En titt på langtidsvarselet, gav ingen indisier på at hetebølgen ville komme til Midt-Norge og 21-dagersvarselet kunde melde om vestlige vinder og mye nedbør. Vi bestemte oss derfor at skulle vi ha båtsommer fikk det bare stå til. Det finnes alltid en fjord å gjemme seg vekk i, og vi har enda ikke blitt så våte at vi ikke har tørket igjen. Vi pakket derfor båten med både sommer og vinterklær og ikke minst regntøy, og bestemte oss for at nå er vi på båtferie. Vestlige vinder frister ikke til havseilas, så da får vi bare holde oss innaskjærs. 1. og 2. juli var været faktisk ikke så ille og vi kunne kose oss på flybridgen dersom vi hadde unnavind. Den første kvelden ble brukt til samvær med familien. Neste dag gikk vi til Brakstad.
Etter en regnbyge midt på dagen ble kvelden faktisk ganske fin og vi tok oss en runde med jolla rundt øyene langs Brakstadsundet.
Vi gikk i land på øya Bølet, en liten perle i vestenden av Brakstadsundet med en hvit sandstrand.
På toppen har vi flott utsikt over Folla, som her viser seg fra godsiden.
Jammen ble det litt dessert på oss også, selv om vi var litt tidlig ute. Det ble nok 5-6 modne multer på hver av oss.
Dagene på Brakstad ble brukt til tur i Jøatrappa opp til Ramnfjellet og til besøk hos slekta. Været ble bare gråere og mer vindfullt, så vi besluttet å legge kursen innover i fjorden.
Turen gikk først til Kjelbotnet, der det kokte av makrell rundt kaia.
For det meste var det bare småmakrell, men etter hver klarte vi å få 3 brukbare makreller, som ble til middag ombord.
Litt bakst ble det også tid til i gråværet. Nybakte surdeigsrundstykker til frokost er ikke det værste som finns.
Etter et par dager i kairo i Kjelbotnet la vi ss i vår gamle hjemmehavn på Seierstad og tok oss en liten fjelltur igjen, denne gangen på Gjesetfjellet, med utsikt mot Seierstad. Ettersom yr spådde bare mer både nedbør og vind ble det til at vi trakk enda lengre inn i fjorden og endte opp i Nufsfjorden. Der ble vi liggende i to døgn før vi satte nesen utover igjen.
Neste morgen var godværet tilbake og vi fortsatte enda noen nm videre nordover
Rødøyløva er vårt neste målTok bare en liten stopp for et raskt toalettbesøk før vi fant veien inn til gjestehavna på Rødøy
Det lå en del båter ved kaia nedenfor klokkergården, så vi fant plass til våre 3 båter ved den innerste av Klokkergården sine kaier. Ved ankomst ble det først lunsj. Vi hadde ganske mye fiskesuppe igjen fra dagen før, men var enige om at vi skulle på fjelltur, så da måtte vi være litt forsiktig med matinntaket. Det er greit å være mett når en skal på tur, men ikke stappmett. Vi spiste en porsjon hver og enda var det mye suppe igjen. Det ble til at vi prakket suppen på en av de andre båtene som lå ved kaia. De ville gjerne ha fiskesuppe til middag og skrøt uhemmet av suppa etter at vi kom tilbake fra fjellturen.
