Det er ikke alltid like lett å skjønne meningen med det som skjer. Å delta i begravelsen til en venn som så hvidt har passert 50 år synes ganske meningløst. Hvorfor er noen liv så korte, mens andre varer dobbelt så lenge? Godt at vi ikke vet hva morgendagen bringer. Slike sjokk gjør at en må sette seg ned å tenke litt og hvor er det bedre å sitte enn på akterdekket i godværet.

Mens båttrafikken gled jevnt forbi og ferja tok sin faste tur over fjorden hver time, kom minnene sigende på. Netter med lystig prat og godt drikke, bilturer, ferieturer, båtturer, heidundrende fester :cheers: rolige kvelder med besøk og gjenbesøk, en ustø nattlig tur langs den ene gata i Norges minste by, mens vi løste egne og verdens problemer, en tur over Folla med speilblankt hav, mens gutta nøt snekkepilsen og damene solte seg toppløs på fordekket, martnasbesøk som satt i kroppen i flere dager etterpå eller da vi dro på båttur til nærmeste by for å gå ut å feire at vi hadde fått restskatt.

Selv om vi ikke skal treffes mer, vil nok minnene bli med oss for alltid og jeg vil nok tro at vi vil ta dem fram med jevne mellomrom.

Ella