Fredag ble det faktisk vindstille og ganske bra vær utover ettermiddagen. Vi bestemte oss for å satse på båthelg, selv om værmeldingene ikke var de aller beste. Vi fyllte opp kjøleskapet og vanntanken og dro ut for å prøve fiskelykken. Det ble ikke den helt store fangsten, men det ble da noen torsker, nok til et godt måltid med fersk fisk i alle fall.

Ettersom rederen var blitt invitert med på guttetur sammen med 1. matrosen på lørdag, bestemte vi oss for å dra til Namsos da fisket var over. Vi la kursen innover Nordsundet.

Riktig så vakkert ble det i kveldingen. Da vi kom inn i Lokkaren ble vi imdlertid møtt av drivende isflak, mer og mer jo nærmere Namsos vi kom. Ettersom det var meldt en del vind på lørdag, tok vi ikke sjansen på å gå til Namsos. Det kan bli ganske tett med is der når isgangen i Namsen har startet og vinden driver isen inn mot havna. Vi gikk derfor ut fjorden igjen og tilbake til Briksillan i Nordsundet. Der er det to småbåthavner og etter en telefon til eieren av den ene havna, fant vi oss en kaiplass der vi kunne ligge til søndag.

I Briksillan er det dårlig med mobildekning og ingen TV-signaler, så der må en finne annen underholdning. Det ble til at vi fant en dvd-film som hadde ligget ombord i flere år uten å bli åpnet og sett, så da ble det filmkveld i 2. klassesalongen.

Lørdagen kom med lett snødrev og litt vind. Etter Frokosten ble rederen hentet av 1. matrosen, mens rederinnen tok med seg kamara og dro på oppdagelsestur. Været ble bare bedre og bedre og det ble en flott tur i et område som ligger bare en halv times kjøring hjemmefra, men som jeg likevel aldri har gått før.


Jeg fulgte selvfølgelig Fjordgata 😉


Her ser vi over vågen til den andre havna, der kystlagts M/K Straumingen ligger i vinteropplag.


Det gikk oppoverbakke….. :blush:


og nedoverbakke……


Plutselig ble det stopp. Noen vil absolutt ikke ha besøk…….og det er kanskje like greit, en vet jo ikke hvem som kan finne på å komme på inspeksjon :saint:


En liten avstikker fra veien, for å få utsikt over fjorden. Nærmest ser vi sjelloppdrettet ved Bonstranda, lenger borte Myrvika og i det fjerne Nordsundet bru.


Lengst unna ser vi fjellet Galten.


Briksillan gård.


På et annet utsiktspunkt ser vi jammen heim til Jøa også.


Sannelig var det ikke flere som var ute på tur denne formiddagen. Skogens konge …..eller det var vel helst skogens dronning, ettersom tronarvingen også var med.


Nordsundet bru fra litt nærmere hold.


Den gamle skolestua i Briksillan er blitt en staselig fritidsbolig for noen.

Havneeieren har eget kraftverk. Om det er dette kraftverket som forsyner havna med strøm vites ikke, men det kan være mulig.

Selv om vi har hatt en mild vinter frister ikke sjøtemperaturen til badeliv.

Vel tilbake ombord og etter at middagsforberedelsene var unnagjort var det tid for en velfortjent tekopp og svigermors hjemmebakte «læms med gommi»

Utpå ettermiddagen kom rederen tilbake og de ble middag med selvfisket fersk fisk med dertil egnet drikke til.

Søndag morgen våknet vi til snø som lavet ned og dekket alt rundt oss.

Utpå formiddagen var det bare å innse at denne snøbygen ikke hadde noen ende, så det var bare å hyre på seg og komme seg ut for å klargjøre avgangen.

Godt med plotter og radar når snøbygene hindrer sikten ut fjorden.

Ikke mye å se rundt oss, selv om vi er på tur ut et smalt sund.

Omsider kom vi oss heim til Seierstad og fikk brøytet oss veg hjem mens snøen lavet ned. Etter en grønn vinter har vi nå fått en hvit vår.

Ella

Det er helg, vi skulle vært i Namsos en tur og det er OL-åpning. I tillegg trenger Amica II å få skiftet propellvann. Eneste løsningen er å ta Amica II til Namsos. Værforholden var helt upaklagelig da vi kastet loss midt på dagen på fredag, så vi valgte ikke raskeste vegen rett innover i fjorden. Vi cruset oss sakte innover, innom hver minste liten bukt og vik på turen.

Etter en tur på nesten 3 timer var vi framme i Namsos i god tid før stengetid på vinmonopolet. Skuta var nemlig tom for ankerdram og det ble en rask tur opp i byen for bunkring av både mat og drikke etter ankomst.

Tilbake ombord ble det ankerdram og

Åpningssermoni.

Det meste av kvelden ble tilbaragt i 2. klassesalongen mens vi fikk med oss det som forgikk på skjermen. Vi rakk imidlertid en liten tur på land for å få oss en matbit.

Det ble en stille og rolig kveld på Vestre Havn i Namsos.

Rockehotellet speiler seg i sjøen.
Like før midnatt oppdaget vi at det faktisk falt noen regndråper, de første i vårt distrikt i 2014. Vi kunne imidlertid ha trengt litt mer regn, brannfaren er fremdeles ekstrem.

Lørdagen kom med et utrolig vintervær og da vi startet dagen, hadde Norge allerede fått sin første OL-medalje. Frokosten ble inntatt samtidig som vi fikk med oss damenes 10 kilometer og jammen klarte vi ikke et par medaljer der også
Etter å ha kommet oss etter 10-kilometeren ble det en tur på byen for å gjøre unna våre oppdrag der, før vi dro tilbake til båten for å gjøre oss klare til skiskyting. Da ble vi oppringt med beskjed om at vi var velkommen i klubbhuset hos Namsos båtforening på vinlotteri, kaffe og vafler. Vi var ikke vanskelig å be.

Der ble det masse hyggelig båtprat, gode vafler og i tillegg klarte vi å få med oss enda et OL-gull også. Ikke nok med det, men da vi gikk ned i båten igjen fikk vi med oss en stabel med vafler dit også.

Takk for hyggelig selskap og gode vafler

Vel nede i båten igjen, ble det gullfeiring.

:drink:  for Bjørndalen . ….og Bjørgen

Søndag var det litt mer vind, men med 7 varmegrader skal en ikke klage på vinterværet. Vi inntok frokosten mens vi fikk med oss formiddagens OL-øvelser før vi kastet loss og begav oss heimover i sakte fart.

Disse leilighetene har flott beliggenhet like ved Vestre Havn, men har dessverre dårlig med kveldssol. 

Passerer rasstedet i Kattmarka. Det er fremdeles uhyggelig å se på restene av husene som ble tatt av raset.

Under Lokkarbrua

Runder sør/vestenden av Elvalandet og har Jøa i sikte.

Passerer Vedøya i Seierstadfjorden. Denne øya har ikke fast veg eller båtforbindelse men er fremdeles bebodd.

Så er helga over. Selv om det ikke ble de store opplevelsene på sjøen fikk vi i alle fall tilbragt litt tid ombord igjen og det kjennes godt. Neste tur blir nok ikke før midt i mars og da håper vi torsken har begynt å finne veien inn i fjordene våre, så vi kan få oss noen gode fiskemåltider.

Ella og Geir