Fredag i kveldinga ble vi endelig ferdig med landlige gjøremål og kunne mønstre på Amica II igjen.

En stille og rolig kveld. Vi forlater Seierstad og har bestemt oss for Brakstad Hamn

Det går alltid ei ferje, i alle fall hver time 🙂

Rederinnen har inntatt copilotsetet og funnet fram strikketøyet

Passering Fosnesvågen

Så er middagen inntatt og rederen må ta oppvasken. Det var omtrent vindstille på Brakstad, men ganske mye drag i sjøen, så det ble en del jaging ved kaia. Bølgene var imidlertid veldig lange, så det ble ganske rolige bevegelser. Etter at oppvasken var unnagjort gikk vi på nabobesøk i Muriell og ble sittende der å prate til det var tid for å innta køya.

En del lave tåkeskyer fra morgenen på lørdag

men det meste av skyene var forsvunnet da vi var ferdig med frokosten og vi bestemte oss for å ta en liten kosetur «utpå»

Amica II og Muriell ved kai

Nydelige forhold og vi tok oss ut gjennom Måsskjærleia

Utenfor øyene var det stille og fint, men femdeles en del tungsjø, så horisonten ble litt skakk på noen av bildene, men slik ble de tatt og da har jeg ikke tatt meg bryet med å rette de opp

Først går turen innover Follafjorden

Klar og flott utsikt utover mot Steinan

Så haller det litt andre veien igjen

I det vi nærmer oss Hundhammerfjellt blir det blikkstille sjø

Så har vi snudd og er på tur utover Folla igjen, og nærmer oss Abelvær

Inne på havna i Abelvær blir det lunsj

Lunsjen er unnagjort og vi går ut igjen. Ved kaia i Abelvær ligger denne farkosten, men jeg har ikke helt funnet ut hva dette er ennå. Det ser ut som et restaureringsprosjekt.

Har nå fått vite at dette prosjektet heter «Vågsfjell» og er under restaurering av et kystlagsmedlem fra Tronheim.

Ut mot Folla igjen

Passering Steinan

Så har vi rundet Gauven og er på tur inn i Brakstadsundet igjen. Det rullet så pass at rederinnen hadde nok med å holde seg fast en stund. Her står Folla rett på og det begynner å bli ganske grundt og det smalner av inn mot sundet, så her er sjøen nesten aldri stille

Passerer langskjæret.

Etter ankomst Brakstad ble det middag og avslappning med kampen Rosenborg – Brann. Fremdeles var det mye drag i sjøen og vi ble liggende å dra i fortøyningene. Det lå an til trønderseier og vi besluttet at vi skulle ta seiersdrammen i litt roligere farvann. I pausen i kampen løste vi fortøyningene og satte kursen mot indre farvann igjen

Solnedgang mot stille hav

Farvell Brakstad

Så har vi kommet til Kjelbotenet der vi fikk med oss avslutningen av fotballkampen samtidig som vi tok ankerdrammen

Her var det helt stille og ingen rulling ved kaia

Utpå kvelden så rederen at fisken spratt utenfor kaia og da måtte han selvfølgelig ut å prøve fiskelykken

Fisk fikk han også 😉

Søndag morgen våknet vi av telefonen. Det var 1. matrosen som var på tråden. Han lurt på om vi ville ha besøk ombord. Selvfølgelig ville vi det, så vi kom oss opp av køya, inntok frokosten og satte kursen mot Salsnes, som er litt lettere tilgjengelig landveien enn Kjelbotnet

Vi har funnet oss en plass ved gjestakaia på Salsnes og besøket er på vei. Heia bestefar, her kommer lettmatrosen – med foreldre

Så mye spennende å se. To måker som sloss om en død fisk er topp underholdning

En tur på moloen blir det også tid til

Svigerdatteren klarer jammen å skaffe seg middag til i morgen også

Hun til og med gjør opp fisken selv og det trengs nok, for vi må nok bare innrømme at vi ikke har gjort jobben vår når det gjelder oppdragelsen av 1. matrosen. Han er en pyse når det gjelder å gjøre opp fisk. Han ser helst at noen andre gjør det

Rederen blir så inspirert av svigerdatterens fangst at han vil også prøve fiskelykken, men han har nok ikke ferskt nok hall……..

1. matros og 1. lettmatros nyter utsikten

På tide å komme seg inn i varmen igjen. 2-3 varmegrader og kald vind er ikke akkurat sommer. Amica II venter på oss med varmeren i gang og da er det godt å komme ombord igjen

Hade bestemor…

Vi gamlingene setter også kursen heimover for å forberede oss til å ta opp båten i morgen. Det er på tide å få unna årets båtpuss.

