Da vi dro hjemmefra på fredag ettermiddag var Seierstadfjorden uvanlig ruskete, nordvesten tok med seg godt med sjø inn gjennom Gyltfjorden.

Vi satte imidlertid kursen innover Nordsundet med Røyklibotnet som mål for helgen. Der er det skjermet for all slags vind.

Etter å ha dorget oss innover fjorden kunne vi ankre opp inne i Vestgøten i vindstille og solskinn.

Etter å ha inntatt middagen (elg curry medbragt hjemmefra) dro vi ut med jolla for å prøve fiskelykken. Det hadde jo vært moro å kunne fått seg en sjøørret eller en laks på kroken.

Noe fisk ble det ikke, men en flott tur ble det likevel. Innerst i fjorden kan vi så vidt skimte moderskipet som en hvit flekk.

Ikke akkurat sommertemperatur nei. Da er det godt at vi har med vinterklær, selv om vi nærmer oss midtsommer.

Lørdag opprant med flott solskinn, men samme elendige temperatur. På Amicas bakdekk var det imidlertid lunt og godt, så lenge vi lå med hekken mot solen. Dessverre ble vi liggende i feil retning, så rederinnen tok jobben med å flytte landtauet, slik at vi kunne nyte solstrålene på bakdekket.

Også denne dagen var rederinnen ut på jolletur for å prøve  :fishing:  men selvfølgelig uten annet resultat enn et par tangklyser.

Vel tilbake i Amica II hadde solen kommet så langt at vi måtte endre retning på landtauet. En stor stein i fjæra var til god hjelp.

På kvelden ble det ny jolletur. Sagnet sier at under overhenget her er det tunell til Årbuan i Nordsundet, så når det er sild i Årbuan, kommer den også til Røyklibotnet.

Så er landtauet kommet i nattposisjon


Det er imidlertid så vakkert at det drøyer langt over midnatt før vi endelig køyer.


Søndag formiddag våkner vi av bølger og det skal det jo ikke være inne i Vestgøten. Det viser seg at det er Namsos historielag som har leid en hurtigbåt til fjordcruise der folk kan bli med på guidet tur. Et populært tiltak for dem som er interessert i lokalhistorie. Etter frokost og litt avslapping er det tid for Amica II til å sette kursen heimover.


Tøffe gutter trenger ikke redningsvest :nonod: 


Ikke bare varmen som uteblir denne dagen, sola glimrer også med sitt fravær. Litt regn gjør imidlertid godt, det har vi ikke hatt for mye av hittil i 2014.


Litt matauk ble det da også.


Vel hjemme ble det ovnsbakt makrell.


Og syltet makrell, tilberedt etter «man tar hva man har-prinsippet». Ingen av oss har smakt det før, så ingen kan si om det blir riktig eller feil smak. Prøvesmaking vil ikke skje før i morgen. I tillegg blir det varmrøkt makrell i morgen.

Nå blir det slutt på båtlivet helt fram til midten av juli, da skal vi ha to uker ferie. Rederen skal ut på oljefeltet mens, rederinnen skal styre på hjemmebane med litt jobb og litt klargjøring av Amica II til ferien.

Ella og Geir

Vel ei uke med båtpuss er unnagjort og rederinnen har bevilget seg en fridag fra kontoret på fredag før pinse. Vi mønstrer på Amica II allerede torsdag ettermiddag. Etter litt besøk ombord av matroser og 1. lettmatros kaster vi loss med kurs for Fjærangen

Det er nydelig sommervær og vi koser oss i 7 Knoph innover Foldafjorden.

Vi går inn under broen og inn i en lukket fjordarm med mange små fine øyer.


Vi fortsetter bare innover i fjorden til vi finner en stille plass vi kan ankre opp. Innerste delen av denne fjorden er ikke kartlagt, men vi siger rolig innover og det viste seg at det faktisk ble dypere jo lenger innover vi kom. Det tok litt tid før vi fikk ankeret til å sitte, men til slutt kunne vi innta sommerens første skikkelige ankerdram. Tidligere har det nok egentlig vært mest fortøyningsdrammer vi har tatt.


Det ble en flott og varm sommerkveld.


Fargene skiftet etter hvert som timene gikk.


Deilig å nyte en flott sommermorgen på fordekket før rederen har stått opp. Sender noen varme tanker til henne som holder hjulene i gang på kontoret, slik at jeg kan kose meg med vakker fuglesang, humlesus og varm te i koppen, mens varm sommervind rusker i håret.


Etter frokost drar rederinnen på jolletur med snøret ute i håp om å lure laks eller sjøørret på kroken, men de var nok alt for smarte for meg. Deilig tur likevel.


På ettermiddagen er det grilling på noen fine berghyller like ved ankringsplassen vår.


mens moderskipet speiler seg i fjorden.

Etter hvert kom det imidlertid inn en annen værtype og temperaturen sank med mange grader. Det var ikke like trivelig å ligge inne i fjorden når det ble kald vind fra vest og vi fant ut at Fosnesvågen var et bedre alternativ for neste natt.

Neste formiddag måtte vi en tur innom butikken for å fylle opp kjøleskapet, før vi gikk til Brakstad.


Litt godt til kaffen må en jo ha i båten også.


Sjokoladekaka ser litt rufsete ut, men ingen klaget på smaken.


Like etter oss ankommer Lillan også Brakstad. Etter ankerdrammen blir det ovnsbakt laks og fløtegratinerte poteter om bord i Amica II

Pompel og Pilt; Det er bedre med to reparatører enn med ingen reparatører – husker jeg fra barne-tv en gang i mine unge dager


På Pøbben blir det ferske reker og godt øl i glasset.

Kvelden ble avsluttet med trivelig båtprat ombord i Lillan før vi fant køyene ved midnatt

Søndag formiddag forlot vi Brakstad og her er vi på tur inn Abelværleia med Lillan hakk i hæl.


Det var omtrent fullt i havna på Abelvær da vi ankom, men vi fant oss plass på enden av en pir


Så er det ankerdram på kaia i Abelvær – eller egentlig er det en fortøyningspils :cheers:


Så har gutta funnet fram grillene mens vi damene bare sitter å venter på servering


I kveldingen klarte endelig solen å jage de lave tåkeskyene unna for noen timer og vi la ut på en liten rusletur. Malin var også ankommet og rederne slo seg med på turen, mens rederne til Lillan tok et snarbesøk innom kjente fastboende på Abelvær.

Kvelden avsluttet vi om bord i Malin – takk for en hyggelig kveld.

Mandag formiddag sa vi farvel til venner og bekjente på havna i Abelvær og satte kursen tilbake over Folla.


Det lave skydekket var på plass igjen og vi avsluttet båtpinsa med å prøve fiskelykken inne i Seierstadfjorden. Det ble noen småseier, som ble kastet ut igjen og endelig en torsk som ble lagt på grillen og spist ved kaia i Kjelbotnet, før vi fant båsen vår og mønstret av igjen.

 
Ella og Geir