Etter en flytur fra Trondheim, via Oslo, til Manchester og ca. 1 times drosjetur i en ganske så nedslitt drosje i en forrykende fart ankom vi Whitchurch marina. Denne turen skulle vi egentlig tatt i 2020, men på grunn av koronaen måtte vi kansellere turen. Vi er Lisa, 2. matros i rederiet Amica, John, Lisas mann, Ella, rederinne til Amica og Geir, reder til Amica. Lisa hadde noe motvillig fått rollen som reiseleder på grunn av sine engelskkunnskaper. Geir ble utpekt som skipper. Vi har alle vært fotografer, så jeg har ikke helt oversikten over hvem som har tatt de forskjellige bildene.

Ved ankomst ble vi ikke så imponert over marinaen og lokalene deres. Ved første øyekast så det litt småsjabby ut, men vår skepsis ble grundig gjort til skamme. De som jobbet her var virkelig proffe på å behandle turister. Vi ble godt mottatt på marinaen og fikk først komme om bord i båten for å sette fra oss bagasjen og få et førsteinntrykk av larken (båten). Vi ble ganske imponert over den flotte båten, nesten helt ny. Samtidig ble vi litt skremt over størrelsen på larken. 66 fot er langt for oss som er vant til litt over det halve.

Etter en rask tur ombord ble det en gjennomgang av ruta og hva som ventet oss på turen i marinaens administrasjonslokaler. Så bars det om bord i båten igjen for en grundig gjennomgang av båten.

Ettersom vi kom direkte måtte vi først proviantere, men det var ikke noe problem. Det var en forholdsvis stor matvarebutikk rett over gata for marinaen. Med hjertet i halsen kom vi oss over gata mellom bilene som føk forbi og fikk handlet. Vel tilbake i båten igjen, mønstret en flink representant for marinaen på sammen med oss og ble med på det første strekket.

Starks Lark er 66 fot lang, 2,5 meter bred med to dobbellugarer, 2 bad, velutstyrt bysse og trivelig oppholdsrom.

John er ganske betenkt over størrelse på båten og kaster fram et forslag om å be om å få bytte til en mindre båt. Heldigvis var skipperen klar i sin sak. Vi skal ha en båt med to sovelugarer, og skipperens ord er lov 😉

Vi hadde ikke kjørt langt før vi kom til første løftebru. Da var det bare å henge seg fast i banken for å slippe i land en brusveiver. Det er strenge regler for hvordan det skal foregå. Den som åpner buen må også senke den, så kommer det flere båter, er det bare å vente til alle har passert før brua kan senkes igjen

Vår rute startet i Whitchurch og endte i Llangollen. Det måtte vi snu og kjøre samme ruta i retur til Whitchuch.

Første ankerdram om bord i Starks Lark, akkurat som i Amica var det selvfølgelig Captain Morgan

Neste morgen fikk vi besøk av en svane som kom og kakket på vinduet i byssa. Det var tydelig at den var vant til å få servering fra båtene

Vannfylling på gang. Det var ganske stor vanntank, men 4 personer bruker jo ganske mye vann. Toalettene brukte også vann fra ferskvannstanken. De to toalettene hadde hver sin septiktank, som var store nok til å holde hele uka. Gråvannet gikk rett i kanalen.

Første tunell, lang, smal og mørk. Her måtte vi først sjekke om det kom noen i mot. Når tunellen var klar var det bare å slå på alt vi hadde av lys og skumpe oss gjennom. Det var så vidt det var klaring på begge sidene av båten og det var ikke plass for å stikke hodet ut for å se hvor langt fra kanten vi var, så det ble en del dunking i sidene ved den første tunellgjennomkjøringen vår. Etter hvert fikk vi imidlertid litt mer erfaring og på returen synes jeg å huske at tunellene gikk helt uten dunking.

Gjennom enkelt områder hang skogen helt over kanalen og vi måtte huke oss ned for ikke å få greinene i hodet. Trærne var ufattelig store, særlig eikene. Jeg tror mange av stammene på de store eikene måtte være rundt en meter i diameter. Eikenøttene var ikke helt modne enda.

Det var utrolig dårlig telefondekning langs hele kanalen. Hadde vi opplevd noe slikt i Norge hadde nok blitt avisskriving om dårlig beredskap. Det var kun i landsbyene Ellesmere, Chirk og Llangollen at vi hadde et par prikker på 4G ellers var det ingen dekning. Det var WiFi i båten, men den hadde vi ingen nytte av, den hadde heller ikke dekning.

Da er slusa full og våre slusevakter kan åpne porten. Da er det han som ligger på vent på oversiden sin tur. For ikke å sløse med vannet må det komme en båt fra hver side annenhver gang. Dersom ingen venter på den andre siden må vannet selvfølgelig slippes ut av slusa.

Mye fint å se på langs kanalen

Chirk akvedukt, ved siden av og litt høyere er en viadukt med jernbane, men ingen tog passerte på vår overfart

Fra akvedukten gikk turen rett inn i Chirk tunell

Det ble en liten stopp i Chirk også, kjøleskapet holdt på å gå tomt for drikkevarer og dessuten manglet vi middag for dagen. På Spar fant vi det vi trengte, selv om denne butikken var den minste vi var innom

Ankret opp like ved Chirk. Det gikk flotte stier langs hele kanalen, men akkurat het var stien litt sølete. Det hadde nok regnet litt, men ikke på oss.

Noen av stedene vi passerte så litt trist ut, men vi passerte også mange flotte eiendommer langs kanalen

Avstandsbilde av Pontecysyllte Akvedukt, Storbritanias lengste og og høyeste akvedukt. Den stod ferdig i 1809 nesten 40 meter høy of nesten 400 meter lang og tar oss over elva Dee. Hele dette området av kanalen står på UNESCOS verdensarvliste.

Både farende og fastboende på kanalen. Vi kunne skille dem fra hverandre ved å se på blomsterprakten på taket på båtene.

Så er vi på tur over Pontecysyllte akvedukt. Rart å fly i lufta med båt. Her hadde det nok blitt alt for smalt for Amica.

Ungdommene beundrer utsikten mens skipperen holder stø kurs. Akvedukten er så lang at det er lurt å sende over en utkikk til fots for å sjekke at det er klart før en begir seg inn i akvedukten. Det går ikke fortere enn at utkikken vinner å komme tilbake og bli med på det meste av turen likevel.

En ca 5cm tykk kant er alt som skiller oss fra avgrunnen

Denne eiendommen lå like under akvedukten

Herfra var kanalen så pass smal at vi hadde speidere ute for å rapportere om det kom båter mot. Speiderne kunne både rapportere til oss om motgående trafikk og evt. stanse motgående båter dersom vi allerede var inne i et område som var så smalt at det ikke var plass for to båter i bredden. Det var flere båter som hadde speidere ute i begge retninger.

Vi begynner å nærme oss Llangollen og det var stor aktivitet på kanalen, både av båter og padlere

Så er vi kommet til Llangollen

Trafikk både på og over kanalen

Her er det enveiskjørt begge veiene;) og ikke noe trafikklys. Heldigvis var det ikke så stor trafikk akkurat da vi ankom

Restaurant på kanalkanten. Her kunne vi også betale havneavgift eller leie båt om vi ønsket det. Suvenirer hadde de også.

Dette var vår første natt i marina. Llangollen marina er nok ikke helt som de gjestehavnene vi pleier å frekventere

Endene var ganske nærgående og padlet fra båt til båt for å se om det var noen godbiter å få.