2. juli våknet vi til solskinn og godvær, men litt kald vind. Vi tok en bedagelig frokost før vi startet med dagens gjøremål. Rederen hadde noen småting med båt og motor som måtte ordnes, mens rederinnen tok på seg den tunge oppgaven med å prøve å gjøre ende på feriepengene.

Dette kunne vært noe å dra på ferie med 😎 men så var det dette med kaiplass da, denne var bare innom havna for å snu igjen, de fant ingen plass å legge til kai.

På ettermiddagen fikk vi besøk av bestemor og bestefar, som var bedt med som passajerer under feiringa av hurtigrutas dag. Siv Janne og Trond Harald ble også med oss ut på fjorden for å møte hurtigrutene.

Selv om det var litt mye vind var det massevis av båter som gikk hurtigrutene i møte.

Blant dem var også det gamle dampskipet Børøysund

Og Harald V med sprut

Trollfjord på sydgående

Etterpå hadde vi bespisning med ost, kjeks, jordbær og vin ombord, før vi satte Siv Janne og Trond Harald i land og la kursen heim over Folla. En tur som forøvrig ble vår siste med Amica.

But we’ll be back, hopefully bigger and faster 😮

Ella og Geir

Neste morgen var været stadig skiftende, vinden skiftet stadig retning og skydekket sprakk opp så solen tittet frem, for så å trekke over med svarte skyer og pøsende regn igjen.

Ved hjelp av rederiets ankervinsj 😉 fikk vi opp ankeret og forlot Botnan til fordel for Seierstad,

der vi prøvde den nye båsen vår for aller første gang.

Egentlig hadde vi tenkt oss over Folla, men rederinnen trakk seg i siste liten, så vi stakk inn i Fosnesvågen for å tilberede middag. Den besto av laks med tilbehør denne dagen. Etter middag og oppvask, var vinden løyet betydelig og vi la turen over Folla til Rørvik. En del gammel tungsjø hang igjen, men turen gikk uten alt for mye gråt og jammer :cryin:

På Rørvik fant vi oss en plass i småbåthavna, før vi ruslet en tur på hurtigrutekaia.

Mange paller med klippfisk på tur til bacalaoens hjemland

Det ble en ankerdram og litt lek med sjøkartene før vi inntok køya.

Ella og Geir

Skyet varmt vær da vi våknet. Vi tok en snartur heimom for å hente gjenglemte ting. Etterpå ble det frokost i hjemmehavna. Da vi hadde spist og syslet litt med skriving av loggbok og spleising av ankertauet, kom skipperen på Aurora ombord på formiddagskaffe og båtprat. Etterhvert så vi at himmelen begynte å bli svart og at regnet nærmet seg, så vi kastet loss og kom oss ut på fjorden i et øsende regnvær. Vi la turen via Seierstad inn Nordsundet. Først ble det en tur inn i Nufsfjorden, der vi slo av en pratmed en annen Tresfjord-eier, så tok vi en runde inn i Busalten, en merkelig fjordarm som bare er tilgjengelig sjøveien, hvis du ikke er fjellklatrer da 😆

Vi besluttet å finne oss et rolig sted å ankre opp for natten og valget falt på Røyklibotnet.Der var det som vanlig helt stille, og det nye ankeret vårt fikk duppe seg i saltvann for aller første gang. Etter middag som besto av gravlaks, krabbe og reker med tilbehør og dertil egnet drikke, ble det tidlig kveld :sleep: Det regnet hele natta.

Ella og Geir