Sesongen 2013 startet tt på 1934 og sluttet på 2090 = 156 t
Teller på ekkolodd 1134 nm
16.06 1513nm
= 369nm
montert kartplotter 16.06.13 avlest 4.01.14 552nm
til sammen i 2013: 921nm
pr 01.01.2014 stod telleren på kartplotteren på 552 nm
overnattinger i 2013: 55 netter
Amica II har tilbragt mange uker i Kairo mens rederne har brukt helgene til å løpe rundt i skog og mark for å fylle fryseren med naturens goder. Nå er imidlertid høstjakta over og vi har tid til å tenke maritimt igjen.
Den gamle vinterkalesjen vår var så gammel og slitt sist vi skulle bruke den, at det var så vidt vi fikk den på uten at den revnet. En trist hendelse for et vennerederi førte imidlertid til at de fikk en del båtutstyr til overs, deriblant en kalesje som passet akkurat til Amica II. Vi var så heldige å få overta den alt for billig. Takk til rederiet Simone.
I dag kom den «nye» vinterkalesjen på plass. Dette er første gangen etter at hun kom i vårt eie at Amica II har rød kalesje.
Taket på sommerkalesjen fikk et par runder i vaskemaskinen. Vi tok sjansen på å prøve oss med 30 gr. finvask uten sentifugering og det så ikke ut som kalesjen tok noen skade av det. Veggene med vinduer ble som vanlig vasket i badekaret.
Selv om vinterkalesjen nå er på plass, håper vi vinteren lar vente på seg, slik at vi kanskje kan få oss enda en båthelg før vinteren setter inn. Nå venter imidlertid to arbeidshelger før det kan bli aktuelt.
Ella
Også denne helga var værutsiktene ganske bra og 1. matrosen hadde invitert til familietur med MK Straumingen på lørdag. Vi fant ut at vi like godt kunne ta Amica II ut til Brakstad allerede på fredag kveld. Etter arbeidstid sneglet vi oss avgårde så sakte som det var mulig å få Yalmar til å gå med på. Med hjelp av litt motstraum klarte vi faktisk å bruke 2 timer på snaut 8 nm, noe som faktisk er ny rekord, selv for oss som liker oss best i sakte fart. Det er litt viktig å få turen til å vare lengst mulig, selv om en bare skal runde nærmeste nes.
Vinstille og vakkert i den blå timen
Det viste seg neste morgen at strømtilførselen til startmotoren ombord i Straumingen var noe mangelfull, så skipperen/maskinisten måtte bare slenge av seg genseren og gå løs på oppgaven med å reparere, før han kunne fyre opp maskinen. Arbeidforholdene er ikke helt optimale, når en må henge med bøyd hode over toalettet for å komme til strømkoblingene, men gutten fikset sakene og snart kunne han fyre igang caterpillaren.
Så er det bare å ta i mot gjestene, som er ankommet landveien.
Så er vi ut i åpen sjø og kan kose oss på dekket. Selv om det er en del tungsjø igjen etter sydvesten ute i havet, er det fine forhold, også for oss som har tatt på oss oppgaven med å holde liv i krabbebestanden på Namdalskysten :puke:
Karene koser seg med kaffekoppen og hyggelig prat frampå bakken.
Ved Abelvær finner vi oss en grunne der vi prøver fiskelykken.
Noen er så heldige å få fin fisk også….
mens andre er mer måteholden når det gjelder størrelsen på fangsten.
Vi fisker til vi har nok fisk til dagens middag, og mens kokka trakterer grytene, går vi inn til kai i Abelvær, for å kunne innta middagen i rolige former.
En som synes det er flott å kunne gå i land i barndommens rike. Vi som ikke er fullt så lokalkjent fikk servert artige historer fra oppveksten på Abelvær
Så er fiskesuppa servert og selvfølgelig smakte den ekstra godt med selvfisket fisk.
På tide å sette kursen heimover igjen – Steinan forut
Litt grått, litt vind fra nordvest og litt tungsjø som bryter på Gauven, men alt i alt en fin septemberdag på sjøen.
Vi mønstrer på Amica II igjen, men synes det er litt urolig ved kaia på Brakstad, så vi forflytter oss litt nord-østover til Fosnesvågen. Der er vi i ly for alle vestlige vinder og vi får en rolig kveld ved gjestekaia. Etter så mye frisk luft på en dag, blir det ikke så sent før øyelokkene begynner å bli tunge og det er best å finne køya.
Nydelig søndagsmorgen i Fosnesvågen. Nesten 20 gr i midten av september, skal en ikke klage på. I løpet av natta var vinden snudd på sørøst og utover formiddagen ble den stadig friskere.
På heimturen fikk vi vaska oss litt, men med denne vindretningen blir det bare litt vindbåre og vi hadde den rett mot oss hele heimturen, så det var bare moro.
Nå venter noen uker med landligge igjen og hvem vet kanskje var dette den siste båthelga vår i år……………
Ella