Under båtpussen våren 2023 oppdaget vi ganske mye tæring på aksling og propell på Amica. Hun hadde også noen skader på skroget som måtte fikses. Vi bestemte oss for å bruke båten sommersesongen 2023 og sette henne på land vinteren 2023/2024. Vinteren kom allerede i starten av oktober 2023 og det la tykk is i havna på Rørvik der Amica lå. Like før jul fikk vi noen dager med litt mildere vær og vi kom oss ut av havna og fikk flyttet henne til Marøya. Vi fikk avtale om at min bror skulle være behjelpelig med å ta henne opp, når Rørvik Marina hadde tid til å ta løftet. Noen ganger må en bare uhemmet utnytte slekta.
Bildet er tatt av lillebror Trond da hun ble tatt på land 20. desember
Allerede i slutten av januar fikk vi slipt og pusser skrogskadene og da varmen kom i mai var det bare å sparkle og slipe og legge på primer.
Selv om det var litt kald nordavind, gikk vi i gang med polering av skroget mens vi ventet på leveringen av propell og aksling. Sjøvannspumpen fikk seg også en overhaling.
Det viste seg å være noen problemer med leveringen av den propellen vi skulle ha, så det tok litt tid og vi begynte å bli litt frustrerte. Etter litt fram og tilbake og noen samtaler med Rørvik Marina og Sleipner ble det bestemt at vi skulle går for en propell med litt andre mål enn den opprinnelige og den kunne Sleipner levere ganske raskt. Da ble det 24×31 i stedet for 25×30. Propell, aksling, klemflens og pakkboks ble levert i løpet av en ukes tid og vi begynte å tro at vi skulle komme oss på sjøen i løpet av mai.
Vi gikk i gang med bunnsmøring mens vi ventet
Så er den nye propellen på plass og her mangler bare roret, så er vi klare for sjåsetting
Endelig kom dagen vi hadde ventet på ,13. mai, strålende sol og 22 grader. Det ser litt skummelt ut med den store båten på den lille trucken, men vi ble virkelig imponert over hvor rolig og raskt det foregikk. Ingen rykk og napp, bare rolige bevegelser, det så nesten ut som båten ikke veide noen ting.
Her er hun klar for å senkes ned og rederinnen hadde ganske mange sommerfugler i magen, kunne dette gå bra?
Jo da det gikk så bra så, sakte og rolig ble hun senket ned og rederen kunne hoppe om bord under senkingen. Gaflene lå på plass under båten helt til rederen hadde fått startet opp og fikk kontrollert at den nyoverhalte sjøvannspumpen leverte kjølevann og at båten var tett. Alt så ut til å fungere greit og de kunne fjerne gaflene og skyve henne ut for å kople inn den nye propellen.
Etter en tur innom havna på Rørvik for bunkring av diesel og vann gikk ferden over Folla og heim til Jøa i nydelig maivær. Amica har to hjemmehavner, en på Seierstad på Jøa og en på Rørvik.
Etter ankomst hjemmehavna ble det en liten rundtur for å kjenne skikkelig på sjølufta etter så mange måneder på land. Rederen koste seg med endelig å være tilbake i skipperstolen.
De neste dagen ble brukt til å vaske og polere litt mer. Det var utrolig mye sand og støv både ute og inne. Vi er ennå ikke i mål med poleringen av overbygget, men vi er jo bare nødt til å kose oss på sjøen i det flott maiværet som vi har nå. Poleringen finner vi nok igjen senere.
16. mai var det klart for langhelg og vi satte kursen mot Brakstad. Det var annonsert med åpen pøbb 3 kvelder og vi hadde sagt at vi kunne hjelpe til.
Som vanlig er det helt fantastisk utsikt fra Pøbben når værgudene er med oss
Bevertningen er det heller ikke noe å si på
Nasjonaldagen ble også feiret i båten, i alle fall deler av den. Vi dro hjem for å få med oss barnetoget, men så gikk ferden tilbake til Brakstad og Amica.
Pinseaften og 1. pinsedag var været tilbake til vind og regn igjen og vi koste oss i havna, men 2. pinsedag var vinden stilnet og sola tittet fram igjen, så da ble det en snartur over Folla til Rørvik for å hilse på slekta og se til leiligheta vår på Rørvik.
Selv om vi egentlig er pensjonister nå, skal vi jobbe noen dager nå før vi flytter om bord igjen. Det er jo greit å tjene en ekstra slant til diesel og reparasjonene i vinter var heller ikke helt gratis, så det kommer godt med.
