Nå har det endelig begynt å skje noe under presenningen. I går og i dag har rederen tilbragt dagene ombord, mens redereinnen stort sett sliter buksebaken og flytter papir. I går fikk han montert de nye lyspunktene under doghouset.

Tre nye spotter, et ledlys over skippersetet og nytt arbeidslys over pentryet ble det i denne omgangen.

I dag var det nytt rørsystem og nye uttak til Mikunien som sto på arbeidsplanen.

Her blir det et nytt uttak under kalesjen, i tillegg har det blitt et nytt uttak på badet. Fra før har vi et uttak i lugaren og et uttak under skipperstolen. Uttaket under skipperstolen har egenlig vært litt plagsomt, det har lett for å bli kokt skipper mens resten av besetningen småfryser. Nå har vi satt på et stengsel der, slik at det er valgfritt om vi vil ha varmluft der. Det nye uttaket på badet har jeg ønsket meg lenge, det skal bli godt å slippe sure håndklær. Hoveduttakene (lugaren og bak) har dessuten fått litt større dimmensjon (80 mm). I tillegg har vi montert forbrenningsluftinntaket i hullet for eksosutløpet til den gamle Webastoen, så fikk vi utnyttet hullet i skroget til noe fornuftig.

Det er trangt og ganske vanskelig å komme til, så det blir mange sår og skrammer på fingrene etterhvert. Jeg skriver jo at vi har montert men egentlig er det rederen som har montert, mens rederinnen stort sett bare er innom av og til for å ta noen bilder til dokumentasjon og yte litt førstehjelp i form av å plastre fingrer.

Egentlig er det ikke så veldig trivelig ombord i Amica akkurat nå:

Så jeg vil tro det blir litt å ta seg til for rederinnen også, etter at rederen er reis ut på oljefeltet igjen.

Er det ikke skaffetøy det heter dette. Men egentlig skal det jo ikke ligge slengt utover i lugeren, men være på plassen sin i skapet under skipperstolen. Ja ja, jeg får vel rydde det på plass igjen før neste prosjekt starter. Vil tro at det blir endring av strømopplegget, med nye hovedbrytere.

I kveld må vi sikkert lese litt lekser her i rederiet, for i morgen skal vi prøve oss på båtførerprøven. Læreren har sagt at ingen skal stryke. Vi er ikke der for å stryke, men for å lære, sier han, så da er det vel håp for meg også.

Ella