Endelig helg og klart for å kaste loss igjen etter nesten 3 uker i «Kairo». Det er midt i september og forhåpentligvis er krabbene fulle av mat, så vi stopper like utenfor havna for å fiske agn.

Vi har bare to teiner, så en torsk og en sei holder i massevis.

Rederinnen gjør opp fisken og lader teiene før vi setter kursen mot Barøya, der har vi fått masse krabber før. Den første teina går i sjøen på akkurat samme sted som vi satte teiner forrige sesong……tror vi. Etter ekkoloddet skulle det være omtrent 15 meter og vi har ca. 20 meter tau. Dum som jeg er kaster jeg selvølgelig alt på sjøen i et kast :headbang: og der forsvant både teina og flytekorken og det var det siste vi så til den. Vi lette en stund etter den, men måtte til slutt innse at den var tapt. Den forsvant sikkert nedover en bratt skråning og ned i dypet. Neste teine ble satt betydelig lenger inn, der vi var sikker på at det var grunnt et område utenfor teina også. Irriterende å miste ei dyr teine pga. tankeløshet. Ingen andre enn rederinnen kan lastes for den blunderen. Det blir nok å ta en telefon til Refa for å høre om de kan sende oss ei ny teine.

Etter å ha fått teinene i sjøen satte vi kursen innover mot Lokkaren, men vi kom ikke langt før det ble bråstopp. Tett dieselfilter. Heldivis var det stille fint være og vi har to forfilter vi kan veksle mellom, så etter at rederen hadde dykket ned i kjelleren en tur for å svitsje over til det andre filteret var vi igang igjen. Det første han sa da han kom opp fra motorrommet var at nå måtte vi huske å skifte dette filteret når vi kom til land.

Selv om regnbygene kom ganske tett, var det fint innimellom.

Ikke lenge etter var himmelen svart og regnet bøttet ned igjen. Det aller verste skybruddet hadde vi selvfølgelig akkurat i det vi ankom Vestre Havn i Namsos. Rederinnen som måtte være matros ved ankomst, var våt til skinnet før vi var ferdig fortøyd ved gjestekaia. Badet ombord fungerer utmerket som tørkeskap når Mikunyen går for fullt.

Etter ankomst var det først middag ombord, før vi ruslet opp til Rock City og den nye kinosalen i Namsos, der vi fikk med oss Kon-Tiki. Kvelden ble avsluttet foran TV-en i andreklassesalongen ombord i Amica II.

Lørdag ble det først en tur langs den nye strandpromenaden fra Vestre Havn inn til senntrum i Namsos. Like foran Rock City, ned mot sjøen har minnesmerke for 22. juli-ofrene fått plass.

En flott promenade er det blitt, men sjøen har dessverre allerede begynt å vaske bort grusen under asfalten, så den må nok forsterkes betydelig om den skal overleve vinterstormene som kommer snart……….

Også lørdagen høljet regnet ned det meste av dagen, men vi har jo tak over så da holder vi oss jo tørre så lengen vi holder oss innendørs.

Utpå dagen dro vi tilbake til Barøya for å dra teinen (den ene vi hadde igjen) og resultatet ble 11 krabber i den ene teina. Tro hvor mange som ligger innestengt i den som ligger på havets bunn 🙁

Vi var ikke klare for å avslutte båthelga ennå og bestemte oss for å dra til Brakstad for å koke krabbene.

Selvfølgelig åpnet himmelens sluser seg akkurat i det vi skulle legge til kaia på Brakstad. Det båste friskt fra sør-sørøst, ikke så ille på Brakstad egentlig. Vi var eneste gjestebåt på Brakstad og rigget oss til for å koke krabber og var klare til å sette oss ned for å spise middag da vinden plutselig kastet rundt til sørvest og økte ganske betydelig. Da er det ikke så trivelig å ligge ved kaia på Brakstad. Omtrent halveis i måltidet ville rederinnens middag plutselig opp igjen og det ble så pass urolig og utrivelig å ligge der at vi fant det best å prøve å komme oss gjennom Brakstadsundet og rundt Fosnesodden og inn i fjorden igjen. Vi løsnet fortøyningene og kom oss fra kaia, ut fra havna og ut i Brakstadsundet, mens sjøen gikk kvit og det rullet ganske mye. Akkurat i det vi begynte å se at vi nærmet oss roligere farvann, ble det plutselig stopp. Tett dieselfilter (forfilter) igjen selvfølgelig og da ble det plutselig klart hva vi hadde glemt da vi lå ved kai i Namsos.

