Endelig helg og klart for å kaste loss igjen etter nesten 3 uker i «Kairo». Det er midt i september og forhåpentligvis er krabbene fulle av mat, så vi stopper like utenfor havna for å fiske agn.

Vi har bare to teiner, så en torsk og en sei holder i massevis.

Rederinnen gjør opp fisken og lader teiene før vi setter kursen mot Barøya, der har vi fått masse krabber før. Den første teina går i sjøen på akkurat samme sted som vi satte teiner forrige sesong……tror vi. Etter ekkoloddet skulle det være omtrent 15 meter og vi har ca. 20 meter tau. Dum som jeg er kaster jeg selvølgelig alt på sjøen i et kast :headbang: og der forsvant både teina og flytekorken og det var det siste vi så til den. Vi lette en stund etter den, men måtte til slutt innse at den var tapt. Den forsvant sikkert nedover en bratt skråning og ned i dypet. Neste teine ble satt betydelig lenger inn, der vi var sikker på at det var grunnt et område utenfor teina også. Irriterende å miste ei dyr teine pga. tankeløshet. Ingen andre enn rederinnen kan lastes for den blunderen. Det blir nok å ta en telefon til Refa for å høre om de kan sende oss ei ny teine.

Etter å ha fått teinene i sjøen satte vi kursen innover mot Lokkaren, men vi kom ikke langt før det ble bråstopp. Tett dieselfilter. Heldivis var det stille fint være og vi har to forfilter vi kan veksle mellom, så etter at rederen hadde dykket ned i kjelleren en tur for å svitsje over til det andre filteret var vi igang igjen. Det første han sa da han kom opp fra motorrommet var at nå måtte vi huske å skifte dette filteret når vi kom til land.

Selv om regnbygene kom ganske tett, var det fint innimellom.

Ikke lenge etter var himmelen svart og regnet bøttet ned igjen. Det aller verste skybruddet hadde vi selvfølgelig akkurat i det vi ankom Vestre Havn i Namsos. Rederinnen som måtte være matros ved ankomst, var våt til skinnet før vi var ferdig fortøyd ved gjestekaia. Badet ombord fungerer utmerket som tørkeskap når Mikunyen går for fullt.

Etter ankomst var det først middag ombord, før vi ruslet opp til Rock City og den nye kinosalen i Namsos, der vi fikk med oss Kon-Tiki. Kvelden ble avsluttet foran TV-en i andreklassesalongen ombord i Amica II.

Lørdag ble det først en tur langs den nye strandpromenaden fra Vestre Havn inn til senntrum i Namsos. Like foran Rock City, ned mot sjøen har minnesmerke for 22. juli-ofrene fått plass.

En flott promenade er det blitt, men sjøen har dessverre allerede begynt å vaske bort grusen under asfalten, så den må nok forsterkes betydelig om den skal overleve vinterstormene som kommer snart……….

Også lørdagen høljet regnet ned det meste av dagen, men vi har jo tak over så da holder vi oss jo tørre så lengen vi holder oss innendørs.

Utpå dagen dro vi tilbake til Barøya for å dra teinen (den ene vi hadde igjen) og resultatet ble 11 krabber i den ene teina. Tro hvor mange som ligger innestengt i den som ligger på havets bunn 🙁

Vi var ikke klare for å avslutte båthelga ennå og bestemte oss for å dra til Brakstad for å koke krabbene.

Selvfølgelig åpnet himmelens sluser seg akkurat i det vi skulle legge til kaia på Brakstad. Det båste friskt fra sør-sørøst, ikke så ille på Brakstad egentlig. Vi var eneste gjestebåt på Brakstad og rigget oss til for å koke krabber og var klare til å sette oss ned for å spise middag da vinden plutselig kastet rundt til sørvest og økte ganske betydelig. Da er det ikke så trivelig å ligge ved kaia på Brakstad. Omtrent halveis i måltidet ville rederinnens middag plutselig opp igjen og det ble så pass urolig og utrivelig å ligge der at vi fant det best å prøve å komme oss gjennom Brakstadsundet og rundt Fosnesodden og inn i fjorden igjen. Vi løsnet fortøyningene og kom oss fra kaia, ut fra havna og ut i Brakstadsundet, mens sjøen gikk kvit og det rullet ganske mye. Akkurat i det vi begynte å se at vi nærmet oss roligere farvann, ble det plutselig stopp. Tett dieselfilter (forfilter) igjen selvfølgelig og da ble det plutselig klart hva vi hadde glemt da vi lå ved kai i Namsos.

Inne i Brakstadsundet var det ikke langt fra land og det skulle ikke mye til før vi havnet i berget på den ene eller den andre siden :sweat: Rederen dukket ned i motorrommet igjen og skiftet over på det filteret som hadde gått tett dagen før, og tenk Yalmar bestemte seg etter litt harking for å starte igjen. Vi lurte oss forsiktig nordover i sundet til vi kom til smulerer farvann. Mens rederinnen holdt skuta opp mot vinden, fikk rederen skiftet det ene filteret og vi kunne fortsette turen med normal fart til vi kom inn i Seierstadfjorden igjen. Vi fant veien inn til Nufsfjorden, der noen kjenninger av oss har et flott sted som vi har benyttet oss av enkelte ganger når været har vært ruskete på yttersiden. På kaia stod havneverten selv, sammen med flere allerede ankomne gjester og tok i mot oss. Tenk så hyggelig at det står en hel gjeng på kaia å vifter deg inn og anviser deg plass når du ankommer.

Selvfølgelig ble det ankers ombord i Amica II, skulle bare mangle med den velkomsten vi fikk. Det ble en hyggelig kveld med godt i glasset og mye hyggelig prat, mens rederinnen kokte krabber. Vi ble enige om at vi alle var medlemmer av klubben med tullinger som koser oss på sjøen selv i dårlig vær.

Ved 22 tiden trakk hver til sin båt og det ble ganske fort mørkt i alle båten, hm merkelig :crazy: jeg som trodde det var bare barn og gamle folk som tok kveld så tidlig på en lørdagkveld, vi ungdommene pleier da å holde ut lenger.

Rederen startet søndagen med ei økt i motorrommet, der det ble skiftet forfilter og tømt vannutskiller. :clap:
Selv om det regnet litt denne dagen også, var det en flott morgen og det ble en kopp kaffe/te på kaia.

Et besøk i Ørneredet ble det også. Der ble det servert kaffe og nystekte vafler, mens vi kunne nyte den flotte utsikten.

Midt på dagen takket vi for oss i Nufsfjord Havanna. Fremst Fretiol (takk m/s draugen for informasjon om navnet), bakerst har vi Fremamosil fra Namsos.

Nok en gang takk for oss og for at vi får lov til å benytte dette flotte anlegget.

Amica II tok turen ut i Brakstadsundet for å trekke krabbeteina vår igjen.

Denne gangen var det fire krabber i teina.

Vel hjemme igjen var det bare å kaste seg over jobben med å rense krabber. Rederen tar seg av klør og føtter,

Men rederinnen har ansvaret for skjellene.

Av tilsammen 15 krabber, derav 4 hankrabber, ble det 5 fulle skjell med mat (etter at vi hadde spist litt).

Elgjakta nærmer seg med stormskritt, men vi har planer om en liten tur ut neste helg også.

Ella og Geir