Den årlige båtpussen må vi gjennomføre, selv midt oppe i flyttesjauen. Rederen tok Amica til Brakstad søndag 4. mai. Der ble hun liggende til onsdag 7. mai. Da var slippen i Brakstadsundet klare for oss. Rederinnen fortsatte å flytte saker og ting til Rørvik, så det ble ingen bilder av selve opptaket. Da rederinnen endelig stilte til båtpussen var Amica allerede vasket og hadde fått nye skroggjennomføringer og eksosgjennomføring av kompositt. Gjennomføringen fra toalettet viste seg å være overmoden for bytte, mens de to andre egentlig var som nye. De ble skiftet likevel. Helga kom med årets første godværsdager og polering av skroget gikk som en lek. Vi klarte å få unne hele skroget på lørdag. Det viste seg at skroget faktisk så ganske bra ut, før vi startet poleringen, så det ble ikke så stor forskjell. Vi gjorde nok en god jobb for et år siden. Det var skikkelig luksus å slippe en eneste regnbyge mens vi jobbet. Rederen tar seg av poleringen, mens rederinnen legger på voks. Arbeidsfordelingen er godt innarbeidet over mange år, så det blir ingen diskusjon om hvem som skal gjøre hva.
Amica på land
Ny skroggjennomføringNy eksosstuss
Nye gjennomføringer og ny eksosstuss. Den gamle eksosstussen ble dessverre offer for en runde med Amica som isbryter forrige vinter
begge rederne i arbeid
resultatet ble ikke så aller værst
roret er primet, nye sink er på plass og propellen er blitt blank og fin. Her gjenstår bare bunnsmøringen
nytt deksel over kjølevannsinntaket må på plass, men det er ikke så enkelt å komme til med verktøy når båten står på vogn
så er alt klart for sjøsetting og det er bare å vente på flo sjø. Neste prosjekt blir polering av overbygg og skifte av kalesjer, men det krever at vi får noen dager med oppholdsvær og varme, og det ser ut til å la vente på seg
Båtåret 2025 er godt i gang og selv om rederne stort sett er opptatt med å klargjøre leiligheten på Rørvik for innflytting, blir Amica ikke helt overlatt til seg selv. Under denne prosessen er det viktig å holde båtpengene adskilt fra oppussingspengene.
Vi har lenge vært litt bekymret for dieselvarmeren. Den gamle Webastoen var av ukjent alder og vi fryktet at den kunne ta kveld når som helst. Ved årsskiftet ble det investert i en ny Eberspächer 6 kw. Nå er varmeren installert og ser ut til å fungere godt. Vi har enda ikke fått prøvd den skikkelig på tur, men så langt ser den ut til å holde skuta varm selv med noen kuldegrader ute.
Samtidig med varmeren ble det også bestilt nye motorlabber. De to bakre labbene hadde av en eller annen grunn rustet skikkelig allerede før Amica kom i vårt eie. Ser ut som det blir en liten rydde og rengjøringsjobb her også.
Her ser vi så vidt en av de fremre labbene. Denne er litt rustet og skal skiftes. Den på babord side fram var imidlertid helt fin og blir ikke skiftet i denne omgangen. Det ble noen runder med spekulasjoner og kløing i hodet (rederens) før han kom på at han kunne bruke de en av nye labbene som jekk for å få løftet opp motoren, slik at han fikk under støtte, slik at han kunne få skiftet labber.
Ikke akkurat behagelig arbeidsstilling når denne jobben skal utføres. Jammen godt at rederen fremdeles er en forholdsvis slank mann, selv i godt voksen alder.
Nå gjenstår bare en labb som skal skiftes før oppretting og prøvekjøring står for tur, men først blir det ei ny helg med gulvlegging og maling på Rørvik.
Samtidig har vi bestilling inne på nye kalesjer og vindustrekk fra Flataker, men har ikke fått noen tilbakemelding på når disse kan leveres. Hm, tror kanskje vi blir nødt til å flytte noen av oppussingspengene over på båtpengekontoen. Forsetter det slik, blir vi kanskje nødt til å flytte inn i en leilighet som ikke har fått noen oppgradering siden først på 1990-tallet. Mulig det er noe feil med prioriteringene her i rederiet 😉
Under båtpussen våren 2023 oppdaget vi ganske mye tæring på aksling og propell på Amica. Hun hadde også noen skader på skroget som måtte fikses. Vi bestemte oss for å bruke båten sommersesongen 2023 og sette henne på land vinteren 2023/2024. Vinteren kom allerede i starten av oktober 2023 og det la tykk is i havna på Rørvik der Amica lå. Like før jul fikk vi noen dager med litt mildere vær og vi kom oss ut av havna og fikk flyttet henne til Marøya. Vi fikk avtale om at min bror skulle være behjelpelig med å ta henne opp, når Rørvik Marina hadde tid til å ta løftet. Noen ganger må en bare uhemmet utnytte slekta.
