Stikkordarkiv: Viksund St. Cruz

Sommer i mai 24.05 – 02.06 2024

Mot normalt kom sommeren ti Namdalen allerede i slutten av mai. Selv om vi begge egentlig er pensjonister, var rederen på jobb denne fredagen, så det ble kveld før vi kunne løse fortøyningene. Vi la inn et besøk på Salsnes, slik at vi kunne få til et lite treff med lettmatrosene før vi køyet for kvelden.


Fra førstematrosens sommerbolig på Salsnes får vi med oss en nydelig solnedgang.

Nærmeste nabo i båthavna på Salsnes var ei gås som ruget på 5 egg. Den brydde seg egentlig ikke så mye om oss, før vi begynte å se på den, da fløy den. Etter at vi hadde gått inn i båten kom den tilbake.

Lørdag formiddag forlot vi Salsnes i blikk stille sjø. Målet for lørdagskvelden var Hamnvik på Utvorda i Flatanger kommune.

På tur over Folla med brisen i ryggen koser vi oss med jordbær. Slike dager er ikke hverdagskost her på Namdalskysten og slettes ikke i mai. Vi brukte omtrent så mye tid på turen fra Salsnes til Utvorda som det er mulig.

Så har vi funnet oss en plass ved kaia i Hamnvik. Dette er ei uthavn og den har verken strøm eller vann. Da vi ankom lå det allerede 2 båter ved kaia. Middagen er unnagjort og vi koser oss med solnedgangen.

Enda noen båter er ankommet og for å si det sånn, så ble det ikke akkurat en kveld for å nyte stillheten. Utpå morgenen ble endelig stereoanlegget dempet og vi gamlingene i Amica kunne få oss et par timer med søvn før det var på tide å stå opp for å nyte godværet.

Etter frokost forlot vi Utvorda og satte kursen rett over Folla mot Sør-Gjæslingen. Målet for dagen var Rørvik, men været var alt for godt til å gå direkte dit.

Det ble nok en dag med solkrem, solbriller og solhatt på flybridgen

Rederen koste seg med kamera, samtidig som den bleke vinterkroppen fikk smake på det deilige solskinnet.

På plass i båsen vår i havna på Rørvik kunne vi følge med på floingen som nærmet seg fra sør. Himmelen ble mørk og fikk merkelige farger som gul og rød og grå og vi fikk et heftig tordenvær.

Til slutt kom regnet og Amica fikk seg en skikkelig vask.

Mandag ettermiddag satte vi kursen hjemover igjen, mens vi inntok middagen på flybridgen. Det var på tide å ta en tur hjem for å klippe plenen og legge inn et besøk hos rederens foreldre. Vi tilbragte natt til tirsdag hjemme før vi igjen mønstret på Amica 2. Vi hadde lovet yngste lettmatros båttur, så denne gangen var skuta lastet med leker og lesestoff for smårollinger. Vi hentet lettmatrosen i Namsos, der han kom rett fra barnehagen. Gjett om «tantene» og resten av barnehagebarna hadde blitt informert om at han skulle på båtferie med bestemor og bestefar!

Han mønstret på og vi tok middagen mens vi lå ved kai. Desserten skulle vi ta under fart. Mens bestefar satt i førerstolen og bestemor begynte å forberede desserten, utforsket lettmatrosen det meste av båten. Han var imidlertid ganske lysten på dessert og hoppet litt rundt i sofaene bak ryggen på bestemor. Plutselig ble det et smell og et hyl.

Lettmatrosen tok en salto ned fra sofaen, landet på hodet og traff samtidig dørstokken ut mot bakdekket med siden av hodet. Etter en samtale med faren, som var på tur til hovedstaden på kurs og en videokonsultasjon med legevakta, ble det bestemt at det beste var at de fikk lappe sammen rifta. Det er litt vanskelig å stripse sammen sår med så mye hår rund. Vi gav full gass og kom oss til Seierstad og båtplassen vår, så over i bil, med ferje og videre med bil til Namsos. På legevakta knøt de sammen håret for å holde såret sammen og la deretter kirurgisk lim på for å holde det hele sammen. 4-åringen var tapper som en kriger og kom knapt med en lyd.

