Stikkordarkiv: Namdalen

Sommer i mai 24.05 – 02.06 2024

Mot normalt kom sommeren ti Namdalen allerede i slutten av mai. Selv om vi begge egentlig er pensjonister, var rederen på jobb denne fredagen, så det ble kveld før vi kunne løse fortøyningene. Vi la inn et besøk på Salsnes, slik at vi kunne få til et lite treff med lettmatrosene før vi køyet for kvelden.


Fra førstematrosens sommerbolig på Salsnes får vi med oss en nydelig solnedgang.

Nærmeste nabo i båthavna på Salsnes var ei gås som ruget på 5 egg. Den brydde seg egentlig ikke så mye om oss, før vi begynte å se på den, da fløy den. Etter at vi hadde gått inn i båten kom den tilbake.

Lørdag formiddag forlot vi Salsnes i blikk stille sjø. Målet for lørdagskvelden var Hamnvik på Utvorda i Flatanger kommune.

På tur over Folla med brisen i ryggen koser vi oss med jordbær. Slike dager er ikke hverdagskost her på Namdalskysten og slettes ikke i mai. Vi brukte omtrent så mye tid på turen fra Salsnes til Utvorda som det er mulig.

Så har vi funnet oss en plass ved kaia i Hamnvik. Dette er ei uthavn og den har verken strøm eller vann. Da vi ankom lå det allerede 2 båter ved kaia. Middagen er unnagjort og vi koser oss med solnedgangen.

Enda noen båter er ankommet og for å si det sånn, så ble det ikke akkurat en kveld for å nyte stillheten. Utpå morgenen ble endelig stereoanlegget dempet og vi gamlingene i Amica kunne få oss et par timer med søvn før det var på tide å stå opp for å nyte godværet.

Etter frokost forlot vi Utvorda og satte kursen rett over Folla mot Sør-Gjæslingen. Målet for dagen var Rørvik, men været var alt for godt til å gå direkte dit.

Det ble nok en dag med solkrem, solbriller og solhatt på flybridgen

Rederen koste seg med kamera, samtidig som den bleke vinterkroppen fikk smake på det deilige solskinnet.

På plass i båsen vår i havna på Rørvik kunne vi følge med på floingen som nærmet seg fra sør. Himmelen ble mørk og fikk merkelige farger som gul og rød og grå og vi fikk et heftig tordenvær.

Til slutt kom regnet og Amica fikk seg en skikkelig vask.

Mandag ettermiddag satte vi kursen hjemover igjen, mens vi inntok middagen på flybridgen. Det var på tide å ta en tur hjem for å klippe plenen og legge inn et besøk hos rederens foreldre. Vi tilbragte natt til tirsdag hjemme før vi igjen mønstret på Amica 2. Vi hadde lovet yngste lettmatros båttur, så denne gangen var skuta lastet med leker og lesestoff for smårollinger. Vi hentet lettmatrosen i Namsos, der han kom rett fra barnehagen. Gjett om «tantene» og resten av barnehagebarna hadde blitt informert om at han skulle på båtferie med bestemor og bestefar!

Han mønstret på og vi tok middagen mens vi lå ved kai. Desserten skulle vi ta under fart. Mens bestefar satt i førerstolen og bestemor begynte å forberede desserten, utforsket lettmatrosen det meste av båten. Han var imidlertid ganske lysten på dessert og hoppet litt rundt i sofaene bak ryggen på bestemor. Plutselig ble det et smell og et hyl.

Lettmatrosen tok en salto ned fra sofaen, landet på hodet og traff samtidig dørstokken ut mot bakdekket med siden av hodet. Etter en samtale med faren, som var på tur til hovedstaden på kurs og en videokonsultasjon med legevakta, ble det bestemt at det beste var at de fikk lappe sammen rifta. Det er litt vanskelig å stripse sammen sår med så mye hår rund. Vi gav full gass og kom oss til Seierstad og båtplassen vår, så over i bil, med ferje og videre med bil til Namsos. På legevakta knøt de sammen håret for å holde såret sammen og la deretter kirurgisk lim på for å holde det hele sammen. 4-åringen var tapper som en kriger og kom knapt med en lyd.