Bildet er tatt av lillebror Trond da hun ble tatt på land 20. desember
Allerede i slutten av januar fikk vi slipt og pusser skrogskadene og da varmen kom i mai var det bare å sparkle og slipe og legge på primer.
Selv om det var litt kald nordavind, gikk vi i gang med polering av skroget mens vi ventet på leveringen av propell og aksling. Sjøvannspumpen fikk seg også en overhaling.
Det viste seg å være noen problemer med leveringen av den propellen vi skulle ha, så det tok litt tid og vi begynte å bli litt frustrerte. Etter litt fram og tilbake og noen samtaler med Rørvik Marina og Sleipner ble det bestemt at vi skulle går for en propell med litt andre mål enn den opprinnelige og den kunne Sleipner levere ganske raskt. Da ble det 24×31 i stedet for 25×30. Propell, aksling, klemflens og pakkboks ble levert i løpet av en ukes tid og vi begynte å tro at vi skulle komme oss på sjøen i løpet av mai.
Vi gikk i gang med bunnsmøring mens vi ventet
Så er den nye propellen på plass og her mangler bare roret, så er vi klare for sjåsetting
Endelig kom dagen vi hadde ventet på ,13. mai, strålende sol og 22 grader. Det ser litt skummelt ut med den store båten på den lille trucken, men vi ble virkelig imponert over hvor rolig og raskt det foregikk. Ingen rykk og napp, bare rolige bevegelser, det så nesten ut som båten ikke veide noen ting.
Her er hun klar for å senkes ned og rederinnen hadde ganske mange sommerfugler i magen, kunne dette gå bra?
Jo da det gikk så bra så, sakte og rolig ble hun senket ned og rederen kunne hoppe om bord under senkingen. Gaflene lå på plass under båten helt til rederen hadde fått startet opp og fikk kontrollert at den nyoverhalte sjøvannspumpen leverte kjølevann og at båten var tett. Alt så ut til å fungere greit og de kunne fjerne gaflene og skyve henne ut for å kople inn den nye propellen.
Etter en tur innom havna på Rørvik for bunkring av diesel og vann gikk ferden over Folla og heim til Jøa i nydelig maivær. Amica har to hjemmehavner, en på Seierstad på Jøa og en på Rørvik.
Etter ankomst hjemmehavna ble det en liten rundtur for å kjenne skikkelig på sjølufta etter så mange måneder på land. Rederen koste seg med endelig å være tilbake i skipperstolen.
De neste dagen ble brukt til å vaske og polere litt mer. Det var utrolig mye sand og støv både ute og inne. Vi er ennå ikke i mål med poleringen av overbygget, men vi er jo bare nødt til å kose oss på sjøen i det flott maiværet som vi har nå. Poleringen finner vi nok igjen senere.
16. mai var det klart for langhelg og vi satte kursen mot Brakstad. Det var annonsert med åpen pøbb 3 kvelder og vi hadde sagt at vi kunne hjelpe til.
Som vanlig er det helt fantastisk utsikt fra Pøbben når værgudene er med oss
Bevertningen er det heller ikke noe å si på
Nasjonaldagen ble også feiret i båten, i alle fall deler av den. Vi dro hjem for å få med oss barnetoget, men så gikk ferden tilbake til Brakstad og Amica.
Pinseaften og 1. pinsedag var været tilbake til vind og regn igjen og vi koste oss i havna, men 2. pinsedag var vinden stilnet og sola tittet fram igjen, så da ble det en snartur over Folla til Rørvik for å hilse på slekta og se til leiligheta vår på Rørvik.
Selv om vi egentlig er pensjonister nå, skal vi jobbe noen dager nå før vi flytter om bord igjen. Det er jo greit å tjene en ekstra slant til diesel og reparasjonene i vinter var heller ikke helt gratis, så det kommer godt med.
