget.

Gangbrua ut til holmen der det er laget flotte grillplasser og fiskeplasser.

Utløpet av Moelva med restene etter en fordums tid med tømmerfløting fra de store skogene på Colletteiendommen. I dag er elva mest kjent som ei god lakseelv ofte besøkt av både kjendiser og kongelige.

Utpå formiddagen forlater vi Salsnes. Været er imidlertid alt for godt til å dra rett hjem, så vi tar runden rundt Jøa.

På tur gjennom Brakstadsundet.


Passering Brakstad Hamn der Muriell ligger til kai. Ombord i Muriell bor en familie på to voksne og to barn. Når været er godt ligger de ved kaia og blir været dårlig må de flytte båten til indre del av havna og der er det ikke veiforbindelse, så de må ta seg fram til fots over hauger og knauser for å komme seg på jobb og skole.


På vei inn Rausunda stilner det helt og sjøen blir liggende speilblank rundt oss.


Plutselig gikk pumpealarmen og som vanlig når slikt skjer er panikken ikke langt unna for rederinnens del. Etter en rask titt ned i motorrommet kunne rederen imidlertid berolige med at det var ferskvann, så var det bare å finne lekkasjen. Etter å ha gått over det meste av ferskvannsanlegget var imidlertid ikke rederen så sikker lenger. Etter sterkt påtrykk fra rederinnen måtte han bare bite i det sure eplet og smake på vannet. Plutselig var det ikke ferskvann lenger. Vi kunne ikke finne noen steder det kom inn vann når vi gikk på sakte fart. Til slutt satte vi fart igjen, mens rederen lå i motorrommet med lommelykt og da ble lekkasjen synlig. Vannet kom faktisk inn rundt eksosgjennomføringen for dieselvarmeren. Skroget har ugjevn tykkelse rundt gjennomføringen og under fart ble det kastet sjø oppover skroget, som ble presset inn rundt gjennomføringen. Der må det nok tettemasse til. Heldigvis ikke noe stort problem, en tenker bare det værste når alarmen går. Men takk og pris for at vi har denne alarmen, den starter straks pumpa starter.


Passering heimplassen.


Så er vi tilbake i hjemmehavna og rederen må ut å være matros.

Neste båttur blir nok ikke før i påska, for nå blir vi opptatt med jobb og siden ferietur i helgene i februar og mars.
Ella og Geir

tt 2312