Rederinnen hadde sin første seniorfridag på fredag og fikk en liten forsmak på pensjonisttilværelsen, selv om den er noen år unna enda. Med en ekstra fridag og elendige værmeldinger bestemte vi oss for byhelg i båten. Vi overnattet i båten i hjemmehavna natt til fredag og våknet til et bedre vær enn hva værmeldingene hadde truet med. Etter frokost kastet vi loss og begav oss innover i Namsenfjorden til Namsos.
Namsos by har dessverre dårlig med gjestehavner, men etter mange år i båtmiljøet begynner vi å bli ganske godt kjent. Vi fant oss derfor en ledig bås, fant ut at det var en kjenning som eide den. Vi ringte ham opp og fikk en avtale om at vi kunne ligge der over helga. Vi betaler selvfølgelig kaileie til båtforeningen selv om vi ligger på en privat plass.
Det ble noen turer på land med butikkrunder på fredagen. Blant annet er det nå en mulighet for at Amica II kan få nye gardiner i løpet av vinteren. Det var 50% rabatt på ferdigsydde gardiner på KID. Utvalget av gardiner som kunne passe i en båt var ikke så veldig stort, men det ble til at vi endte opp med ensfargede gardinlengder som må syes om for å passe til vinduene ombord.
På kvelden ble det middag på restaurant
Sesambakt kveite med smørsaus og tiramisu til dessert, smakte fortreffelig. En god hvitvin til og en cognac til kaffen var heller ikke å forakte.
Ettersom restaurantene i disse coronatider stenger salget kl. 21.00, ble det ikke noen senkveld på byen. Ved stengetid ruslet vi tilbake til Amica II, avsluttet kvelden med litt nettsurfing og lesing.
Lørdag morgen oppdaget vi at frokostrundstykkene våre ble stekt bare på undersiden, mens oversiden var like blek. Ved en liten test av den elektriske minikomfyren vår fant vi ut at overvarmen hadde sluttet å virke. Dermed ble det en runde på byen denne dagen også, for å lete etter ny komfyr. Vi fant imidlertid ingen vi var fornøyd med, så det er meget mulig vi må ty til netthandel. Vi har en del krav både til volum, Watt og ytre størrelse som må innfris.
Midt på dagen forlot vi Namsos, med kurs mot ytre strøk igjen.
Lørdagen ble også ganske fin til tross for varsel om regn og vind fra sørvest.
Vi bestemte oss for Nufsfjord som kveldshavn. Der er det ly for all slags vær og vind
Straks vi var fortøyd ved kaia i Nufsfjorden ble det en endring i været, noe som betydde innekveld ombordSøndag formiddag og da fikk vi merke at varslet om nedbør og vind var forankret i virkeligheten. Heldigvis foregikk turen heim innaskjærs, der vinden ikke forårsaker noe særlig sjø.
Et skikkelig vindkast som la båten på tvers akkurat i det vi skulle gå inn i båsen var eneste problemet på turen. Med rederen som skipper og rederinnen som matros fikk vi imidlertid buksert båten inn i båsen uten at det oppsto noen skader og vi kunne avslutte båthelga med lunsj ombord før vi dro hjem.
Neste morgen var godværet tilbake og vi fortsatte enda noen nm videre nordover
Rødøyløva er vårt neste målTok bare en liten stopp for et raskt toalettbesøk før vi fant veien inn til gjestehavna på Rødøy
Det lå en del båter ved kaia nedenfor klokkergården, så vi fant plass til våre 3 båter ved den innerste av Klokkergården sine kaier. Ved ankomst ble det først lunsj. Vi hadde ganske mye fiskesuppe igjen fra dagen før, men var enige om at vi skulle på fjelltur, så da måtte vi være litt forsiktig med matinntaket. Det er greit å være mett når en skal på tur, men ikke stappmett. Vi spiste en porsjon hver og enda var det mye suppe igjen. Det ble til at vi prakket suppen på en av de andre båtene som lå ved kaia. De ville gjerne ha fiskesuppe til middag og skrøt uhemmet av suppa etter at vi kom tilbake fra fjellturen.