Inne i Brakstadsundet var det ikke langt fra land og det skulle ikke mye til før vi havnet i berget på den ene eller den andre siden :sweat: Rederen dukket ned i motorrommet igjen og skiftet over på det filteret som hadde gått tett dagen før, og tenk Yalmar bestemte seg etter litt harking for å starte igjen. Vi lurte oss forsiktig nordover i sundet til vi kom til smulerer farvann. Mens rederinnen holdt skuta opp mot vinden, fikk rederen skiftet det ene filteret og vi kunne fortsette turen med normal fart til vi kom inn i Seierstadfjorden igjen. Vi fant veien inn til Nufsfjorden, der noen kjenninger av oss har et flott sted som vi har benyttet oss av enkelte ganger når været har vært ruskete på yttersiden. På kaia stod havneverten selv, sammen med flere allerede ankomne gjester og tok i mot oss. Tenk så hyggelig at det står en hel gjeng på kaia å vifter deg inn og anviser deg plass når du ankommer.

Selvfølgelig ble det ankers ombord i Amica II, skulle bare mangle med den velkomsten vi fikk. Det ble en hyggelig kveld med godt i glasset og mye hyggelig prat, mens rederinnen kokte krabber. Vi ble enige om at vi alle var medlemmer av klubben med tullinger som koser oss på sjøen selv i dårlig vær.

Ved 22 tiden trakk hver til sin båt og det ble ganske fort mørkt i alle båten, hm merkelig :crazy: jeg som trodde det var bare barn og gamle folk som tok kveld så tidlig på en lørdagkveld, vi ungdommene pleier da å holde ut lenger.

Rederen startet søndagen med ei økt i motorrommet, der det ble skiftet forfilter og tømt vannutskiller. :clap:
Selv om det regnet litt denne dagen også, var det en flott morgen og det ble en kopp kaffe/te på kaia.

Et besøk i Ørneredet ble det også. Der ble det servert kaffe og nystekte vafler, mens vi kunne nyte den flotte utsikten.

Midt på dagen takket vi for oss i Nufsfjord Havanna. Fremst Fretiol (takk m/s draugen for informasjon om navnet), bakerst har vi Fremamosil fra Namsos.

Nok en gang takk for oss og for at vi får lov til å benytte dette flotte anlegget.

Amica II tok turen ut i Brakstadsundet for å trekke krabbeteina vår igjen.

Denne gangen var det fire krabber i teina.

Vel hjemme igjen var det bare å kaste seg over jobben med å rense krabber. Rederen tar seg av klør og føtter,

Men rederinnen har ansvaret for skjellene.

Av tilsammen 15 krabber, derav 4 hankrabber, ble det 5 fulle skjell med mat (etter at vi hadde spist litt).

Elgjakta nærmer seg med stormskritt, men vi har planer om en liten tur ut neste helg også.

Ella og Geir

Nok ei båthelg er over og vi har møstret av igjen etter ei rolig helg ombord. Fredag etter arbeidstid la vi kursen innover Nordsundet med kurs for Namsos, for litt shopping, et sykebesøk og en avtale med 1. matrosen med følge om båttur på lørdag.

Her nærmer vi oss Nordsundet bru, mellom Myrvika og Briksillan på Kystriksveien mellom Namsos og Rørvik.

Det gamle ferjestedet Briksillan er blitt småbåthavn og denne dagen var det utrolig stille og idyllisk der.

På tur over fra Nordsundet til Lokkaren, nærmer vi oss her Spjutneset. Selv om det er ganske mye skyer, er det vakkert når sjøen ligger så blank. Det spratt fisk rundt båten og vi prøvde å kaste ut snøret, men fisken var ikke særlig bitevillig, så vi gav fort opp.

Etter en seilas på mer enn tre timer og nærmer 20 nautiske mil er vi fremme i Namsos, der bryggerekka speiler seg i sjøen.

Vi fant oss en plass i Vestre havn, der det først ble middag og et lite besøk ombord av 1. matrosen, før det ble en liten tur på byen. Ombord i Amica II ble det en stille og rolig kveld med litt godt i glasset, snacks og detektimen på TV før rederne tok kvelden. Lørdag morgen var det samme gode været og etter frokost var det tid for å besøke seniorrederen, som er innlagt på sSykehuset Namsos for tiden.

Etter sykebesøket mønstret 1. matrosen med følge på og vi satte kursen mot Nord-Statland, der det var molostevne denne helga.

Rederne foreviget i førersetet. 1. matrosen har vært fotograf.

Vel fremme på Nord-Statland fant vi oss en plass i gjestehavna før vi ruslet det lille stykket bort til moloen, der det var salgsboder, underholdning fra scenen, loddsalg, eliasbåter og forskjellige andre aktiviteter. Etter et lite besøk på moloen, var det tid for å tenke på middag. Planen var middag på Fossekaillen restaurant.

På turen oppover til restauranten passerte vi denne vannledninngen, som ser ut som den har en aldri så liten lekkasje.

Vi hadde hørt mye skryt av maten på Fossekaillen og hadde lenge hatt planer om å besøke stedet.

Stedets biff har et godt rykte og den infridde så absolutt, kjøttet smeltet nesten på tungen.

Ungdommene derimot hadde mer lyst på fisk og stedets kveite med sitron og eggesaus var heller ikke å forakte.

Godt det var nedoverbakke etter maten, slik at vi kunne rulle nedover, så mette som vi var 😉

Trivelig sted med hvite velholdte hus.

Langt der nede lå Amica II og ventet på oss.

På tilbaketuren tok vi oss god tid la inn mange fiskestopp. Selv om vi fisket i flere timer ble to makreller hele fangsten. Egentlig hadde vi tenkt å legge kursen utover mot Jøa igjen samme kveld, men før vi var tilbake i Namsos med ungdommene, var det begynt å mørkne og like etter begynte det å regne, så vi ble liggende i Namsos enda en natt.

Søndagen fisket vi oss utover mot Jøa og etterhvert hadde vi noen makreller og to fine lyrer ombord.

Det ble en liten tur innom kaia i Kjelbotnet, der fisken ble filetert, før vi fant veien hjem til båsen vår i småbåthavna på Seierstad. Vel hjemme ble det ovnsbakt lyr med fiskekrydder, tomater, purreløk og en klatt meierismør. Nyyyydelig!

Så er det slutt på båtlivet for en stund igjen og Amica II blir liggende stille et par uker.

Ella og Geir

Endelig fikk vi noen sommerdager i Namdalen også. Selv om ferien var over bestemte vi oss for å tilbringe dagene disse dagene ombord. Det er ennå mye igjen av døgnet når en kan dra hjem fra jobb kl 15.00. Pga. tregt mobilnett ble det imidlertid dårlig med bloggingen. Selv om denne formen for båtliv kanskje ikke er like interessant som reisebeskrivelser, har jeg likevel laget et lite sammendrag av disse dagene ombord.

Da vi våknet ved Brakstad Hamn søndag morgen begynte heldigvis verden å se litt lysere ut og yr lovet sol fra kl 14.00 😎

I påvente av at sola skulle bryte gjennom, tok vi formiddagskaffen på kaia, sammen med de andre gjestene i havna og under over alle under kl 14.00 hadde vi sol – etter hvert fra skyfri himmel. Kl 14.00 var det også tidevannskille og det gikk mot flo sjo igjen – akkurat rette tidspunktet for å prøve :fishing:

På vår ønskeliste stod det makrell og det ble noen fine makreller på oss. Disse ble filetert og strødd med salt og sitronpepper og fikk en natt i kjøleskapet.

Etter fisketuren dro vi innom Seierstad for bunkring av vann og diesel før vi igjen satte kursen mot Brakstad Hamn. Det ble en stille og rolig kveld ombord.