Til slutt ble det en flott bandasje og så is, før vi kunne kjøre tilbake til Seierstad og fortsette båtferien

Litt tidtrøyte for både store og små, mens de venter på at frokosten skal bli ferdig

Så er vi kommet oss på stranda og endelig kan vi nyte desserten som egentlig var ferdig til servering dagen før, akkurat da lettmatrosen landet på hodet i dørken.

Badetemperatur på over 17 grader, da må man jo bare komme seg ut i sjøen.

Selv om bandasjen forsvant utpå morgenkvisten sitter lappen godt fastlimt i håret og såret, og legen sa ingen hårvask på 4-5 dager, så da var det viktig å holde hodet over vannet.

Bestemor tok også sjansen på en dukkert.

Når en er på sin første tur med bestefars båt, må selvfølgelig motorrommet også inspiseres.

Ikke alle var velkommen på lugaren 🙂

Etter tre morgener med byggevirksomhet var byggverket endelig ferdig og lettmatrosen var ikke lite stolt.

Båtferiens siste dag og vi er kommet til Salsnes, der lettmatrosen skal mønstre av. Først må imidlertid krabbefiskelykken prøves.

Det viste seg å være dårlig med krabber, men et par snegler lot seg lure.

Fredag kveld ble lettmatrosen hentet av opphavet og dro hjem til sommerhuset. Amica ble liggende på Salsnes til neste morgen, da dro vi ut for å prøve fiskelykken. Etter et par seier, fant vi imidlertid ut at det var på tide å få gjort unna vårens poleringsarbeid. Vi dro til Brakstad på lørdagskvelden og brukte søndagen til å polere overbygget nesten ferdig før vi avsluttet båtferien for denne gangen og dro hjem for å steke sei.

Amica på land desember 2023-mai 2024

Under båtpussen våren 2023 oppdaget vi ganske mye tæring på aksling og propell på Amica. Hun hadde også noen skader på skroget som måtte fikses. Vi bestemte oss for å bruke båten sommersesongen 2023 og sette henne på land vinteren 2023/2024. Vinteren kom allerede i starten av oktober 2023 og det la tykk is i havna på Rørvik der Amica lå. Like før jul fikk vi noen dager med litt mildere vær og vi kom oss ut av havna og fikk flyttet henne til Marøya. Vi fikk avtale om at min bror skulle være behjelpelig med å ta henne opp, når Rørvik Marina hadde tid til å ta løftet. Noen ganger må en bare uhemmet utnytte slekta.

Bildet er tatt av lillebror Trond da hun ble tatt på land 20. desember

Allerede i slutten av januar fikk vi slipt og pusser skrogskadene og da varmen kom i mai var det bare å sparkle og slipe og legge på primer.

Selv om det var litt kald nordavind, gikk vi i gang med polering av skroget mens vi ventet på leveringen av propell og aksling. Sjøvannspumpen fikk seg også en overhaling.

Det viste seg å være noen problemer med leveringen av den propellen vi skulle ha, så det tok litt tid og vi begynte å bli litt frustrerte. Etter litt fram og tilbake og noen samtaler med Rørvik Marina og Sleipner ble det bestemt at vi skulle går for en propell med litt andre mål enn den opprinnelige og den kunne Sleipner levere ganske raskt. Da ble det 24×31 i stedet for 25×30. Propell, aksling, klemflens og pakkboks ble levert i løpet av en ukes tid og vi begynte å tro at vi skulle komme oss på sjøen i løpet av mai.

Vi gikk i gang med bunnsmøring mens vi ventet

Så er den nye propellen på plass og her mangler bare roret, så er vi klare for sjåsetting

Endelig kom dagen vi hadde ventet på ,13. mai, strålende sol og 22 grader. Det ser litt skummelt ut med den store båten på den lille trucken, men vi ble virkelig imponert over hvor rolig og raskt det foregikk. Ingen rykk og napp, bare rolige bevegelser, det så nesten ut som båten ikke veide noen ting.

