Denne helga startet båtturen allerede på torsdag. På denne turen møstret rederinnen på som skipper og rederen fikk dermed være være copilot, dekksgutt, matros og holde orden på bruket. Føste etappe gikk til Bardøya, der vi satte krabbetinene våre, den ene vi hadde igjen fra før+en fletter ny, som ankom fra Refa, Rørvik like før vi kastet loss. Det var frisk bris fra nordvest og ikke særlig fristende å gå utover mot åpent hav.

Fosnesvågen gir god ly for nordvesten og der var det rikelig med plass ved gjestehavna. Det var riktig fine forhold for øvelseskjøring med båt, ingen problemer å legge til når en har kaia helt for seg selv og det er helt vindstille. Siste nytt er at det nå er montert strømuttak i denne fine havna også.

På land er det fint oppordnet for besøkende. Like overfor gjestehavna ligger det gamle kirkestedet Fosnes, som kommuen vår har navnet sitt etter. Her tror man det var kirke så langt tilbake som på 1200-tallet.

Vi inntok middagen bestående av hjemmekokt ertesuppe med masse godt i og godt drikke til, før vi slappet av med litt fotball på pc og litt lesing. Til en forsiktig klukking mot skroget var det godt å sove ombord igjen.

Utpå formiddagen neste dag, var det på tide å dra ut på krabbefeltet igjen, også denne dagen med rederinnen som skipper.

Rederen holder opptelling med dagens fangst.

Den nye teina er litt større enn de gamle, så selv med rundt 15 krabber ser det nokså romslig ut.

Det ble til sammen 30 krabber på de to teinene våre. Ettersom vi kokte masse krabber forrige helg og i tillegg hadde planer om å sett ut igjen, ble det til at vi gav bort mesteparten til en nabo. Vi beholdt 5 krabber selv for koking ombord.

Før vi kunne sette teinene i sjøen igjen, måtte vi imidlertid fiske agn og det viste seg å ikke bli så enkelt. Rederen fisket og fisket i flere timer. Selv om vi så masse fisk på ekkoloddet var det ikke et napp å få. Til slutt måtte rederinnen ta saken i egne hender.

Da ble det selvfølgelig orden på sakene :saint: Et par seier, en makrell og et par andre små morter var nok til å fylle agnposene i de to teinene våre. Det ble jammen en slitsom dag, både skipper og fisker,

og jammen måtte hun ikke være kokk også, når krabbene skulle kokes.

Nei, da var det like greit å la rederen overta skipperrollen og ta seg et glass vin til maten. Nå må jeg være så ærlig å innrømme at den egentlige årsaken til at rederen fikk overta roret, var at vi skulle inn til Faksdal, der det allerede lå masse båter og jeg var redd for å dumme meg ut foran en masse tilskuere, eller i værste fall komme borti en av de andre båtene.

På Faksdal hadde Namsos båtforening krabbefestival denne helga og selv om ikke er medlemmer i den foreningen, er vi ofte ssammen med disse båtene i helgene og flere hadde sagt at vi måtte slå oss med.

Da vi ankom Faksdal gjestehavn fredag ettermiddag var det kommet mange båter og flere var ventet. Desverre var det dårlig med strøm på kaia og el-anlegget lot seg ikke reparere i en fei. Så det ble ordnet med uttak fra bryggene like ved, slik at vi i alle fall fikk strøm til lading.

Rampen har plassert seg ytterst på kaikanten , hva er det de har fore tro :confused:

Litt hyggelig prat på kaia mellom regnbygene på fredagskvelden.

Et flott partytelt på land, var også kommet på plass. Noen av medlemmene hadde vært der tidligere på dagen og gjort klart for den store festen.

Ettersom det regnet jevnt utover fredagskvelden passet det fint å innvie festlokalene. Inne var det både lys og varme. Det ble masse hyggelig prat før folket ruslet ned i båtene for kvelden.

Lørdag formiddag dro fiskerne ut for å dra teinene. I våre teiner var det 25 krabber denne dagen, så det ble vårt bidrag til kveldens festmåltid.

Så er jurien i gang med måling av krabbene. Jurien består av rederinnene til Fremamosil og Ella (fint båtnavn :smiley: )

Rederen til Amica II tar et tak ved kokeriet.

