Fredag 1. juli var siste arbeidsdag før 4 uker ferie i rederiet Amica. Den første uka i ferien var imidlertid avsatt til feriebesøk av lettmatrosen. Da rederen kom hjem var Amica II klar for båthelg.
Været så ganske bra ut på formiddagen, men så plutselig var «ferieværet» over oss. Det var annonsert rekeaften på Pøbben, så målet for fredagkvelden sa seg i grunnen selv.
Regnet gav seg etter hvert og vi fikk en flott kveld.
Pøbbgjestene ser ut til å trives
Vinden stilnet og båtene kom sigende i solnedgangen
Det ble etter hvert ganske fullt ved brygga av gamle båter og noen ikke fullt så gamle. Det var både lokale båter og langveisfarende. Noen av båtene gjorde en stopp på turen nordover til landsstevnet i Forbundet Kysten som skal foregå i Bodø i år. Hverken Amica II eller rederne kommer til å delta på årets landsstevne.
Stolte redere i ny båt, Lillian kommer nok til å dukke opp i bloggen med ujevne mellomrom i framtidige innlegg.
Rederinnen til Amica II har funnet fram strikketøyet på søndag formiddag.
Vi ble liggende på Brakstad til utpå ettermiddagen, før vi satte kursen mot Nufsfjorden der vi var invitert til sommerfestival i Nufsfjord Havanna.
Da vi ankom satt folket utenfor brygga og koste seg. Det var allerede fyr i badestampen.
De fleste båtene hadde allerede ankommet før oss
heldigvis var vi ikke sist
Noen var faktisk så tøffe at de prøvde ut badetemperaturen i sjøen også, var vel omtrent 13-14 gr. tenker jeg, brrr!
The boss utbringer en skål for gjestene og sommerfestivalen 🙂 Festen fortatte langt ut i de små timene med god mat og godt drikke i hyggelig selskap og trivelige omgivelser.
Søndags morgen og blikkstille sjø
Så er det på tide for Amica II å forlate Nufsjorden for å dra til Namsos for å hente sommergjesten. Lettmatrosen skal mønstre på og ha sin første overnatting om bord.
Han var slettes ikke lei seg for å forlate foreldrene og begi seg ut fjorden. Litt flere protester ble det da pysjamasen skulle på, han skulle jo kjøre båten sammen med bestefar. Etter en del overtalelser gikk han imidlertid med på å legge seg, dersom han kunne få ligge i køya til beste far. Etter 5 minutter i køya sov han sin søteste søvn og våknet ikke engang da han ble flyttet over til framkøya slik at bestemor og bestefar fikk ha rederlugaren for seg selv.
Neste morgen var det imidlertid godt å få komme inn i stikklugaren for og kose med bestefar.
Etter frokost var det entreprenørvirksomhet i fjære ved gjestekaia i Fosnesvågen
Å kaste flyndre er en morsom lek både for store og små.
Så var det slutt på sjølivet for denne gangen, men det blir nok ikke siste gangen han blir med i båten til bestefar. En toåring trenger litt tid på å venne seg på sjølivet og vi får ta det i små etapper.
Ella og Geir
og lettmatrosen