Her er hun klar for å senkes ned og rederinnen hadde ganske mange sommerfugler i magen, kunne dette gå bra?

Jo da det gikk så bra så, sakte og rolig ble hun senket ned og rederen kunne hoppe om bord under senkingen. Gaflene lå på plass under båten helt til rederen hadde fått startet opp og fikk kontrollert at den nyoverhalte sjøvannspumpen leverte kjølevann og at båten var tett. Alt så ut til å fungere greit og de kunne fjerne gaflene og skyve henne ut for å kople inn den nye propellen.

Etter en tur innom havna på Rørvik for bunkring av diesel og vann gikk ferden over Folla og heim til Jøa i nydelig maivær. Amica har to hjemmehavner, en på Seierstad på Jøa og en på Rørvik.

Etter ankomst hjemmehavna ble det en liten rundtur for å kjenne skikkelig på sjølufta etter så mange måneder på land. Rederen koste seg med endelig å være tilbake i skipperstolen.

De neste dagen ble brukt til å vaske og polere litt mer. Det var utrolig mye sand og støv både ute og inne. Vi er ennå ikke i mål med poleringen av overbygget, men vi er jo bare nødt til å kose oss på sjøen i det flott maiværet som vi har nå. Poleringen finner vi nok igjen senere.

16. mai var det klart for langhelg og vi satte kursen mot Brakstad. Det var annonsert med åpen pøbb 3 kvelder og vi hadde sagt at vi kunne hjelpe til.

Som vanlig er det helt fantastisk utsikt fra Pøbben når værgudene er med oss

Bevertningen er det heller ikke noe å si på

Nasjonaldagen ble også feiret i båten, i alle fall deler av den. Vi dro hjem for å få med oss barnetoget, men så gikk ferden tilbake til Brakstad og Amica.

Pinseaften og 1. pinsedag var været tilbake til vind og regn igjen og vi koste oss i havna, men 2. pinsedag var vinden stilnet og sola tittet fram igjen, så da ble det en snartur over Folla til Rørvik for å hilse på slekta og se til leiligheta vår på Rørvik.

Selv om vi egentlig er pensjonister nå, skal vi jobbe noen dager nå før vi flytter om bord igjen. Det er jo greit å tjene en ekstra slant til diesel og reparasjonene i vinter var heller ikke helt gratis, så det kommer godt med.

04.05-07.05 2023 Endelig vår

Endelig så det ut til å bli en helg med brukbart vårvær og vi startet helga allerede på torsdag. Det er sånne friheter en kan ta seg når en nærmer seg pensjonsalderen. Vi forlot hjemmehavna i strålende sol og nesten vindstille. Som vanlig gikk første etappe til Brakstad, der vi har sommerabonnement i gjestehavna.

Herlig å endelig være på sjøen i godvær

Pasta og brokkoli ble kokt under vegs og vel framme på Brakstad var det tid for middag

Dagens meny bestod av pastasalat og kvitløksbrød


Fredag etter frokost satte vi kursen utover i havet. Skyfri himmel, bare småkrusninger på sjøen og den lille vinden som var, hadde vi i ryggen.

Årets første tur på taket
Her har det skjedd en liten feilmontering, blir ikke mye fart av dette 🙂

Det viste seg at rederen hadde bommet litt på montering av plotteren på flybridgen. Hendelen på giret stanser i skjermen, så her blir toppfarten på rundt 10 Knoph. Det må nok en omplassering til med påfølgende nye hull i dashbordet. Hm, ikke bra, blir nok et par minuspoeng der. Nå er det ikke så ofte vi har over 10 Knoph når vi sitter ute, men det kan jo være greit å få tømt septiktanken mens en er ute i åpent farvann.

