Etter en snartur til varmere strøk og 3 dager med smak av namdalssommer, kom pinsen med det vanlige trønderværet. Vind fra sørvest og høljregn. Likevel ble det til at vi som eneste båt fra hjemmehavna på Rørvik og begav oss ut på pinsetur. Vi fant vegen inn i lagunen mellom Remmastraumene. Der er vi i ly for all slags vind, men regnet er det ikke noe å gjøre med
Ved ankomst hadde vi enda gløtt av sol.
Her har vi lekt kalesjereparatører, ikke akkurat vakkert, men det holdt regnet ute.
Dagene ble brukt til fisking og turer i området rundt lagunen. Det ble fine dager, selv om vi måtte på med regnklær både for å gå tur og når vi dro ut med jolla.
Endelig ble det slipsettng på oss, og da var det selvfølgelig slutt på godværet. I år prøver vi en slip som er ny for oss. Tror den heter Lauvøya Maritime As. Førsteinntrykket er at her er det ordnede forhold og tilgang på alt vi trenger. Været tror jeg ikke de kan gjøre så mye med. Amica kom i alle fall opp uten problemer. Det er egentlig ikke så mye som skal gjøres på land i år, kun vasking, bunnsmøring, skifte av sink og polering av skroget under fenderlista. Nå er det bare å krysse fingrene for at det blir noen små pauser mellom bygene, slik at Amica skinne i år også.
Selv om bygene fra nordvest kom tett fikk vi bunnsmurt, polert og vokset under fenderlista. Selv om Amica holder på å bli en gammel dame synes vi hun skal skinne litt til sommersesongen kommer.
Så er vi tilbake på sjøen igjen og vi kan sige oss sakte heim til Rørvik igjen. Nå er det bare å vente på oppholdsvær så vi kan få pusset overbygget også, før vi setter på kalesjene som var nye for et år siden. I tillegg skal vi skifte ut skinnputene i salongen med tøyputer. Det fulgte med to putesett da vi kjøpte båten.
Endelig en dag med litt mindre vind og da ble det selvfølgelig båthelg på oss.
Som så ofte før gikk turen til Brakstad Hamn. Nå for tiden må vi ta turen over Folla for å komme dit og vi kunne vel ikke ønske oss bedre forhold enn dette.
Vel fremme kunne vi åpne kalesjen og slippe sola inn. Rederen kastet til og med skjorta.
På kvelden inviterte kystlaget leder på Pøbbkveld. Egentlig var det ganske nostalgisk å sitte der i godværet med en kald pils. Pøbben er ikke lenger åpen for publikum, den fungerer nå som klubblokale for Jøa kystlag. Vi har imidlertid tilbrakt ganske mange kvelder der både som gjester og som skjenkere i de årene den var i drift.
Utsikten til solnedgangen har ikke endret seg, selv om pøbbdrifta er nedlagt
Pøbbkvelden er over og vi kan nyte de siste solstrålene bak bryggene på veg hjem til Amica.
Koselig å komme hjem til en varm og trivelig båt etter å ha sittet ute i solnedgangen i noen få varmegrader.
Lørdag var det sjøsetting av Fembøringen Siglurd. Etter to sesonger på land, måtte det en dugelig øsedame til for å holde sjøen ute til de fikk ombord pumper. Etter et døgns tid var den trutnet så pass at båtens egne pumper klarte å holde motoren over vannet. Det trengs nok noen døgn til før de fleste lekkasjene er lukket.
Søndag formiddag var det ganske mye vind fra sørøst og vi tok turen opp de nesten 1000 trinnene i Jøatrappa og opp på Ramnfjellet. Vel nede igjen ble det et raskt sjøbad i 10 graders vann. Det var akkurat det dobbelte av temperaturen på påskebadet
Hjemturen var heller ikke noe å klage over, her er vi på tur inn Nærøysundet med kveldssola i hekken. Som så ofte før avsluttet vi båthelgen med en kveld og ei natt i hjemmehavna. Som pensjonister har vi tid til det.