Ella og Geir

Rederen kom hjem fra Nornefeltet på torsdag kveld, så da var vi klare for båthelg på fredag ettermiddag. Med fulle tanker, både diesel og vann la vi i veg, selv om været ikke var det aller beste, frisk bris fra vest og regnbyger. Vi var imidlertid forberedt på at det ville bli fjordfart denne helga også. Folla frister ikke når vinden kommer vestfra.Vi hadde imidlertid ikke kjørt langt før vi merket at noe var galt. Yalmar nektet å være med lenger enn til 1500 omdreininger under gange, koblet vi fra virket alt normalt.

  Da var det bare for rederen å stupe ned i underetasjen.

Etter en stund ble det klart at det var tuboen som hadde satt seg. Der fikk vi straffen for at vi drar rundt i snekkefart det meste av tiden. Rederen fikk løsnet turboen men den var jo selvfølgelig full av sot. Vi måtte frem med instruksjonboka, der vi fant en oppskrift på turbovask, men der måtte det selvfølgelig spesialvæske til, og det er det ikke enkelt å skaffe på momangen her ute blant holmer ogs skjær. Redern hadde imidlertid en erindring om at han hadde lest at Zalovann kunne brukes til turbvask. Det ble en rask telefon til rederinnens mekanikerlillebror, som så mange ganger før. Han kunne bekrefte at også verkstedene bruker Zalovann til tubovask.

Da var det bare å ta en rask sving innom «Supern» på seierstad og skaffe tilveie ei sprutflaske.

Kjøre motoren på 1500 omdreininger og sprøyte litt sterkt Zalovann inn i turboen. Så får vi bare håpe motoren ikke tar noen skade av dette.

Etter at vi hadde frest rundt litt på maks fart ble det til at vi fant kveldshavn på Salsnes.

Rederinne og byssepike og innimellom skipper, det er mange roller som skal fylles.  Litt frisk salat smaker godt etter en liten tur på sjøen.

i tillegg en liten bit medbragt pai.

Fast morgenrituale i Amica II er at rederinnen brygger kaffe til rederen og te til seg selv, mens rederen hviler på puta en stund til.

Så kom sola frem og rederinnen måtte ta en snartur ut med kamera.

Holmen utenfor havna på Salsnes er en populær fiskeplass og også denne dagen var det fiskere på plass allerde da vi stod opp.  Utløpet av Moelva 

Havna er godt skjermet med molo ut mot åpent hav.

Etter frokost og en liten spasertur satte vi kursen innover i Nordsundet, til Briksillan.

En gammel kjenning. Jøa kystlag sin kutter Straumingen ligger i vinteropplag i Briksillan, men nå er det vel snart klart for å forlate vinterhavna. På sommeren er det Brakstad som er hjemmehavn for Straumingen

Utpå dagen endte vi opp i Nufsfjord Havanna. Her merker vi ikke noe til vestavinden i det hele tatt, men det er ikke akkurat sommertemperatur og vi må kle oss godt når vi legger ut på dagens trimtur

På stien opp fra havna

Så er vi kommet litt opp i høyden og har utsikt utover Nufsfjorden

Nufsfjord Havanna med båtene og bryggene rundt

Så er vi kommet på andre siden av øya Elvaldet og har utsikt mot Myrvika og Nordsundet

Vi tar gamleveien hjem. I dag går veien ned til Nufsfjorden i flere sløyfer ned en bratt bergside. Den ble bygget på slutten av 1980-tallet. Den gamle veien gikk omtrent rett ned og var nesten ikke farbar på vinterføre

Etter turen ble det servert gravlaks med fløtepoteter og sennepsaus

Det ble en nydelig men kald kveld

Snart mørkt

Samme gode været søndag morgen og vi setter kursen ut av Nufsfjorden igjen

Ut mot Gylta med utsikt mot vindmøllene på Hundhammerfjellet

Fra Brakstadsundet ut mot Folla

I vestenden av Brakstadsundet prøvde vi fiskelykken, men med dårlig resultat. 3 små torsker var alt vi fikk 

Middagen ble inntatt ved bøya i Dalavika

Fisken gjøres opp før vi setter kursen heimover. Det ble fisk til middag på mandag 🙂

Nå er det vårpussen som står for døra, men værmeldingene er litt usikre når det gjelder nedbør, så vi får se hva det blir til.

Ella og Geir