November er her og fryseren er oppfyllt av elgkjøtt etter årets jakt. Det er på tide å komme seg på sjøen igjen. Fredag morgen våknet vi til stiv kuling fra sørøst. Amicas dieseltanker var omtrent tomme og vi så ingen muliheter til å legge til ved dieselkaia på Seierstad. Vi besluttet derfor å vente med turen til lørdag.

Selv om det blåste friskt på lørdag også, hadde vi ingen problemer med å få fyllt opp tankene og komme oss i farta. Vi satte kursen innover Nordsundet, med Namsos som mål.

Første post på programmet var å få lunket på kaffekjelen.

Selv om det ble stillere jo lenger innover i fjorden vi kom, fikk vi oss noen skikkelige spruter på rutene. I fønvind og solskinn tørker saltvannet fort og gjør at sikten raskt blir dårligere.

I nærheten av spjøtneset/Vikan og været blir bare bedre og bedre. Her er det helt greit å stikke hodet opp av takluka for å ta bilder.

Vi nærmer oss Lokkarbrua og det er blitt riktig så idyllisk.

Fremme i Vestre Havn bli vi liggende like ved en kjenning og baatplassenmedlem. Vel fortøyd får vi kaffebesøk av 1. matrosen til Amica og rederen til Menja. Etterhvert dukker 1. matrosens sambo også opp og vi blir sittende å kose oss og prate helt til det er på tide å tenke på middagen.

Etter en rask tur på land for å proviantere, blir det servert nakkekoteletter og fløtepoteter mm. fra Amicas bysse. Kvelden blir tilbragt ombord med litt TV-titting mens vi nyter atmosfæren og følelsen av å være ombord igjen etter nesten en månd på land.

Ute har mørket senket seg over Rockebyen og det lyser fra Robrygga som ligger like ved havna og det er lys i vinduene på de fleste av rommene på Rockehotellet som speiler seg i sjøen.

Når vi våkner neste morgen er vi faktisk innfrosset. 😮

Vi tar oss god tid med frokosten og venter på at isen skal brekke opp, men til slutt må vi bare brøyte oss ut selv.

Selv om det ser ut som vi kunna ha gått på skøyter rett over indre havn og inn til sentrum, er ikke isen særlig tykk og vi kommer oss ut uten problemer.

Men her har det skjedd noe, det ser ut som vi blir nødt til å revurdere planene våre om et nytt repsett til talettpumpa. Vi blir nok nødt til å foreta en større investering :headbang:

På tur utover i fjorden igjen bestemmer vi oss for å inspisere den nye havna på Salsnes.

Egentlig ikke så enkelt å se noen innsegling her.

Etter å ha sett litt nærmere på stedet, finner vi imidlertid innseglingen. Her er det både sprengt, mudret og bygd molo, så terrenget er fullstendig forandret fra sist vi var her.

Innenfor er noen av kaiene kommet på plass, men det er ikke så enkelt å se hvor det skal komme noen gjestekai ennå. Egentlig skulle anlegget vært ferdig tidlig på sommeren, men det ser ut til å være noe forsinket, noe som vistnok er ganske vanlig i en byggeprosess……….

Etter inspeksjonen er det på tide med lunch og kaia i Kjelbotnet er et fint sted å innta pastasalat med pesto og hvitløksbrød.

I det mørket senker seg, siger Amica II stille inn på havna på Seierstad og forholdene er helt perfekte for rederen til å trene på sin nye rolle som dekksgutt og matros 😉

Ella og Geir

Etter en elendig sommer har vi fått en utrolig fin høst og selv om båtsesongen egentlig er blitt avløst med jaktsesongen, drages vi mot båten og sjøen. Krabbene er på sitt beste akkurat nå og da passet det å ta seg en liten ettermiddagstur for å prøve å høste litt av godsakene.

Nydelige høstfarger

Først var det agnfiske og måkene satte pris på at vi delte fangsten vår med dem

Vi har fått teinene i sjøen og er på tur hjemover. Synd å dra hjem når kvelden blir bare vakrere og vakrere, men vi rederinnen er nødt til å stille på kontoret neste dag, så vi er nødt til å nøye oss med et par timer på sjøen.

Neste dag drar vi ut for å trekke teinene og vi kan ikke klage på fangsten denne dagen heller. 30 krabber er nok til at det blir et festmåltid både på oss og på naboen.

Noen av krabbene var skikkelig store, men det er ikke ensbetydende med at det er mye mat i dem. Det var faktisk noen av de minste krabbene som hadde mest mat.

Nesten hjemme var det tendenser til køkjøring i Seierstadfjorden 😉 ikke ofte en kan se fem båter samtidig på disse kanter.

Vel hjemme ble krabbene kokt og rensket og på lørdagskvelden ble det krabbelag i rederiet med både matroser og reservematroser hjemme.

Ella og Geir

Denne helga startet båtturen allerede på torsdag. På denne turen møstret rederinnen på som skipper og rederen fikk dermed være være copilot, dekksgutt, matros og holde orden på bruket. Føste etappe gikk til Bardøya, der vi satte krabbetinene våre, den ene vi hadde igjen fra før+en fletter ny, som ankom fra Refa, Rørvik like før vi kastet loss. Det var frisk bris fra nordvest og ikke særlig fristende å gå utover mot åpent hav.

