09.06-13.06 2011 Pinse

Pinsehelga nærmet seg med et nydelig sommervær. Nok en gang hadde rederinnen organisert det slik at hun kunne ta helg etter endt arbeidsdag på torsdag.

Første etappe gikk til Naustviken, der rederne til Aurora, Jupiter og Klompen var i gang med å klargjøre båtene til pinsehelga. Selv om det var litt vind og ganske urolig, tok vi sjansen på å legge til på utsida av kaia. Vi hadde med oss grillmat, som ble tilberedt på plattingen ved kaia.

Etter middagen var det kaffe og båtprat, før vi begav oss videre til Namsos. Vi hadde ting å utrette i Namsos på fredag, og fant ut at vi like gjerne kunne dra dit med båten.

2. matrosen vår var undervegs til Mongolia og vi måtte følge flightene på nettet.


Ved midnatt var det fremdeles godt over 20 gr.

Kl. 01.00 kom det arrived på flighten på Djengis Kahn International Airport og vi kunne finne køya. En halv time senere kom det melding på mobilen om at hun var fremme hos vertsfamilien sin. Der skal hun være i 4 uker som frivillig hjelpearbeider. Huff, det er sinnsykt langt hjemmefra, men vi må vel bare akseptere at det er slikt ungdommene gjør for tiden.Vi får bare være glade for at de har mot til å reise ut i verden

Fredag ettermiddag var vi ferdige med våre gjøremål og kunne legge Namsos bak oss.

Igjen havnet vi i Naustviken, og der ble vi slettes ikke alene. Det ser jo nesten ut som en gjestekai jo, men kaia er høyst privat. Eierne er imidlertid svært så hyggelige mennesker og det er mange som setter pris på å kunne besøke dem.

Jupiter, Aurora og Amica II sine folk nyter middagen mens flere andre koser seg i solen på plattingen.

Nå begynner det å bli fullt ved kaia. De fleste dro imidlertid videre etter et kort besøk og bare Jupiter, Aurora og Amica II ble igjen. Før vi fant køyene ble det et slag Yatsy ombord i Amica II.

Pinseaften våknet vi til tykk tåke,

men sola var ikke langt unna og litt etter litt begynte vi å skimte land på andre siden av fjorden.

Etter frokost måtte vi forlate Naustviken med kurs for Brakstad. 11 juni var ikke bare pinseaften, det var også Kystens dag og rederne hadde plikter å skjøtte under arrangementet. Rederen hjalp til med vaffelsalget, mens rederinnen tok sin tørn i Pøbben.

I det nydelige været, var det mange som hadde funnet veien til Brakstad.

På Pøbben var det et yrende liv og folket koste seg i varmen.

Ordføreren hadde bedt om å få komme med et bidrag til kystkulturen og bidraget viste seg å være utdeling av kommunens kulturpris til båtlaget Siglurd og Pøbben på Brakstad, her representert ved styreleder og et av styremedlemmene. En hyggelig overraskelse

Siglurð var ute og prøvde et nytt silkeseil, som skal utprøves på forskjellige fembøringer rundt i landet. Dette seilet er laget på Seglloftet på Jøa og er en prøveutgave av et seil som skal henge på verdens største vikingeskip. Det seilet skal være 10 ganger større en det seilet som blir utprøvd på fembøringene. Også det seilet skal syes på Seglloftet. Seilet skal håndsyes av silke fra Østen.

Etter at arrangementet på Brakstad var over satte Amica II kursen innover i Follafjorden mot Salsbruket.

Der ble vi møtt av Klompen. De hadde brukt mye av dagen til å fiske og hadde fått mye fin makrell,sei og torsk.

Vi fant oss en fin plass på Krokøya, der vi gikk i land og laget bål. Vi stekte fisk og koste oss.

En skikkelig vakker kveld.

Etter et «herremåltid» ble vi sittende ved bålet å nyte kvelden. Etter en stund hørte vi en båt som nærmet seg og vi reiste oss og speidet etter den. Vi så imidlertid ingen båt, men båtduren ble bare sterkere. Plutelig begynte sjøen å reise seg og det kom et iskaldt gufs fra havet. Plutselig blåste det «hatter og høy» og vi måtte bare berge alt rotet vi hadde dratt med oss på land. Båtene begynte på flytte på seg og det viste seg at de dro med seg ankrene. Vi måtte komme oss ombord i en fart, få startet opp og løsnet landtauene. Det gikk heldigvis bra med begge båtene, vi fikk opp ankrene og måtte forlate vår idylliske plass. En slik plutselig, sterk vind som kommer inn fra havet kalles «havgolo» her hos oss.

På motsatt side av Krokøya fant vi en helt lukket ankringsplass der vi ble liggende i le for all vind. På ny la vi ut hvert vårt anker og landtau til begge sider av bukta før vi tok sjansen på å slå oss til ro for kvelden. Det mest positive å si om denne saken er nok at det ble dobbelt opp med ankerdrammer denne kvelden. Det ble ei rolig natt uten mer dramatikk og en flott morgen.

Rederinnen til Amica II var den første til å stå opp og koste seg i godværet. Etter ei helg med nokså ustabil mobidekning klarte jeg endelig å komme gjennom på telefon til Ulan Bator og fikk en liten prat med 2. matrosen også. Hun hadde det helt utmerket og dermed kunne mor senke skuldrene og nyte resten av helga.

Det gode været endret seg imidlertid ganske raskt og etter frokost ble det til at Amica II satte kursen mot hjemlige strøk igjen. Etter en del humping utover Follafjorden dro vi innom Seiertad for bunkring av vann. På turen dit avtalte vi med Lillian av Rørvik at vi skulle treffes i Røyklibotnet. Vi ankret opp og bød på fiskesuppe ombord i Amica II. Folkene i Lillian bød på jordbær til dessert og det ble en hyggelig kveld med gamle og nye båtvenner. Grethe som i tidliger blogginnlegg har vært omtalt som førstereiskjærring, var nå blitt en erfaren sjøfarer og hadde skaffet seg sin egen reder. Hyggelig å bli kjent med nye båtentusiaster.

Mens vi satt å pratet oppdaget vi først en elgkalv som kom helt ned i fjæra og ble stående å se på oss, etter ei stund kom også elgkua fram på den gresskanten som vi ser på bildet. Hun lurte nok på hva det var hun så. Dette er første gang vi har hatt elg på post når vi har vært på båttur. Bare synd det var for mørkt til at jeg klarte å få tatt bilde av dyrene med mitt lommekamera. Dette bildet er tatt morgenen etter, for å vise hvor de sto.

Neste morgen var det frokost ombord i Amica II,

før Lillian forlot oss for å dra hjem til ny arbeidsuke.

Midt på dagen løste Amica II også fortøyningnene og satte kursen hjemover.

2. pinsedag var temmelig regnfull og tåkete, likevel hadde vi hatt ei deilig langhelg på sjøen.

Ella og Geir