Til slutt ble det en flott bandasje og så is, før vi kunne kjøre tilbake til Seierstad og fortsette båtferien

Litt tidtrøyte for både store og små, mens de venter på at frokosten skal bli ferdig

Så er vi kommet oss på stranda og endelig kan vi nyte desserten som egentlig var ferdig til servering dagen før, akkurat da lettmatrosen landet på hodet i dørken.

Badetemperatur på over 17 grader, da må man jo bare komme seg ut i sjøen.

Selv om bandasjen forsvant utpå morgenkvisten sitter lappen godt fastlimt i håret og såret, og legen sa ingen hårvask på 4-5 dager, så da var det viktig å holde hodet over vannet.

Bestemor tok også sjansen på en dukkert.

Når en er på sin første tur med bestefars båt, må selvfølgelig motorrommet også inspiseres.

Ikke alle var velkommen på lugaren 🙂

Etter tre morgener med byggevirksomhet var byggverket endelig ferdig og lettmatrosen var ikke lite stolt.

Båtferiens siste dag og vi er kommet til Salsnes, der lettmatrosen skal mønstre av. Først må imidlertid krabbefiskelykken prøves.

Det viste seg å være dårlig med krabber, men et par snegler lot seg lure.

Fredag kveld ble lettmatrosen hentet av opphavet og dro hjem til sommerhuset. Amica ble liggende på Salsnes til neste morgen, da dro vi ut for å prøve fiskelykken. Etter et par seier, fant vi imidlertid ut at det var på tide å få gjort unna vårens poleringsarbeid. Vi dro til Brakstad på lørdagskvelden og brukte søndagen til å polere overbygget nesten ferdig før vi avsluttet båtferien for denne gangen og dro hjem for å steke sei.

Årets første båthelg 12.08.-15.08.22

Først en takk til Nils Ivar for fine ord om Amicas blogg. Hyggelig at noen har glede av å lese mine skriblerier.

Den første uke hjemme i båthavna ble brukt til å vaske og klargjøre båten. Det vil si rederen vasket og rederinnen kommanderte og pekte. Vasking i båt med en hånd er ikke så enkelt. Men jeg klarte da å fylle opp de nyvaskede skapene. Ble egentlig ganske overrasket over hva vi hadde fått plass for i Amica II. Selv om skapene i den nye Amica ble ganske fulle, har vi masse ting og tang av utstyret fra Amica II som vi ikke fikk plass for.

Vasking utside båt

Vi skiftet putene i salongen fra stoff til skinn, for å ta hjem stoffputene for å rense. Begge putesettene var hele og så fine ut. I det hele tatt er det utrolig at båten er 20 år gammel. Den har ikke mange sår og bruksmerker hverken ute eller inne. Den har en del merker etter søl fra rens av teak på bakdekk og plattform, men det ser ut som det meste av det lar seg fjerne. Det får vi ta etter hvert.

Fredag kveld etter arbeidstid flyttet vi ombord etter å ha fylt opp vanntank og kjøleskap. Kursen gikk selvfølgelig til Brakstad. Vi måtte tilbake allerede lørdag midt på dagen for å delta i Familieselskap, men søndag morgen var vi på tur igjen.

Med kurs for Brakstad fredag kveld
Kvelden ble tilbragt på pøbben fram til solnedgang
Første frokost ombord i Amica
Søndag morgen dro vi hjemmefra før frokost og utrolig nok var været så fint at vi avduket pjolterdekket før vi tok frokosten. Vi hadde ikke trodd vi skulle få prøvd flybridgen denne sommeren
Vi kruset rundt i nærområdet, Indre Folda, hele dagen og bare koste oss i solen. Jammen måtte vi fram med solkremen også
På ettermiddagen la vi til ved gjestekaia ved Pøbben, der det ble middag og en tur på Pøbben.
Senere på kvelden forflyttet vi oss til den indre kaia i Brakstad Hamn der kunne vi nyte en times tid på Pjolterdekket mens sola gikk ned
Mandag morgen kom med samme gode været og rederen ble servert frokost på flybridgen før vi kastet loss. I bakgrunn ser vi Pøbben og gjestekaia.
Sånne dager har vi jammen ikke hatt mange av i sommer
Rederinnen måtte også prøve seg ved roret
Det ble varmere og varmere utover dagen og det ble behov for å lufte tærne og leske sin tørre strupe med en Munkholm
På tur hjemover i kveldinga ble vi passert av en kjenning. Amica II har skiftet eier igjen og er på tur til sin nye hjemmehavn på Spillum – gratulerer til de nye eierne:)

Den utvidende båthelga var over mandag kveld og rederinnen skal jobbe noen dager før vi igjen får ei ny oppdelt båthelg med familieselskap på lørdagskvelden.

