27.07-02.08 Båtferien 2017

Vi ble imidlertid ikke liggende så lenge før vi bestemte oss for at vi like godt kunne fortsette sørover vi også.

Vinden fra sørøst hadde økt på utover ettermiddagen så det skvatt godt rundt oss på tur ut Torgfjorden. Det ble til at vi la kursen inn i Lynværleia, der var det litt roligere

Her er vi på tur over Bindalsfjorden mot Lekafjorden og det så riktig så idyllisk ut, nesten solnedgangsbilde. Halveis over fjorden var vinden der igjen og vi fikk vasket oss skikkelig. Egentlig ikke så store bølger, men krappe vindbølger som gjør at det skvetter skikkelig.

Her er vi på tur inn i Dolmsundet og Marinetrafic tuter og varsler at det er fare på ferde

Her er synderen. Dolmsundet er smalt og det er greit å ikke møte noen på det smaleste. Da er det greit å få et forvarsel om hva som nærmer seg

Så er vi på plass i gjestehavna på Rørvik. Det er Rørvikdager og Kystvakta patruljerer jevnlig området. Det liker vi 🙂

Vi blir liggende 3 netter på Rørvik, været er ikke helt på topp, lørdagen regner det nesten hele dagen, for øvrig den eneste dagen i ferien uten at kortbuksa er på. Søndag er været bedre igjen og vi drar på sykkeltur til Marøya. Her står vi på toppen av Nærøysundbrua og ser sørover Nærøysundet mot Folda

Nordover Nærøysundet mot Leka

Her er vi kommet over til Marøya og inspiserer det nye industriområdet som er under opparbeiding. Hit skal Rørvik Marina flytte sine lokaler. De har vokst seg for store for det området de har på Rørvik. De får nå i alle fall en fin utsikt, så får vi se om fritidsflåten flytter med dem over sundet eller velger andre aktører. Nå er det vel strengt tatt ikke fritidsflåten de lever av. Oppdrettsnæringa er nok en mye større oppdragsgiver

På tilbaketuren over brua passerer Mikael With under oss. Den har fraktet mange fritidsbåter langs kysten vår, men denne dagen var det uten båter på dekket

Tilbake i Amica II får vi besøk av et par mødre med sine små

Dagens klesvask var unnagjort og sommervarmen var tilbake, så da var det ingen grunn til å bli liggende på Rørvik lenger

Takk for oss for denne gang

RS Harald V på tur ut på Folda på oppdrag

Hjemlige farvann igjen. På Brakstad er vi stamgjester og der trives vi godt. Pøbben var åpen og vi koste oss med en utepils mens vi fikk med oss solnedgangen

Blir aldri lei av denne utsikten

Mandag har vi avtalt med 1. matrosen og familie en liten tur for å lufte lettmatrosene. Må jo begynne å venne dem på sjølivet

Deilig med litt vind i håret

Første lettmatros føler seg hjemme s skipperstolen sammen med besteforeldrene, mens andre  lettmatros er mer opptatt av å bruke trappa ned til nedre salong som klatrestativ

Så er turen over og matroser og lettmatroser mønstrer av mens Amica II fortsetter ferien

Vi drar inn i Røyklibotnet for å tilbringe kvelden til ankers i Vestgøten. Kjekt med landtau slik at vi får båten til å ligge den veien vi vil

Grillsjefen gjør seg klar til grilling i fjæra

Skal si han fikk vasket seg. Her har det faktisk begynt å lysne litt. Mens det stod på som verst kunne jeg ikke åpne glidelåsen for å stikke ut kamera, da hadde det druknet. Han fant en plass under et grantre slik at han fikk grillet ferdig kjøttet og vi koste oss med grillmat mens regn og vind gjorde seg ferdig

Etter at floingen var over ble det en fin stille kveld og vi tok en dorgetur med jolla uten at det ble noen fangst av det

Tirsdag dro vi utover i fjorden igjen og da hadde vi fiskelykken med oss. I Nordbotnet kunne vi dra opp så mye makrell vi ville. Da gjelder det bare å begrense seg 🙂

Når rederinnen har fisket, må rederen filetere, sånn er det bare, en må fordele arbeidet rettferdig

Middagen under tilberedning i Kjelbotnet

Så var det å få dokumentert solnedgangen igjen da

Flott denne dagen også

Morgenstille i Kjelbotnet onsdag morgen med utsikt mot Jøa

Så fikk vi lyst på en fjelltur igjen

Galten denne gangen

Utsikt innover Foldafjorden og Salvatnet

Ut mot Nærøy og Vikna

Vassleia Salsnes

Seierstadfjorden. Dersom vi legger godviljen til ser vi jo heim også

Etter turen og en dusj på bakdekket gikk ferden til Brakstad igjen.

Der fikk vi selvfølgelig med oss solnedgangen, selv om den var bak en liten skyrand