Dit opp skulle viTuren opp ble imidlertid mye enklere en sist vi var på Rødøyløva. Nå var det stentrapp opp, nesten helt til toppenVi begynner å komme et stykke opp i høyden og kan nyte utsiktenUtsikt vestoverHer er vi kommet opp til det første platåetLøva
Her har vi kommet til slutten av trappene og har bare den siste kneika igjen. Noen av oss valgte å stoppe her. Også her er det en fantastisk utsikt
Så er vi på toppen og kan skrive oss inn i boka som ligger i trimkassen derHavna i fugleperspektivGodt med litt drikke og en sjokoladebit på toppenFine hvite sandstrender på vestsiden av RødøyRederinnen på toppen, litt rød i toppenLenger ute i havet ser vi mot MykenSå er gjengen på tur ned igjenRød himmel over Rødøyløva
Etter toppturen ble det grilling på kaia før vi tok kvelden. Neste morgen delte vi oss. Athene gikk til Myken, mens Amica II og Gunstig satte kursen litt sørover igjen
Denne kvelden havnet vi på Indre KvarøyOgså her ble det «topptur«Toppen raget imidlertid ikke så høyt over havetSå er det blitt tirsdag 21. juli og kveldens havn er Hemnesberget midt inne i Ranfjorden
Ranfjorden var lang og baskete med krappe vindbårer, selv om det egentlig var nesten vindstille. Ikke var det særlig mye å se på heller, så jeg er ikke så sikker på at dette kommer til å bli en havn vi kommer til å besøke så mange ganger senere. Hemnesberget var egentlig en ganske stille plass, der omtrent alt var stengt pga. corona.
Ved kai i Hemnesberget lå også tørrfiskjekta Gjertrud av Ranen. Den har vært gjennom en ganske omfattende reparasjon og er vel enda ikke helt klar. Masta mangler i alle fall. Jeg husker jekta var innom her på Brakstad på et trøndelagsstevne i Forbundet Kysten for noen år siden. Da hadde de vært i Bergen med tørrfisk og var på tur heimover
Onsdag og torsdag var det meldt en del vind og regn på Helgeland, så på onsdag morgen ble det til at vi gikk til Sandnessjøen. Amica II til byhavna, mens Athene og Gunstig fant seg plass i gjestehavna sør for sentrum.
Tirsdag kveld så det nesten ut som tankene rett over byhavna hadde tatt fyr.
Vi ble liggende i Sandnessjøen 2 netter før været endelig letnet og vi satte kursen mot Hjertøya i Herøy og den idylliske lagunen der det er så fint å ankre.
Det ble en nydelig kveld til ankers på Hjertøya. På kvelden ble det først reker ombord i Gunstig, før vi rodde i land og gikk litt opp i høyden. Vi satte oss på en knaus og koste oss med solnedgangen bak Dønna. Litt snacks og godsaker i glass ble det også.
Vi hadde egentlig planer om å gå ut gjennom Herøy. Langtidsvarsel lød på godvær hele uka gjennom og vi skulle kose oss mellom holmer og skjær. Da vi våknet lørdag morgen var det imidlertid grått og regntungt og værvarslet var helt omsnudd. Nå meldte det stort sett vind fra vest og regnbyger de neste dagene. Det ble til at Athene og Gunstig halset i veg nedover til Leka, mens Amica II stoppet i Forvik og tok lørdagskvelden der. Tidlig neste morgen startet vi turen sørover på silkeføre.
Torghatten i sikteBrua mellom Brønnøysund og torgetPasserer Helgelandsflesa og vi er tilbake i Trøndelag.
Det var enda tidlig morgen og vi tok oss god tid på Lekafjorden og fikk oss en dusj før vi klappet til kai på Leka ved frokosttid. Der lå også Gunstig og Athene. Gunstig satte kursen heimover på formiddagen, Athene dro på familiebesøk, mens vi på Amica II dro på sykkeltur rundt Leka
Det ble ingen fjelltur på oss denne dagen, men vi fant oss en høyde å klatre opp på, for å få litt bedre utsikt. Her ser vi mot utsiden av Leka og ute i havet øyriket Hortavær.
