Først en takk til Nils Ivar for fine ord om Amicas blogg. Hyggelig at noen har glede av å lese mine skriblerier.
Den første uke hjemme i båthavna ble brukt til å vaske og klargjøre båten. Det vil si rederen vasket og rederinnen kommanderte og pekte. Vasking i båt med en hånd er ikke så enkelt. Men jeg klarte da å fylle opp de nyvaskede skapene. Ble egentlig ganske overrasket over hva vi hadde fått plass for i Amica II. Selv om skapene i den nye Amica ble ganske fulle, har vi masse ting og tang av utstyret fra Amica II som vi ikke fikk plass for.
Vasking utside båt
Vi skiftet putene i salongen fra stoff til skinn, for å ta hjem stoffputene for å rense. Begge putesettene var hele og så fine ut. I det hele tatt er det utrolig at båten er 20 år gammel. Den har ikke mange sår og bruksmerker hverken ute eller inne. Den har en del merker etter søl fra rens av teak på bakdekk og plattform, men det ser ut som det meste av det lar seg fjerne. Det får vi ta etter hvert.
Fredag kveld etter arbeidstid flyttet vi ombord etter å ha fylt opp vanntank og kjøleskap. Kursen gikk selvfølgelig til Brakstad. Vi måtte tilbake allerede lørdag midt på dagen for å delta i Familieselskap, men søndag morgen var vi på tur igjen.
Med kurs for Brakstad fredag kveldKvelden ble tilbragt på pøbben fram til solnedgangFørste frokost ombord i AmicaSøndag morgen dro vi hjemmefra før frokost og utrolig nok var været så fint at vi avduket pjolterdekket før vi tok frokosten. Vi hadde ikke trodd vi skulle få prøvd flybridgen denne sommerenVi kruset rundt i nærområdet, Indre Folda, hele dagen og bare koste oss i solen. Jammen måtte vi fram med solkremen ogsåPå ettermiddagen la vi til ved gjestekaia ved Pøbben, der det ble middag og en tur på Pøbben.Senere på kvelden forflyttet vi oss til den indre kaia i Brakstad Hamn der kunne vi nyte en times tid på Pjolterdekket mens sola gikk nedMandag morgen kom med samme gode været og rederen ble servert frokost på flybridgen før vi kastet loss. I bakgrunn ser vi Pøbben og gjestekaia.Sånne dager har vi jammen ikke hatt mange av i sommerRederinnen måtte også prøve seg ved roretDet ble varmere og varmere utover dagen og det ble behov for å lufte tærne og leske sin tørre strupe med en MunkholmPå tur hjemover i kveldinga ble vi passert av en kjenning. Amica II har skiftet eier igjen og er på tur til sin nye hjemmehavn på Spillum – gratulerer til de nye eierne:)
Den utvidende båthelga var over mandag kveld og rederinnen skal jobbe noen dager før vi igjen får ei ny oppdelt båthelg med familieselskap på lørdagskvelden.
Rederen vil vel bruke ukedagene til å innhente tilbud på navigasjonsutstyr, slik at vi føler oss litt tryggere når vi ferdes i områder der vi ikke er lommekjent. Vi trives bedre med fastmontert plotter enn med iPad.
Rederiet Amica har ligget dødt og stille siden i april. Ferie og fridager har blitt brukt til fotturer og bilturer, samtidig som vi har besøkt Finn.no innimellom. Vi har snakket om og tenkt mye på båt, men ikke gjort noe aktivt med det. De fleste båtene vi har sett, har befunnet seg helt i sør eller langt nordafor oss, og da krever det litt tiltak å dra for å se på båt. Rederinnen er dessuten ikke helt i form enda og har best av å holde seg hjemmeved. Frozen shoulder er ikke godt og det tar sin tid.Den maritime abstinensen ble imidlertid værre og værre og etter hvert brukte vi mer og mer tid på Finn. Mens redern var ut på på jobb, dukket det opp et mulig objekt i Sandnessjøen. Rederen kontaktet selgeren og de ble enige om at vi skulle komme å se på den så snart han kom hjem fra oljefeltet.
Calisto, 2002 modell Visund St. Cruz. Var ganske nært det vi så etter.
Vi kom til Sandnessjøen fredag kveld og dro straks for å se på båten. Det regnet og blåste friskt fra sørvest, men yr lovet enda dårligere vær på lørdag, så det ble en rask tur ut i sundet utenfor moloen for å prøve skuta. Etter visningen dro vi til hotellet, der vi inntok en bedre middag, før vi gikk på rommet for å tenke oss om. Etter en del SMS-kontakt med selgeren, ble vi vel enige om at vi hadde vært uten båt lenge nok. Når to båtfanter blir rammet av trefotsyken samtidig, betyr det at neste båt må bli 6 fot lenger enn den forrige og slik ble det. Vi kunne gå til sengs på hotellet i visshet om at avgjørelsen var tatt og at både selger og vi var passe misfornøyd med handelen. Han synes vi betalte for lite og vi syntes vi betalte for mye. Det er vel det som kalles en god avtale.
Lørdag ble kontrakten skrevet og vi overtok båten
Båtkjøpet ble feiret med boknafisk med tilbehør på Scandic hotell i Sandnessjøen.
Søndag formiddag blåste det fremdeles friskt, så rederen bestemte seg for å vente til midt på dagen før han satte kursen sørover, mens rederinnen tok landeveien fatt.
Søndag 07. august ankom rederiets nye skute hjemmehavna på Seierstad. Ettersom båsen vår var for smal, måtte vi legge båten på gjesteplass, men vi har blitt lovet at vi skal få en halv meter til, så da blir det også nok greit etter hvert.
Båten er en 2002-modell med strak aksling, to lugarer, midtstilt køye i rederlugaren og dusj i eget rom. Det fulgte med 2 putesett til salongen og nye ubrukte møbler på fly. Vi kunne nok ønsket oss en litt større motor enn en Volvo TAMD 63 P på 370 hk, men vi kommer nok dit vi skal, det tar bare litt lengre tid. Motoren har gått bare 1300 timer. Båten ble solgt til redusert pris på grunn av utdatert navigasjonsutstyr, så det skal vi oppgradere ganske fort. Vi trengte heller ikke lang tid på å bestemme navn på båten. Det ble kort og godt Amica, som er italiensk og betyr en kjær venninne. Selv om dette er vår tredje Amica, dropper vi tallet. Vi regner ikke med at vi skal kjøpe flere båter og skal nok greie å holde tellingen likevel.
09.08 er vår bryllupsdag, så Amica ble dette årets bryllupsgave til hverandre. Ettersom bruden er ganske så arbeidsufør for tiden, når det gjelder fysisk arbeid, så var det brudgommen som fikk æren av å bruke den første uka som reder til å rengjøre båten.