Rederen vil vel bruke ukedagene til å innhente tilbud på navigasjonsutstyr, slik at vi føler oss litt tryggere når vi ferdes i områder der vi ikke er lommekjent. Vi trives bedre med fastmontert plotter enn med iPad.

Amica seiler igjen 05.08.22-07.08.22

Rederiet Amica har ligget dødt og stille siden i april. Ferie og fridager har blitt brukt til fotturer og bilturer, samtidig som vi har besøkt Finn.no innimellom. Vi har snakket om og tenkt mye på båt, men ikke gjort noe aktivt med det. De fleste båtene vi har sett, har befunnet seg helt i sør eller langt nordafor oss, og da krever det litt tiltak å dra for å se på båt. Rederinnen er dessuten ikke helt i form enda og har best av å holde seg hjemmeved. Frozen shoulder er ikke godt og det tar sin tid.Den maritime abstinensen ble imidlertid værre og værre og etter hvert brukte vi mer og mer tid på Finn. Mens redern var ut på på jobb, dukket det opp et mulig objekt i Sandnessjøen. Rederen kontaktet selgeren og de ble enige om at vi skulle komme å se på den så snart han kom hjem fra oljefeltet.

Calisto, 2002 modell Visund St. Cruz. Var ganske nært det vi så etter.

Vi kom til Sandnessjøen fredag kveld og dro straks for å se på båten. Det regnet og blåste friskt fra sørvest, men yr lovet enda dårligere vær på lørdag, så det ble en rask tur ut i sundet utenfor moloen for å prøve skuta. Etter visningen dro vi til hotellet, der vi inntok en bedre middag, før vi gikk på rommet for å tenke oss om. Etter en del SMS-kontakt med selgeren, ble vi vel enige om at vi hadde vært uten båt lenge nok. Når to båtfanter blir rammet av trefotsyken samtidig, betyr det at neste båt må bli 6 fot lenger enn den forrige og slik ble det. Vi kunne gå til sengs på hotellet i visshet om at avgjørelsen var tatt og at både selger og vi var passe misfornøyd med handelen. Han synes vi betalte for lite og vi syntes vi betalte for mye. Det er vel det som kalles en god avtale.

Lørdag ble kontrakten skrevet og vi overtok båten

Båtkjøpet ble feiret med boknafisk med tilbehør på Scandic hotell i Sandnessjøen.

Søndag formiddag blåste det fremdeles friskt, så rederen bestemte seg for å vente til midt på dagen før han satte kursen sørover, mens rederinnen tok landeveien fatt.

Søndag 07. august ankom rederiets nye skute hjemmehavna på Seierstad. Ettersom båsen vår var for smal, måtte vi legge båten på gjesteplass, men vi har blitt lovet at vi skal få en halv meter til, så da blir det også nok greit etter hvert.

Båten er en 2002-modell med strak aksling, to lugarer, midtstilt køye i rederlugaren og dusj i eget rom. Det fulgte med 2 putesett til salongen og nye ubrukte møbler på fly. Vi kunne nok ønsket oss en litt større motor enn en Volvo TAMD 63 P på 370 hk, men vi kommer nok dit vi skal, det tar bare litt lengre tid. Motoren har gått bare 1300 timer. Båten ble solgt til redusert pris på grunn av utdatert navigasjonsutstyr, så det skal vi oppgradere ganske fort. Vi trengte heller ikke lang tid på å bestemme navn på båten. Det ble kort og godt Amica, som er italiensk og betyr en kjær venninne. Selv om dette er vår tredje Amica, dropper vi tallet. Vi regner ikke med at vi skal kjøpe flere båter og skal nok greie å holde tellingen likevel.

09.08 er vår bryllupsdag, så Amica ble dette årets bryllupsgave til hverandre. Ettersom bruden er ganske så arbeidsufør for tiden, når det gjelder fysisk arbeid, så var det brudgommen som fikk æren av å bruke den første uka som reder til å rengjøre båten.