Utsikt mot Helgeland og VegaDet er fine sykkelforbund på Leka, vegene er ganske flate, men det er noen ganske bratte bakker i tillegg.Nesten på toppen av bakkenFin og rød kveldshimmel også på Leka
Vi ble på Leka til neste dag. På formiddagen blåste det litt, men utpå dagen stilnet det og vi satte kursen mot Rørvik
I Risværet skjer det spennende ting. Været har fått nye eiere, som er i gang med å restaurere bygningeneHer kommer det mørtel fra Måneset med helikopter. Det blir spennende å se om stedet skal brukes privat eller i turistøyemed. Været ligger ideelt til i forhold til båttrafikken mellom Trøndelag og HelgelandSå er vi kommet til Rørvik og her er ryddegjengen i havna i full gang med å plukke blåskjell fra flyteelementene.
Vi ble liggende på Rørvik fra mandag kveld til onsdag. Tiden ble brukt til familiebesøk og avslapning og dessverre lite trim
Seilskjøyta «Ideal» lå ved kai da vi forlot Rørvik onsdag formiddag
Nå var det bare noen få dager igjen av ferien og som vanlig ble de tilbragt i hjemlige farvann. Selvfølgelig ble det noen besøk på Pøbben, men det ble fjelltur også.
Snart på toppen av Skåkkjerringa Noen bratte knauser her også, selv om det ikke kan måle seg med RødøyløvaUte i havet er det temmelig grått, men tåka kom heldigvis ikke inn over land.Utsikt mot gårdene på BrakstadRederinnen på toppen
På kvelden flyttet vi oss til bøya på Skogøya, før vi tok jolla ut på kveldstur mellom Brakstadøyene
Passerer BøletFlygende terner mot blå himmelAmica II venter på oss etter rundturenDagen etter ble det badstur til Synsholman sør for Abelvær sammen med lettmatrosene med foreldreEn liten jolletur med de to eldste lettmatrosene ble det også
Så var sommerferien 2020 over. Amica II blir imidlertid liggende på Brakstad de neste to ukene og skal fungere som hyttebåt for rederinnen mens rederen må ut på offshore-jobb på Norne. Selv om det blir en annen form for båtliv, ble det mange fine kvelder og også noen trimturer etter arbeidstid.
Det er ikke så ille å tilbringe kveldene i Brakstadhamn
Sommerferien 2020 startet fredag 10. juli etter arbeidstid. Første etappe gikk til Brakstad, der det var ferske reker å få kjøpt. Det ble reker med tilbehør til middag, før vi satte kursen over Folda til Rørvik. Lørdag og søndag ble vi liggende i havna på Rørvik på grunn av litt ruskevær. Søndag kveld ble imidlertid været bedre og vi fikk unna etappe 2 av ferien. Den gikk til Eidshaug gjestehavn. Det ble tidlig kveld ombord, fordi vi gjorde oss klare til å begi oss videre nordover tidlig mandag morgen. Morgentimene har som oftest de beste kjøreforholdene. Vi startet opp ved 8-tiden og nærmet oss Torgfjorden før frokosten kom på bordet. Vi passerte Brønnøysund, der det egentlig var god plass i havna. Det var imidlertid så tidlig på dagen at vi bestemte oss for å gå et stykke til. 3. etappe gikk dermed fra Eidshaug til Sandnessjøen.
Første bilde tatt med kamera denne ferien viser Amica II ved kai i Sandnessjøen
I Sandnessjøen traff vi på kjenninger fra Rørvik og kvelden ble tilbragt I hyggelig selskap ombord i Nemo. Etappe 4 gikk fra Sandnessjøen til Nesna
I havna i Nesna var det som vanlig masse gjestebåter, men vi fant oss en ledig plass på en av pirene.Her kom også syklene fram. Greit med sykkel når en skal på butikken, eller se seg litt rundt.Det var egentlig flott sommervær og mye av dagen ble brukt til å slikke sol, men på kvelden fikk himmelen en merkelig farge og etter hvert fikk vi noen skikkelig regnbyger
Onsdag morgen var det sol og varmt vær igjen og planen var å gå til Sleneset, der hadde vi ikke vært på mange år
Når vi nærmet Sleneset, ble også Lovund tydeligere og mer fristendeDette klarte vi ikke å motstå og planene ble endret underveis, plutselig var Lovund dagen reisemålLiten vits i å ha seilbåt på slike dager
Vi har besøkt Lovund tidligere og ble imponert over hvor fint det er der. Hver liten gatestubb har asfalt og gatenavn. Hus og hager er vakre og velstelte. De fleste her ute lever av oppdrettsnæringen. Konsesjonene er beholdt på lokale hender og gir masse tilbake til lokalsamfunnet.
