Fra Herøy gikk ferden tilbake til Hjartøya, der er det en stor lagune som er svært egnelig for ankring. Ved ankomst ble det en tur på land på Hjartøya for å se etter molt. Det hadde nok vært noen der før oss, så det ble ikke noen stor fangst på oss. Juleaftensdesserten er imidlertid sikret.
En skikkelig regnbyge fikk vi ogsåOg til slutt en vakker solnedgang
Etter ei natt til ankers på Hjartøya gikk vi inn til Sandnessjøen for å fylle vanntanken og kjøleskapet og ikke minst dieseltanken. Neste morgen satte vi kursen mot Solfjellsjøen på yttersiden av Dønna. Ved ankomst ble det først middag, så fjelltur. Nok en fin tursti som endte med en fantastisk utsikt over øyene på Helgeland
Fjelltur på Solfjellsjøen, DønnaFjelltur på Solfjellsjøen, DønnaFjelltur på Solfjellsjøen, DønnaFlott utsiktTo gamle gråhårede båtfanter på toppen
Fra Solfjellsjøen satte vi kursen mot Herøysundet igjen og neste dag videre til Brasøy
Brasøy var et sjarmerende lite sted med ei litt dårlig kai
Fra Brasøy tok vi en sykkeltur til naboøya Husvær, der vi inntok lunsjen på Havkanten. Vi oppdaget også at det var ei helt ny og fin gjestekai på Husvær. Da vi kom tilbake til Brasøy hadde kommet flere store båter dit og ved den vesle kaia ble båtene liggende utenpå hverandre. Vi følte oss ikke komfortable med å har flere båter utenpå oss ved den dårlige kaia, med masse trafikk av småbåter forbi, som ikke tok hensyn, så vi bestemte oss for å gå til Husvær.
Ved gjestekaia på Husvær var det god plass ved ei stødig kai. Vi kommer nok til å besøke denne øya flere ganger.
Endelig ble det ferie og en riktig lang ferie også ettersom ingen av rederne skal tilbake i fast jobb igjen etter ferien. Fra 1. august går vi over i pensjonistenes rekker og kan jobbe bare når vi har lyst og når vi trenger ekstra båtpenger. Årets ferie startet med et stikk i arma på helsestasjonen i Namsos. Det er en god stund siden vi har fått koronavaksine, så litt påfyll med vaksine passer bra med ferieplanene våre. Etter vaksineringen gikk turen til Rørvik, der vi tilbrakte en natt i den nye båsen vår i båthavna i Rørvik. Torsdag 6. juni startet turen nordover i sneglefart. Første stopp var Leka, der vi ventet noen timer på at nordavinden skulle løye litt.
Det var solskinn og godt men litt kjølig vær, men i det vi forlot Leka kom flyingeniør etter oss. Solnedgang over Torghatten, fremdeles med floingen like bak oss. Bygene innhentet oss akkurat i det vi nådde Brønnøysund, men regnværet ble heldigvis kortvarig og solnedgangen like før midnatt ble utrolig vakker Fredag morgen ble fin og etter litt frokost på taket og en liten shoppingrunde fortsatte vi videre nordover Turen startet med sol og litt nordavind, men etter hvert kom tåka sigende. I sur nordavind og tåke ankom vi Sandnessjøen i kveldingen
Lørdag formiddag gikk ferden videre nordover. Før vi gikk fra Sandnessjøen, måtte vi selvfølgelig innom fiskehandleren på kaia. Fiskekaker og en boks med kaviar, ble med som proviant Lørdagskveld og ankerdram på taket i Nesna gjestehavnAmica på plass i gjestehavna på Nesna. Her er vi godt i ly for nordavinden
Rederiet Amica har ligget dødt og stille siden i april. Ferie og fridager har blitt brukt til fotturer og bilturer, samtidig som vi har besøkt Finn.no innimellom. Vi har snakket om og tenkt mye på båt, men ikke gjort noe aktivt med det. De fleste båtene vi har sett, har befunnet seg helt i sør eller langt nordafor oss, og da krever det litt tiltak å dra for å se på båt. Rederinnen er dessuten ikke helt i form enda og har best av å holde seg hjemmeved. Frozen shoulder er ikke godt og det tar sin tid.Den maritime abstinensen ble imidlertid værre og værre og etter hvert brukte vi mer og mer tid på Finn. Mens redern var ut på på jobb, dukket det opp et mulig objekt i Sandnessjøen. Rederen kontaktet selgeren og de ble enige om at vi skulle komme å se på den så snart han kom hjem fra oljefeltet.
Calisto, 2002 modell Visund St. Cruz. Var ganske nært det vi så etter.
Vi kom til Sandnessjøen fredag kveld og dro straks for å se på båten. Det regnet og blåste friskt fra sørvest, men yr lovet enda dårligere vær på lørdag, så det ble en rask tur ut i sundet utenfor moloen for å prøve skuta. Etter visningen dro vi til hotellet, der vi inntok en bedre middag, før vi gikk på rommet for å tenke oss om. Etter en del SMS-kontakt med selgeren, ble vi vel enige om at vi hadde vært uten båt lenge nok. Når to båtfanter blir rammet av trefotsyken samtidig, betyr det at neste båt må bli 6 fot lenger enn den forrige og slik ble det. Vi kunne gå til sengs på hotellet i visshet om at avgjørelsen var tatt og at både selger og vi var passe misfornøyd med handelen. Han synes vi betalte for lite og vi syntes vi betalte for mye. Det er vel det som kalles en god avtale.
Lørdag ble kontrakten skrevet og vi overtok båten
Båtkjøpet ble feiret med boknafisk med tilbehør på Scandic hotell i Sandnessjøen.
Søndag formiddag blåste det fremdeles friskt, så rederen bestemte seg for å vente til midt på dagen før han satte kursen sørover, mens rederinnen tok landeveien fatt.
Søndag 07. august ankom rederiets nye skute hjemmehavna på Seierstad. Ettersom båsen vår var for smal, måtte vi legge båten på gjesteplass, men vi har blitt lovet at vi skal få en halv meter til, så da blir det også nok greit etter hvert.
Båten er en 2002-modell med strak aksling, to lugarer, midtstilt køye i rederlugaren og dusj i eget rom. Det fulgte med 2 putesett til salongen og nye ubrukte møbler på fly. Vi kunne nok ønsket oss en litt større motor enn en Volvo TAMD 63 P på 370 hk, men vi kommer nok dit vi skal, det tar bare litt lengre tid. Motoren har gått bare 1300 timer. Båten ble solgt til redusert pris på grunn av utdatert navigasjonsutstyr, så det skal vi oppgradere ganske fort. Vi trengte heller ikke lang tid på å bestemme navn på båten. Det ble kort og godt Amica, som er italiensk og betyr en kjær venninne. Selv om dette er vår tredje Amica, dropper vi tallet. Vi regner ikke med at vi skal kjøpe flere båter og skal nok greie å holde tellingen likevel.
09.08 er vår bryllupsdag, så Amica ble dette årets bryllupsgave til hverandre. Ettersom bruden er ganske så arbeidsufør for tiden, når det gjelder fysisk arbeid, så var det brudgommen som fikk æren av å bruke den første uka som reder til å rengjøre båten.
