Mandag var Straumingen ventet inn til Brakstad med Lindebjerg og hans TV-team. Vi i kystlaget dro ut med alle «gammelbåtene» som lå ved kai for å møte gjestene. Det blåste friskt og Folla viste seg som «eit vaksemenneske». En av «våre» dro ut med en liten ribbåt for å hente en kameramann, men sjefen selv satte ned foten da kameramannen var klar til å entre ribben, det var absolutt ikke forhold for å gå i småbåt. Ribben måtte gå ved siden av Straumingen til de kom inn i smulere farvann, før kameramannen fikk lov å gå over i ribben og bli med til lands for å filme Straumingens ankomst.

Straumingen nærmer seg kaia, med sjefen sjøl midt på dekket som observatør.

Så er også Siglurð på plass i båsen sin, det ble en frisk seilas.

Selv om været var ganske vindfullt var det møtt fram mange mennesker for å ta i mot Straumingen og dens mannskap. Båter var det derimot ikke så mange av, været var nok litt for friskt til at småbåtfolket så råd for å legge ut.

Inne på Pøbben var ordfører Bjørg rask til å be om ordet, for å gjøre ære på vinneren av nordisk kulturpris 2010 – skipper og kystlagsleder Frode Bjøru. Hun delte ut blomster klemmer og vakre ord, før hun skiftet rolle og mønstret på Straumingen som kokk og dekksarbeider på Straumingen for resten av turen med TV-teamet.

Programleder for TV-serien Norskekysten Dag Lindebjerg og skipper og nordisk kulturprisvinner Frode Bjøru.

Den vakre solnedgangen på Brakstad fikk vi med oss denne kvelden også. Den offisielle delen av kvelden tok slutt ganske tidlig, men vi kystlagsmedlemmene ble sittende på Pøbben og prate utover natta.

(Ettersom det er min mening at gjestene våre må få lov til å hygge seg med godt selskap og godt drikke uten å risikere å få bilde av seg publisert, så legger jeg ikke ut noen flere bilder fra arrangementet på Pøbben)

Så er vi kommet til tirsdag morgen og mannskapet gjør klar for å kaste loss igjen. Her er det filmteamets ribbbåt som heises ombord.

En liten matbit før avgang Brakstad.

Så må fenderene inn.

Og med det sier programserien Norskekysten farvel til Jøa. Serien vil komme på NRK TV til vinteren etter ski-VM.

Ella og Geir

Fredag morgen våknet vi til en strålende dag i Rørvik. Vi begav oss straks fra småbåthavna over til Straumingen, der frokosten ventet.

Etter en lang og avslappende frokost var det guidet busstur ut til Garstad, der det først var kaffeservering utenfor Garstad kirke.

En gruppe svenske musikere sørget for underholdningen.

mens noen prøvelå sitt fremtidige oppholdssted :saint:

Så var det klart for kirkespelat «Trua og saltet» som handler om kampen for tilværelsen for fiskerbonden og kirkas harde styre over folket.

Dette spelet har virkelig flotte kulisser. Her er noen av aktørene samlet inne på land, mens noen kommer roende inn til kirkestedet.

«Hans Nielsen Hauge» taler til forsamlingen.

Presten «Wrigt» er ansvarlig for brennevinssalget.

To av hovedaktørene er orfører Karin Søraunet fra Vikna som «Dårets» mor og Paul Ottar Haga i rollen som presten «Wrigt».

Alt ender godt til slutt og presten tar Hauge til nåde.

Etter spelet gikk bussturen videre til Husfjellet, der vi kunne skue utover skjærgården på sørsiden av Vikna. Vikna her ca 6000 øyer, holmer og skjær, så her er det litt av et eldorado for oss båtfolket.

Vindmølleparken på Husfjellet var Nord-Trøndelags første vindmøllepark.

Fra Husfjellet gikk turen videre til Woxenget. Det var her Paul Woxeng i sin tid la grunnlaget for det som først ble til Woxengs samlinger og de senere årene er blitt til kystmuseet Norveg.

Til slutt var det premieremiddag for skuespillere og inviterte gjester i Garstad forsamlingshus. På menyen stod fiskesuppe og viltgryte med godt drikke til. Her er det Paul Ottar Haga som bidrar til underholdningen under middagen.

Etter middagen begav vi oss tilbake til Rørvik og først en hyggestund ombord i Straumingen før vi begav oss ut på pubrunde.

Midt i sentrum passerte vi denne, tro hvem den er oppkalt etter?

Lørdag formiddag var det rodefilering. Her er Siglurð på tur ut.

«Høveds» klør seg i skjegget, er han misfornøyd med roeerne tro?