Vi valgte å legge oss på en av kaiene nedenfor hotellet i stedet for i småbåthavna. Vi synes vi har bedre utsikt og kommer nærmere inn på selve bebyggelsen der. Etter ankomst ble det sykkeltur, der vi fikk med oss de fleste veistubbene på øya.
Tenk de har egen kunstig anlagt badestrand. Denne dagen var det godvær og det var flere som badet, selv om det ikke framkommer på bildet. Jeg prøver å unngå å eksponere ukjente mennesker på nettet.Lovund kirke er ikke stor, men så er nok sikkert ikke menigheten så stor heller, så de får nok plass i krikenEn tur innom båthavna innenfor moloenVelstelt og vakkert mot vakker naturKaia der Amica II ligger har sol til langt utpå kveldenLike før sola forsvinnerNy dag og vi forlater Lovund. Det er fremdeles vindstill, men litt flere skyerEgentlig trodde jeg Lovund lå for seg selv langt ute i havet, men fra Lovund og inn «Kjerkleia» til Sleneset i Lurøy er det bare et kort stykke i åpent havVi nærmer oss Sleneset også på disse øyene er det masse bebyggelse. her er det i tillegg mange trange sund og masse små øyer.Amica II på plass i gjestehavna på Sleneset, etter hvert kom også båtnabo fra hjemmehavna vår, Athene inn til Slenesest
Sammen med mannskapet på Atene begav vi oss ut på sightseeing på Sleneset
Denne dama møtte vi i ei vik like bortenfor gjestehavna
Utsikt nordover mot Hestmona
Gamle fyrlykter som kystverket har skiftet ut, blir fine kjennemerker rundt om i flere gjestehavner
Neste dag var været litt grått og fuktig. Dagen ble brukt til tur på butikken og litt rydding ombord. I kveldinga fikk vi beskjed fra Gunstig at de også var underveis med kurs for Sleneset. Kvelden ble avsluttet i lystig lag ombord i Gunstig.
Lørdag formiddag og vi forlater vi Sleneset uten helt å vite hvilken kurs vi skal ta. Det eneste som er bestemt, er at vi skal ha fiskesuppe til middag på kveldenGunstig med kurs mot OnøyEn liten prikk midt på bildet med kurs rett til havs er Athene. De valgte å prøve fiskelykken i ytre strøk
Amica II gikk også innover mot Onøy, og prøvde stadig fiskelykken men med dårlig resultat. En liten torsk var alt vi fikk, før vi fikk melding fra Gunstig om at de var på veg til Selsøyvik.
Passerer PolarsirkelenNærmer oss Selsøyvik med Rødøyløva i bakgrunnenSå er vi fortøyd og middagssulten, men så var det denne fiskesuppa da – uten fisk 🙁
Til slutt ble det til at rederinnene tok ansvar og dro ut på fiskebankene dvs. tok jolla ut fra kai og et par hundre meter ut i sundet. Der kunne vi dra opp torsk, så mye vi orket. Det bet så fort vi slapp ut snøret. Til slutt måtte vi bare slutte å fiske, for å slippe å starte fiskesalg i Selsøyvik. Skal si de gutta som satt på kaia og sola seg fikk seg en god latter da vi kom tilbake med jolla full av fisk. Det var flere som absolutt kunne tenkt seg å kjøpe seg inn i fiskesuppeprosjektet, men i disse corona-tider fant vi det best å holde litt avstand til de vi ikke kjente.
Fisken sløyes og vaskesFiletering på gang
Fisken ble filetert og saltet litt. På beina ble det kokt kraft. Etter hvert ble det to store gryter med fiskesuppe med masse deilig fisk i. Selvfølgelig klarte vi alle å spise litt for mye, men likevel ble det ganske mye suppe til overs. Den ble satt til avkjøling i sjøvann, mens vi begav oss ut på trimtur
To slike gryter ble detMed kurs for BreiviktindenFør vi nådde toppen, var regnet over oss og det ble dårlige forhold for fotografering, så selv om kamera var med på toppen, ble det ikke tatt noen bilder. En fin trimtur ble det likevel, selv om vi var våte til skinnet før vi var tilbake i båtene.