Fosnesvågen gir god ly for nordvesten og der var det rikelig med plass ved gjestehavna. Det var riktig fine forhold for øvelseskjøring med båt, ingen problemer å legge til når en har kaia helt for seg selv og det er helt vindstille. Siste nytt er at det nå er montert strømuttak i denne fine havna også.

På land er det fint oppordnet for besøkende. Like overfor gjestehavna ligger det gamle kirkestedet Fosnes, som kommuen vår har navnet sitt etter. Her tror man det var kirke så langt tilbake som på 1200-tallet.

Vi inntok middagen bestående av hjemmekokt ertesuppe med masse godt i og godt drikke til, før vi slappet av med litt fotball på pc og litt lesing. Til en forsiktig klukking mot skroget var det godt å sove ombord igjen.

Utpå formiddagen neste dag, var det på tide å dra ut på krabbefeltet igjen, også denne dagen med rederinnen som skipper.

Rederen holder opptelling med dagens fangst.

Den nye teina er litt større enn de gamle, så selv med rundt 15 krabber ser det nokså romslig ut.

Det ble til sammen 30 krabber på de to teinene våre. Ettersom vi kokte masse krabber forrige helg og i tillegg hadde planer om å sett ut igjen, ble det til at vi gav bort mesteparten til en nabo. Vi beholdt 5 krabber selv for koking ombord.

Før vi kunne sette teinene i sjøen igjen, måtte vi imidlertid fiske agn og det viste seg å ikke bli så enkelt. Rederen fisket og fisket i flere timer. Selv om vi så masse fisk på ekkoloddet var det ikke et napp å få. Til slutt måtte rederinnen ta saken i egne hender.

Da ble det selvfølgelig orden på sakene :saint: Et par seier, en makrell og et par andre små morter var nok til å fylle agnposene i de to teinene våre. Det ble jammen en slitsom dag, både skipper og fisker,

og jammen måtte hun ikke være kokk også, når krabbene skulle kokes.

Nei, da var det like greit å la rederen overta skipperrollen og ta seg et glass vin til maten. Nå må jeg være så ærlig å innrømme at den egentlige årsaken til at rederen fikk overta roret, var at vi skulle inn til Faksdal, der det allerede lå masse båter og jeg var redd for å dumme meg ut foran en masse tilskuere, eller i værste fall komme borti en av de andre båtene.

På Faksdal hadde Namsos båtforening krabbefestival denne helga og selv om ikke er medlemmer i den foreningen, er vi ofte ssammen med disse båtene i helgene og flere hadde sagt at vi måtte slå oss med.

Da vi ankom Faksdal gjestehavn fredag ettermiddag var det kommet mange båter og flere var ventet. Desverre var det dårlig med strøm på kaia og el-anlegget lot seg ikke reparere i en fei. Så det ble ordnet med uttak fra bryggene like ved, slik at vi i alle fall fikk strøm til lading.

Rampen har plassert seg ytterst på kaikanten , hva er det de har fore tro :confused:

Litt hyggelig prat på kaia mellom regnbygene på fredagskvelden.

Et flott partytelt på land, var også kommet på plass. Noen av medlemmene hadde vært der tidligere på dagen og gjort klart for den store festen.

Ettersom det regnet jevnt utover fredagskvelden passet det fint å innvie festlokalene. Inne var det både lys og varme. Det ble masse hyggelig prat før folket ruslet ned i båtene for kvelden.

Lørdag formiddag dro fiskerne ut for å dra teinene. I våre teiner var det 25 krabber denne dagen, så det ble vårt bidrag til kveldens festmåltid.

Så er jurien i gang med måling av krabbene. Jurien består av rederinnene til Fremamosil og Ella (fint båtnavn :smiley: )

Rederen til Amica II tar et tak ved kokeriet.

Mens krabbene kokte var det skotthyllmesterskap, der båtene konkurrerte mot hverandre. Vinnere ble Caro.

Utover lørdagen ble været bare bedre og bedre,

og snart var det fullt med båter på begge sider av kaia.

Til sammen kokte vi litt over 80 krabber.

Så er krabbene kommet på bordet og det er klart for festmiddag.

Folket koser seg med krabber og reker med tilbehør. Etter maten var det uttdeling av premier for største fangst, største krabber og skotthyllmesterskapet. Noen leker for store og små ble det også.

Festen fortsatte utover natta, både i teltet og senere nede på kaia. Det var en fin høstkveld og folket koste seg ute uten regntøy, noe som ikke har vært mulig så mange kvelder denne ettersommeren og høsten.

Søndagen kom også med et utrolig flott høstvær. Rederne til Amica II måtte imidlertid forlate selskapet etter søndagsfrokosten for å ta fatt på den lange :tongue: heimvegen.

I blikkstille og solskinn forlater vi Faksdal og etter ca. 20 minutter er vi hjemme.

Takk til medlemmene i Namsos båtforening for en trivelig helg sammen med mange hyggelige båtentusiaster.

Kipt å avslutte båthelga i slikt vær, men for oss i rederiet Amica er det tid for å skifte ut skipssekken med jaktsekken.

Værmeldingen lover godt vær i dagene som kommer, så vi kan nok komme til å kose oss litt da også, selv om det ikke blir noe sjøliv på oss på et par uker.

Ella og Geir