Vi nærmer oss Haraldsøykråka fyr like ved Sør-Gjæslingen
Sør-Gjæslingan sørfra
Væreierbruket med butikk og lagerbrygge
God plass ved gjestekaia

Vi kom fram tidlig på dagen og begav oss straks ut på en liten tur rundt på Flatholmen

På besøk hos noen av de «innfødte»
Dette er sommergjester
Rotrening

Da vi ankom var det ganske så folksomt i fiskeværet. En folkhøyskole med ca. 100 elever hadde vært der i flere dager og skulle hentes med hurtigbåten fredag kveld. De prøvde seg på mange forskjellige aktiviteter

En flott plass for fotografering

Vi fortsetter vår ferd rundt om i været

Stokkene fungerte som garnheng og fiskehjeller
En flott skute i ensomhet ved kaia
Ytterste sørvestlige ende. Det er ikke ofte det ser slik ut her, som oftest er det ganske mye sjøsprøyt

På kvelden er det obligatorisk med en tur opp på Nakken, som er det høyeste punktet på Sør-Gjæslingan. Fra Nakken har vi utsikt til skjægården på sørvestsiden av Vikna.

Amica i havna og sola rett over fyret på fiskeværet Nordøyan
Veiviser på toppen av Nakken

Her holdt væreieren til. Nå er det Kystmuseet Norveg som bestyrer været.
En del av bebyggelsen på Flatholmen og i bakgrunnen ser vi Heimværet
På kvelden stilnet det helt og sjøen mellom øyene ble speilblank
Sola har gått ned bak de ytterste øyene i Vikna
Fullmåne over Amica
Lørdag formiddag siger vi sakte heimover i samme gode været. Også denne dagen hadde vi vinden i ryggen og kunne kose oss i sola på taket.
En vakker Halo rundt sola
Kjekt med kikkert når en har så god utsikt
Passering Flesa, med Flesabua

Vi brukte så lang tid som mulig på turen over Folla og la inn masse omveier og kroker for å kunne være i farta lengst mulig

Ved ankomst Brakstad igjen ble det ankerdram på flybridgen. Da kjente vi vinden fra nordøst og det ble fort kjøligere selv om sola varmet litt enda.
På kvelden ble det et lite privat besøk på Pøbben med verdens beste utsikt. Fatølet smaker ingen steder bedre enn her
På tur nordøst gjennom Brakstadsundet med kurs for hjemmehavna

Etter ei herlig helg på sjøen er vi begge klare for å ta fatt på arbeidsuka igjen. Rederen reiser på sin nest siste tur offshore på Nornefeltet, mens rederinnen flytter papir i heimkommunen. Om vel to uker har rederen friperiode igjen og da er planen at Amica skal på land for vårpuss. Dette blir spennende, vi har aldri hatt henne på land tidligere. Det er to år siden siste bunnsmøring og polering, så hun er temmelig grodd og det merkes på farten. Vi har fått avtale med en lokal slipp og skal ta henne opp på slippvogn. Arbeidsfordelingen blir sikkert som vanlig. Rederinnen holder for øynene mens båten kommer opp, så vasker rederen, mens rederinnen slentrer rundt med kamera og sånn fortsetter det; rederen jobber og rederinnen fotograferer 🙂

Vi har jo alltid pleid å tømme båten helt for inventar og vasket alle kriker og kroker også innvendig mens båten har vært på land. Slik blir det nok ikke denne gangen. Denne båten er større enn de vi har hatt tidligere og det vil nok kreve litt mer tid å få tatt det vi den utvendige pussen. Dessuten har vi begrenset med tid på land når vi leier slipp. Det innvendige får nok vente til vi er på sjøen igjen.

Båtpussen er også en side av båtlivet og dette året blir det kanskje ekstra spennende og arbeidsfordelingen er vel kanskje ikke fullt så ille som beskrevet i tidligere avsnitt. Aller mest gleder vi oss til båtpussen er ferdig og vi kan dra på tur igjen.