Dit opp skulle viTuren opp ble imidlertid mye enklere en sist vi var på Rødøyløva. Nå var det stentrapp opp, nesten helt til toppenVi begynner å komme et stykke opp i høyden og kan nyte utsiktenUtsikt vestoverHer er vi kommet opp til det første platåetLøva
Her har vi kommet til slutten av trappene og har bare den siste kneika igjen. Noen av oss valgte å stoppe her. Også her er det en fantastisk utsikt
Så er vi på toppen og kan skrive oss inn i boka som ligger i trimkassen derHavna i fugleperspektivGodt med litt drikke og en sjokoladebit på toppenFine hvite sandstrender på vestsiden av RødøyRederinnen på toppen, litt rød i toppenLenger ute i havet ser vi mot MykenSå er gjengen på tur ned igjenRød himmel over Rødøyløva
Etter toppturen ble det grilling på kaia før vi tok kvelden. Neste morgen delte vi oss. Athene gikk til Myken, mens Amica II og Gunstig satte kursen litt sørover igjen
Denne kvelden havnet vi på Indre KvarøyOgså her ble det «topptur«Toppen raget imidlertid ikke så høyt over havetSå er det blitt tirsdag 21. juli og kveldens havn er Hemnesberget midt inne i Ranfjorden
Ranfjorden var lang og baskete med krappe vindbårer, selv om det egentlig var nesten vindstille. Ikke var det særlig mye å se på heller, så jeg er ikke så sikker på at dette kommer til å bli en havn vi kommer til å besøke så mange ganger senere. Hemnesberget var egentlig en ganske stille plass, der omtrent alt var stengt pga. corona.
Ved kai i Hemnesberget lå også tørrfiskjekta Gjertrud av Ranen. Den har vært gjennom en ganske omfattende reparasjon og er vel enda ikke helt klar. Masta mangler i alle fall. Jeg husker jekta var innom her på Brakstad på et trøndelagsstevne i Forbundet Kysten for noen år siden. Da hadde de vært i Bergen med tørrfisk og var på tur heimover
Onsdag og torsdag var det meldt en del vind og regn på Helgeland, så på onsdag morgen ble det til at vi gikk til Sandnessjøen. Amica II til byhavna, mens Athene og Gunstig fant seg plass i gjestehavna sør for sentrum.
Tirsdag kveld så det nesten ut som tankene rett over byhavna hadde tatt fyr.
Vi ble liggende i Sandnessjøen 2 netter før været endelig letnet og vi satte kursen mot Hjertøya i Herøy og den idylliske lagunen der det er så fint å ankre.
Det ble en nydelig kveld til ankers på Hjertøya. På kvelden ble det først reker ombord i Gunstig, før vi rodde i land og gikk litt opp i høyden. Vi satte oss på en knaus og koste oss med solnedgangen bak Dønna. Litt snacks og godsaker i glass ble det også.
Vi hadde egentlig planer om å gå ut gjennom Herøy. Langtidsvarsel lød på godvær hele uka gjennom og vi skulle kose oss mellom holmer og skjær. Da vi våknet lørdag morgen var det imidlertid grått og regntungt og værvarslet var helt omsnudd. Nå meldte det stort sett vind fra vest og regnbyger de neste dagene. Det ble til at Athene og Gunstig halset i veg nedover til Leka, mens Amica II stoppet i Forvik og tok lørdagskvelden der. Tidlig neste morgen startet vi turen sørover på silkeføre.
Torghatten i sikteBrua mellom Brønnøysund og torgetPasserer Helgelandsflesa og vi er tilbake i Trøndelag.
Det var enda tidlig morgen og vi tok oss god tid på Lekafjorden og fikk oss en dusj før vi klappet til kai på Leka ved frokosttid. Der lå også Gunstig og Athene. Gunstig satte kursen heimover på formiddagen, Athene dro på familiebesøk, mens vi på Amica II dro på sykkeltur rundt Leka
Det ble ingen fjelltur på oss denne dagen, men vi fant oss en høyde å klatre opp på, for å få litt bedre utsikt. Her ser vi mot utsiden av Leka og ute i havet øyriket Hortavær.
Utsikt mot Helgeland og VegaDet er fine sykkelforbund på Leka, vegene er ganske flate, men det er noen ganske bratte bakker i tillegg.Nesten på toppen av bakkenFin og rød kveldshimmel også på Leka
Vi ble på Leka til neste dag. På formiddagen blåste det litt, men utpå dagen stilnet det og vi satte kursen mot Rørvik
I Risværet skjer det spennende ting. Været har fått nye eiere, som er i gang med å restaurere bygningeneHer kommer det mørtel fra Måneset med helikopter. Det blir spennende å se om stedet skal brukes privat eller i turistøyemed. Været ligger ideelt til i forhold til båttrafikken mellom Trøndelag og HelgelandSå er vi kommet til Rørvik og her er ryddegjengen i havna i full gang med å plukke blåskjell fra flyteelementene.