Mens krabbene kokte var det skotthyllmesterskap, der båtene konkurrerte mot hverandre. Vinnere ble Caro.

Utover lørdagen ble været bare bedre og bedre,

og snart var det fullt med båter på begge sider av kaia.

Til sammen kokte vi litt over 80 krabber.

Så er krabbene kommet på bordet og det er klart for festmiddag.

Folket koser seg med krabber og reker med tilbehør. Etter maten var det uttdeling av premier for største fangst, største krabber og skotthyllmesterskapet. Noen leker for store og små ble det også.

Festen fortsatte utover natta, både i teltet og senere nede på kaia. Det var en fin høstkveld og folket koste seg ute uten regntøy, noe som ikke har vært mulig så mange kvelder denne ettersommeren og høsten.

Søndagen kom også med et utrolig flott høstvær. Rederne til Amica II måtte imidlertid forlate selskapet etter søndagsfrokosten for å ta fatt på den lange :tongue: heimvegen.

I blikkstille og solskinn forlater vi Faksdal og etter ca. 20 minutter er vi hjemme.

Takk til medlemmene i Namsos båtforening for en trivelig helg sammen med mange hyggelige båtentusiaster.

Kipt å avslutte båthelga i slikt vær, men for oss i rederiet Amica er det tid for å skifte ut skipssekken med jaktsekken.

Værmeldingen lover godt vær i dagene som kommer, så vi kan nok komme til å kose oss litt da også, selv om det ikke blir noe sjøliv på oss på et par uker.

Ella og Geir

Endelig helg og klart for å kaste loss igjen etter nesten 3 uker i «Kairo». Det er midt i september og forhåpentligvis er krabbene fulle av mat, så vi stopper like utenfor havna for å fiske agn.

Vi har bare to teiner, så en torsk og en sei holder i massevis.

Rederinnen gjør opp fisken og lader teiene før vi setter kursen mot Barøya, der har vi fått masse krabber før. Den første teina går i sjøen på akkurat samme sted som vi satte teiner forrige sesong……tror vi. Etter ekkoloddet skulle det være omtrent 15 meter og vi har ca. 20 meter tau. Dum som jeg er kaster jeg selvølgelig alt på sjøen i et kast :headbang: og der forsvant både teina og flytekorken og det var det siste vi så til den. Vi lette en stund etter den, men måtte til slutt innse at den var tapt. Den forsvant sikkert nedover en bratt skråning og ned i dypet. Neste teine ble satt betydelig lenger inn, der vi var sikker på at det var grunnt et område utenfor teina også. Irriterende å miste ei dyr teine pga. tankeløshet. Ingen andre enn rederinnen kan lastes for den blunderen. Det blir nok å ta en telefon til Refa for å høre om de kan sende oss ei ny teine.

Etter å ha fått teinene i sjøen satte vi kursen innover mot Lokkaren, men vi kom ikke langt før det ble bråstopp. Tett dieselfilter. Heldivis var det stille fint være og vi har to forfilter vi kan veksle mellom, så etter at rederen hadde dykket ned i kjelleren en tur for å svitsje over til det andre filteret var vi igang igjen. Det første han sa da han kom opp fra motorrommet var at nå måtte vi huske å skifte dette filteret når vi kom til land.

Selv om regnbygene kom ganske tett, var det fint innimellom.

Ikke lenge etter var himmelen svart og regnet bøttet ned igjen. Det aller verste skybruddet hadde vi selvfølgelig akkurat i det vi ankom Vestre Havn i Namsos. Rederinnen som måtte være matros ved ankomst, var våt til skinnet før vi var ferdig fortøyd ved gjestekaia. Badet ombord fungerer utmerket som tørkeskap når Mikunyen går for fullt.

Etter ankomst var det først middag ombord, før vi ruslet opp til Rock City og den nye kinosalen i Namsos, der vi fikk med oss Kon-Tiki. Kvelden ble avsluttet foran TV-en i andreklassesalongen ombord i Amica II.

Lørdag ble det først en tur langs den nye strandpromenaden fra Vestre Havn inn til senntrum i Namsos. Like foran Rock City, ned mot sjøen har minnesmerke for 22. juli-ofrene fått plass.