Denne finske båten var virkelig et smykke, men jeg tror ikke jeg ville dratt ut på havet med den. Den så ikke særlig solid ut.

Hugin, Gurianna og en svensk robåt.

Etter defileringen var det tid for å begi seg ut på butikkrunde, vi måtte jo prøve å rettte opp inntrykket fra torsdagskvelden der vi brøt med alle former for klesetikette.

Her er rederinnen klar for å dra på kystkulturfest i Norveg.

Her er gjengen fra Jøa samlet ved festbordet. Denne kvelden var det kystmat på bordet, og også her fikk vi godt drikke til. Det ble også servert smakspøver av den nylanserte akevitten Norvegr. Etterpå var det kaffe og kaker, før vi begav oss inn i konsertsalen for å bli underholdt.

Først var det utdeling av nordisk kulturpris. En av vinnerne var vår egen kystlagsleder, skipper og seglmaker Frode Bjøru.

Gjett om vi var stolte av lederen vår, enda stoltere ble vi selvfølgelig da han delte æren med oss i kystlaget.

Så var det framvisning av et lite tablå om «Sjøsara» eneste kjente kvinnelige høvedsmann som rodde fiske i Gjæslingan.

Prisvinneren poserer ombord i Siglurð

Søndag begav Gurianna, Siglurð og Amica II seg på heimveg, mens Lindebjerg og hans filteam mønstret på Straumingen, som satte kursen mot Nordhorsfjord for å plukke opp fiskeri- og kystministeren.

Vel hjemme på Brakstad er det bare å gå i gang med å shine opp området til Straumingen ankommer med filteamet.

Her blir det ryddig og fint. Straumingens filmoppdrag kan dere følge fra dag til dag i Straumingens egen blogg

Ella og Geir (og Jøa kystlag)

Midt-nordiske kystkulturdager i Rørvik startet med hurtigrutas dag og Jøa kystlag var invitert for å presentere midt-norsk kystkultur. Vi tok turen hjemmefra til Rørvik i egen båt. Selv om Amica II er gammel, så er den nok ikke så spesiell at den er noen atraksjon, så som utstillingsbåter stillte kystlaget med seksringen Gurianna, fembøringen Siglurð og krysseren Straumingen.

Vi startet turen umiddelbart etter arbeidstid på torsdag. På slep hadde vi den gamle 15 fotingen vår, som desverre hadde fått motortrøbbel. Vi slepte den med oss til Rørvik, der den ble løftet opp på Rørvik Marina. Motoren ble umiddelbart demontert og det viste seg at midt inne i Evinruden satt det en termostat som hadde gått fullstendig i oppløsning, så nå er nye deler bestillt. Så snart den er ferdig reparert vil den bli lagt ut for salg, båten vil kjøperen få «atpå».

Etter at vi hadde funnet oss en plass ved gjestekaia i Rørvik, varte det ikke lenge før Straumingen meldte sin ankomst og vi mønstret på der.

Straumingen og Harald V.

Gurianna

Det ble etterhvert et flott show med båter i alle slags kategorier og størrelser, som omkranset hurtigrutene med røksignaler, lysbluss og fyrverkeri.

Kjekk liten fiskebåt :fishing:

Også på land var det stor aktivitet

Så er hovedaktørene ankommet

Stilig hekk 😮

Nordgående

Snart var hele området røyklagt

Etter at hurtigrutene var lagt fra kai, inntok Straumingen sin anviste plass ved Rørvik Marina og vi inntok middagen. Midt i måltidet ble vi oppringt med beskjed om at vi var ventet til åpningssermoni og velkomstdrinker på Norveg om 10 minutter. Vi gjorde oss ferdig med maten og begav oss i land i våre nokså rufsete habitter, vi var jo kledt for en utekveld på dekket av Straumingen. På Norveg ble vi møtt av et velkledt selskap, med en bunadskledt ordfører i spissen. Det var servering av drinker og et overdådig ostebord, det var taler og høykulturell underholdning. Det er ikke til å legge sjul på at vi følte oss en smule beklemt der vi satt og svettet i tre lag med ullgensere og stilongser :sweat: Godsakene på bordet klarte vi bare så vidt å smake på, vi var jo allerede godt oppfyllt med pizza, men noen :drink: hadde vi jo plass til. Ved ankomst fikk vi tildelt adgangspass som gav oss gratis adgang til alle arrangementer hele helga. Utrolig hvilke fordeler et par gamle båter kan bringe med seg :saint:

Tilstelningen i Norveg tok slutt ved midnatt og vi fant vegen tilbake til båtene våre der kvelden ble avsluttet i lystig lag.

Ella og Geir (og Jøa kystlag)