Vi ble liggende på Rørvik fra mandag kveld til onsdag. Tiden ble brukt til familiebesøk og avslapning og dessverre lite trim
Seilskjøyta «Ideal» lå ved kai da vi forlot Rørvik onsdag formiddag
Nå var det bare noen få dager igjen av ferien og som vanlig ble de tilbragt i hjemlige farvann. Selvfølgelig ble det noen besøk på Pøbben, men det ble fjelltur også.
Snart på toppen av Skåkkjerringa Noen bratte knauser her også, selv om det ikke kan måle seg med RødøyløvaUte i havet er det temmelig grått, men tåka kom heldigvis ikke inn over land.Utsikt mot gårdene på BrakstadRederinnen på toppen
På kvelden flyttet vi oss til bøya på Skogøya, før vi tok jolla ut på kveldstur mellom Brakstadøyene
Passerer BøletFlygende terner mot blå himmelAmica II venter på oss etter rundturenDagen etter ble det badstur til Synsholman sør for Abelvær sammen med lettmatrosene med foreldreEn liten jolletur med de to eldste lettmatrosene ble det også
Så var sommerferien 2020 over. Amica II blir imidlertid liggende på Brakstad de neste to ukene og skal fungere som hyttebåt for rederinnen mens rederen må ut på offshore-jobb på Norne. Selv om det blir en annen form for båtliv, ble det mange fine kvelder og også noen trimturer etter arbeidstid.
Det er ikke så ille å tilbringe kveldene i Brakstadhamn
Etter arbeidstid på fredag 9. august, på vår 39. bryllupsdag, forlot vi Brakstadhamn og satte kursen innover mot innsiden av Jøa igjen. Vi hadde planer om fjelltur på lørdag og da er Kjelbotnet er fint utgangspunkt.
Bryllupsbuketten fikk stå i oppvaskkummen under fart. Vannkaraffelen fungerte fint som blomstervasePå turen innover duppet vi snøret og fikk oss en fin torsk. Deilig middag til lørdag. For ordens skyld; torsken er ikke fredet her i Midt-Norge.På kvelden ble det jolletur med fiskestanga uten at vi fikk så mye som et napp. Det ble likevel en fin tur.
Lørdag ble det tur på Galten. Flott utsikt, men litt vindfullt. Vinden var imidlertid varm og vi ble ganske lenge oppe på fjellet for å nyte utsikten og litt medbragte godsaker.
Denne karen møtte vi nesten på toppen. Han så også ut til å kose seg i solskinnet.
På nedtur
Vel tilbake i Amica II ble det stekt torsk med omniabakte småpotetet og løk til middag.Nybakt eplekake til ettermiddagskaffen
Søndag ble det ny tur. Denne gangen fulgte vi en nesten gjengrodd sti fra Kjelbotnet til Nordbotnet. Stien er nok fra den tiden det bodde folk på begge disse gårdene. Det hendte nok at de gikk mellom gårdene.
Husa i Nordbotnet blir også brukt som fritidsboligPå igjenngrodde stierSelv om denne broen har sett bedre dager er den nok av nyere dato enn selve stienSå er vi tilbake i Kjelbotnet
Mens skoene tørker på kaia, tilberedes middagen. I steikepanna ligger det sopp fra turene begge dagene. Det har vært lite nedbør de siste ukene og det er ikke så mye sopp å finne i marka, men det ble da nok til at vi fikk en smak til dagens grillmat. Vi fant også en del multer og blåbær på turene, men ikke mer enn at vi spiste etter hvert.
Søndag kveld gikk turen over fjorden til hjemmehavna på Seierstad. Etter vel 6 uker er Amica II tilbake i båsen sin. Vi håper imidlertid å få til enda noen turer i løpet av sensommeren høsten, selv om det er mye som skal skje fremover og rederen jobber ganske mange helger i løpet av året.