En flott promenade er det blitt, men sjøen har dessverre allerede begynt å vaske bort grusen under asfalten, så den må nok forsterkes betydelig om den skal overleve vinterstormene som kommer snart……….

Også lørdagen høljet regnet ned det meste av dagen, men vi har jo tak over så da holder vi oss jo tørre så lengen vi holder oss innendørs.

Utpå dagen dro vi tilbake til Barøya for å dra teinen (den ene vi hadde igjen) og resultatet ble 11 krabber i den ene teina. Tro hvor mange som ligger innestengt i den som ligger på havets bunn 🙁

Vi var ikke klare for å avslutte båthelga ennå og bestemte oss for å dra til Brakstad for å koke krabbene.

Selvfølgelig åpnet himmelens sluser seg akkurat i det vi skulle legge til kaia på Brakstad. Det båste friskt fra sør-sørøst, ikke så ille på Brakstad egentlig. Vi var eneste gjestebåt på Brakstad og rigget oss til for å koke krabber og var klare til å sette oss ned for å spise middag da vinden plutselig kastet rundt til sørvest og økte ganske betydelig. Da er det ikke så trivelig å ligge ved kaia på Brakstad. Omtrent halveis i måltidet ville rederinnens middag plutselig opp igjen og det ble så pass urolig og utrivelig å ligge der at vi fant det best å prøve å komme oss gjennom Brakstadsundet og rundt Fosnesodden og inn i fjorden igjen. Vi løsnet fortøyningene og kom oss fra kaia, ut fra havna og ut i Brakstadsundet, mens sjøen gikk kvit og det rullet ganske mye. Akkurat i det vi begynte å se at vi nærmet oss roligere farvann, ble det plutselig stopp. Tett dieselfilter (forfilter) igjen selvfølgelig og da ble det plutselig klart hva vi hadde glemt da vi lå ved kai i Namsos.

Inne i Brakstadsundet var det ikke langt fra land og det skulle ikke mye til før vi havnet i berget på den ene eller den andre siden :sweat: Rederen dukket ned i motorrommet igjen og skiftet over på det filteret som hadde gått tett dagen før, og tenk Yalmar bestemte seg etter litt harking for å starte igjen. Vi lurte oss forsiktig nordover i sundet til vi kom til smulerer farvann. Mens rederinnen holdt skuta opp mot vinden, fikk rederen skiftet det ene filteret og vi kunne fortsette turen med normal fart til vi kom inn i Seierstadfjorden igjen. Vi fant veien inn til Nufsfjorden, der noen kjenninger av oss har et flott sted som vi har benyttet oss av enkelte ganger når været har vært ruskete på yttersiden. På kaia stod havneverten selv, sammen med flere allerede ankomne gjester og tok i mot oss. Tenk så hyggelig at det står en hel gjeng på kaia å vifter deg inn og anviser deg plass når du ankommer.

Selvfølgelig ble det ankers ombord i Amica II, skulle bare mangle med den velkomsten vi fikk. Det ble en hyggelig kveld med godt i glasset og mye hyggelig prat, mens rederinnen kokte krabber. Vi ble enige om at vi alle var medlemmer av klubben med tullinger som koser oss på sjøen selv i dårlig vær.

Ved 22 tiden trakk hver til sin båt og det ble ganske fort mørkt i alle båten, hm merkelig :crazy: jeg som trodde det var bare barn og gamle folk som tok kveld så tidlig på en lørdagkveld, vi ungdommene pleier da å holde ut lenger.

Rederen startet søndagen med ei økt i motorrommet, der det ble skiftet forfilter og tømt vannutskiller. :clap:
Selv om det regnet litt denne dagen også, var det en flott morgen og det ble en kopp kaffe/te på kaia.

Et besøk i Ørneredet ble det også. Der ble det servert kaffe og nystekte vafler, mens vi kunne nyte den flotte utsikten.

Midt på dagen takket vi for oss i Nufsfjord Havanna. Fremst Fretiol (takk m/s draugen for informasjon om navnet), bakerst har vi Fremamosil fra Namsos.

Nok en gang takk for oss og for at vi får lov til å benytte dette flotte anlegget.

