Godt Nytt Båtår :flag_bp:
Tt 2091
552 nm på plotteren
Etter mange lange dager i fortøyningene er det endelig duket for båttur.
Selv om vi har hatt lite snø denne vinteren har været ikke vært særlig egnet for båtliv. Stormene har avløst hverandre i tur og orden, men endelig har vi ei helg med plussgrader og lite vind. Sola viser seg også, så vidt det er.
Det ble ikke så lange turen, innover i fjorden var det ganske mye vind og det ble en del sjøskvett, så vi valgte å dra til «Nufsfjord Havanna». For oss er det ikke viktig å dra så langt. Det viktigste er at vi er på sjøen igjen og kan kose oss ombord. Det første vi oppdaget da vi kom ombord var at radioen ikke virket. Vi prøvde i stedet TV’n og den virket – i 5 minutter, så ble skjermen svart :headbang: så nå må nok både ny radio og TV på investeringslista. Da var det bare å finne fram hodelykter og lesestoff.
Klart for middag – på menyen stod det ølsteik. Dette er en rett som har vært en juletradisjon i rederens familie gjennom mange generasjoner. Oppskriften går i arv fra foreldre til barn, i mitt tilfelle fra svigerfar. Etter som årene har gått har nok hver gren av familien utviklet sin variasjon av retten. Ølsteika har herlig smaksammensetning av einer, humle, salt og søtt, den serveres med bare poteter til.
Det geniale med ølsteika er at vi koker ei stooor gryte på lille julaften. Så bare varmer vi opp det vi trenger senere i julen. Dette gjør den også svært egnelig til mat ombord. Noen mener det blir litt kjedelig med denne retten som vi spiser flere ganger i jula, men når vi synes vi har fått nok ølsteik er som oftest gryta tom og det går et helt år til neste gang retten tilberedes.
Det ble etterhvert helt blikk stille og det ble en rolig natt.
Frokosten er unnagjort og det er på tide å løse fortøyningene.
Sola begynner også å titte over horisonten, og været er litt for godt til å dra rett hjem.
Vi legger kursen opp Nordsundet og rundt øya Elvalandet. For tiden er det ganske stor forskjell på flo og fjære og det fører til at det er ganske sterk strøm i Nordsundet. Det er imidlertid litt vanskelig å få tatt noe bilde av strømringene, for båten er så urolig at det er vanskelig å holde kamera i ro.
Selv om det skvetter litt på rutene er det et utrolig flott vær.
Vi nærmer oss Svartdalsfjorden bro og også her er strømmen ganske sterk.
Så er vi snart rundt og gjennom skitne ruter skimter vi hjemmehavna.
Bak oss er sola i ferd med å forsvinne igjen.
Amica II ligger trygt fortøyd i båsen sin igjen. Vi håper virkelig ikke det blir like lenge til neste tur ut. Det er nesten 4 mnd. siden sist vi løste fortøyningene og det må nesten være rekord.
Ella
Så er vi ut i åpen sjø og kan kose oss på dekket. Selv om det er en del tungsjø igjen etter sydvesten ute i havet, er det fine forhold, også for oss som har tatt på oss oppgaven med å holde liv i krabbebestanden på Namdalskysten :puke:
