Rederen ankom rederiet etter endt jobbreise på kvelden 16. mai og da var det bare å ta på seg arbeidstøyet og henge båtvogna på traktoren, straks han hadde fått parkert bilen på gårdsplassen.
Det ble imidlertid en flott nasjonaldag over nesten hele landet, så også hos oss. Vi valgte å feire nasjonaldagen hjemme og kose oss med sen frokost og kaffe og kaker på verandaen. Utpå ettermiddagen tok vi sjansen på å starte med tømming av båten og senere utvendig vask.
Søndag 19. mai kom det noen regnbyger og da fikk vi lagt inn den nye dørken i forcabinen eller 2. klassesalongen som rederinnen har døpt denne cabinen. Gamle passasjerbåter hadde ofte flere salonger og jo lenger ned i båten, jo dårligere klasse hadde salongene og jo lavere var billettprisene. Her nede ble det teakfiner. Her ferdes vi ikke så mye og det er heller ingen fare for fuktighet (håper vi) så da ble det et billigere alternativ enn isiteak. Nå mangler bare kantlistene, så er alt på plass. Endelig er vi kvitt alle teppene og alt støvet som fulgte med dem.
Så har vi vann under kjølen igjen og årets båtpuss er unnagjort på 5 dager, det tror jeg er ny rekord. Nå er rederne så utslitte, at de må ha en ukes ferie før båtlivet kan fortsette. Yr melder om ensifrede temperaturer i kommende uke, så da pakker vi kofferten og begir oss luftvegen til Rhodos for å nyte noen late dager der, sammen med rederinnens mor, som runder 80 på turen. 2. matrosen og hennes mann blir også med.
Så krysser vi fingrene for at godværet er tilbake i Namdalen til pinse for da blir det nok båttur igjen og denne gangen til sjøs.
Ella