Amica II tok turen ut i Brakstadsundet for å trekke krabbeteina vår igjen.

Denne gangen var det fire krabber i teina.

Vel hjemme igjen var det bare å kaste seg over jobben med å rense krabber. Rederen tar seg av klør og føtter,

Men rederinnen har ansvaret for skjellene.

Av tilsammen 15 krabber, derav 4 hankrabber, ble det 5 fulle skjell med mat (etter at vi hadde spist litt).

Elgjakta nærmer seg med stormskritt, men vi har planer om en liten tur ut neste helg også.

Ella og Geir

Nok ei båthelg er over og vi har møstret av igjen etter ei rolig helg ombord. Fredag etter arbeidstid la vi kursen innover Nordsundet med kurs for Namsos, for litt shopping, et sykebesøk og en avtale med 1. matrosen med følge om båttur på lørdag.

Her nærmer vi oss Nordsundet bru, mellom Myrvika og Briksillan på Kystriksveien mellom Namsos og Rørvik.

Det gamle ferjestedet Briksillan er blitt småbåthavn og denne dagen var det utrolig stille og idyllisk der.

På tur over fra Nordsundet til Lokkaren, nærmer vi oss her Spjutneset. Selv om det er ganske mye skyer, er det vakkert når sjøen ligger så blank. Det spratt fisk rundt båten og vi prøvde å kaste ut snøret, men fisken var ikke særlig bitevillig, så vi gav fort opp.

Etter en seilas på mer enn tre timer og nærmer 20 nautiske mil er vi fremme i Namsos, der bryggerekka speiler seg i sjøen.

Vi fant oss en plass i Vestre havn, der det først ble middag og et lite besøk ombord av 1. matrosen, før det ble en liten tur på byen. Ombord i Amica II ble det en stille og rolig kveld med litt godt i glasset, snacks og detektimen på TV før rederne tok kvelden. Lørdag morgen var det samme gode været og etter frokost var det tid for å besøke seniorrederen, som er innlagt på sSykehuset Namsos for tiden.

Etter sykebesøket mønstret 1. matrosen med følge på og vi satte kursen mot Nord-Statland, der det var molostevne denne helga.

Rederne foreviget i førersetet. 1. matrosen har vært fotograf.

Vel fremme på Nord-Statland fant vi oss en plass i gjestehavna før vi ruslet det lille stykket bort til moloen, der det var salgsboder, underholdning fra scenen, loddsalg, eliasbåter og forskjellige andre aktiviteter. Etter et lite besøk på moloen, var det tid for å tenke på middag. Planen var middag på Fossekaillen restaurant.

På turen oppover til restauranten passerte vi denne vannledninngen, som ser ut som den har en aldri så liten lekkasje.

Vi hadde hørt mye skryt av maten på Fossekaillen og hadde lenge hatt planer om å besøke stedet.

Stedets biff har et godt rykte og den infridde så absolutt, kjøttet smeltet nesten på tungen.

Ungdommene derimot hadde mer lyst på fisk og stedets kveite med sitron og eggesaus var heller ikke å forakte.

Godt det var nedoverbakke etter maten, slik at vi kunne rulle nedover, så mette som vi var 😉

Trivelig sted med hvite velholdte hus.

Langt der nede lå Amica II og ventet på oss.

På tilbaketuren tok vi oss god tid la inn mange fiskestopp. Selv om vi fisket i flere timer ble to makreller hele fangsten. Egentlig hadde vi tenkt å legge kursen utover mot Jøa igjen samme kveld, men før vi var tilbake i Namsos med ungdommene, var det begynt å mørkne og like etter begynte det å regne, så vi ble liggende i Namsos enda en natt.

Søndagen fisket vi oss utover mot Jøa og etterhvert hadde vi noen makreller og to fine lyrer ombord.

Det ble en liten tur innom kaia i Kjelbotnet, der fisken ble filetert, før vi fant veien hjem til båsen vår i småbåthavna på Seierstad. Vel hjemme ble det ovnsbakt lyr med fiskekrydder, tomater, purreløk og en klatt meierismør. Nyyyydelig!

Så er det slutt på båtlivet for en stund igjen og Amica II blir liggende stille et par uker.

Ella og Geir