Mandag morgen ringte vekkerklokka litt før kl 07.00 og i det nydelige været ble det en rask frokost før rederinnen måtte dra på jobb og rederen dro hjem for å finne frem maling og pensler. Vestveggen på huset vårt trenger sårt et nytt lag med maling. I det gode været er det viktig å komme i gang mens det ennå er skygge på veggen.

Temperaturen steg utover dagen og da vi igjen entret Amica II etter arbeidstid, var det bare å finne frem kortbuksa og sette kursen mot Skogøya.

I farten glemte selvfølgelig rederinnen kameraet i bilen og resten av kvelden må dokumenteres med bilder tatt av mobiltelefonkamera. Ber derfor om unnskyldning for den dårlige kvaliteten på de følgende bildene.

Ved ankomst Skogøya var det allerede mange som hadde funnet veien dit (i namdalssammenheng er 4-5 båter mange). I kystlagets bøye lå Jupiters etterfølger.

Skogøya har flere strender og steder den en kan slå leir eller bare sole seg, så det er god plass og en trenger ikke trenge seg sammen.

For oss var det tid for å varmrøke makrellen vi fisket på søndag ettermiddag. Varmrøkt makrell, fløtegratinerte poteter med rømme og agurksalat smakte fortreffelig.

De tøffeste testet til og med badetemperaturen, men 15ᵒ C holder ikke for mannskapet på Amica II, vi trenger minst et par-tre grader til.

Like før solnedgang dro vi til Naustviken for å legge oss for natten. Det ble litt fisking fra kaia og torsk stekt på bål, før vi avsluttet kvelden med hyggelig båtprat på kaia. Amica II ble ligende i Naustviken resten av uka og vi koste oss ved det flotte kaianlegget.

Deler av morgentoalettet tas på kaia, før turen går med bil til jobben.

Middagene ble tilberedt på bål/grillplassen ved gapahuken.

Båtene l Naustviken Lyst på Båtforening (på tide å skifte navn snart kanskje, nå som de fleste av medlemmene har fått ønsket sitt oppfyllt) Amica II har nærmest fast gjesteplass.

Fredag kveld var det duket for stor feiring, da rederinnen til Jupiters etterfølger feiret sine siste dager som 39-åring. Her kontrollerer grillmesteren at det danske villsvinet har riktig kjernetemperatur.

Selve feiringen foregikk på fredags kvelden og natta med mer enn 50 gjester og full fest til den lyse morgen. Vi konstanterer bare at både maten og festen festen var 100% vellykket og lar det være med det. Jeg ønsker ikke at noen skal frykte for at de kan bli publisert på nettet om de deltar i feiringer der jeg er til stede med kameraet mitt.

De tilstedeværende båtene derimot kan jeg godt publisere bilder av.

Dagen derpå og vi koser oss i solskinnet på kaia.

Utpå dagen slapp vi tampene og satte kursen mot yttersida av Jøa. Det var imidlertid litt kald nordavind og det fristet ikke så mye å dra utover Folla. Vi gikk derfor som så ofte ellers inn til Brakstad Hamn.

Rederen på Ran var i full sving med vedlikeholdsarbeid på motoren ombord og så nærmest ut som en feier der han koste seg ombord i egen skute i solskinnet.

Mange båter hadde funnet veien til Brakstad denne kvelden. Vi avsluttet lørdagskvelden på Pøbben med ferske reker og dertil egnet drikke :cheers:

Søndagen var det overskyet men vindstille og vi tok en liten tur ut til øyene ute i havet utenfor Jøa. Her en flokk med skarv som tørker fjærene på en holme ved Moflesa

Bua på Moflesa

Ved Aldgården snudde vi og dro innover igjen for å prøve fiskelykken.

En skårunge ligger forventningsfull å stirrer på snøret, men dessverre ble det ikke noe festmåltid på han.

Foruten noen småseier, som ble kastet ut igjen ble hele fangsten på en makrell og en torsk, før vi avsluttet båtlivet for denne gangen og forlot Amica II i båsen sin på Seierstad, for å ta fatt på ny arbeidsuke. Båtboertilværelsen frister så absolutt til gjentakelse.

Ella og Geir