Endelig kom sommeren til Namdalen også. Vi var litt sene før vi fikk kastet loss, men vi hadde en kjempeflott tur ut Raudsunda mot Brakstad.
På tur ut RausundaLørdagsmorgen i Brakstad Hamn
Frokost på flybridgen for første gang. Litt soling og avslapping før vi går i gang med dagens poleringsarbeid. Når vi ikke klarte å bli ferdig med poleringsarbeidet før helga, får vi ta siste rest på lørdag.
PoleringMer polering
Rederen polerer mens rederinnen legger på voks. Vi ble akkurat ferdig i tide til å bli med på dagens dugnad med å sette opp teltet på Pøbben.
Så er arbeidsdagen unnagjort og vi har slått oss ned på kaia på Pøbben.
Taket på teltet er kommet på plass og en del av gjestene har allerede slått seg ned der, for å få med seg solnedgangen. Dette teltet er konstruert sydd av vår lokale seglmaker og kystlagsleder Frode Bjøru og er blitt utrolig populært. Teltet har gjennomsiktige vegger, slik at en kan sitte der å få med seg havet og solnedgangen eller regnbygene alt ettersom.
Etter hvert flytter vi også til teltet sammen med båtvenner fra Jøa og fra Vikna. Det kommer og går båter hele kvelden. Temperaturen er ikke all verden å skryte av, men i Namdalen er vi fornøyde dersom temperaturen er tosifret.
Kvelden er på hell og vi fra Amica rusler bort til den innerste kaia sammen med mannskapet på Athene.
De fleste båtene ligger på kaia nedenfor Pøbben, men vi synes det er fint å ligge på den innerste kaia. Der er vi litt mer i ly om det skulle blåse opp i løpet av natta. Sammen med mannskapet på Athene blir vi sittende å prate utover kvelden/natta.
Klokka har forlengs passert midnatt og «sauene skal til seters for å gjøre seg fete». Det ser ut som den største bukken Bruse kommer først 🙂
Søndag morgen er det fremdeles sommertemperaturer og vi får en liten kosestund på flybridgen før vestavinden kommer inn og temperaturen synker ned mot 10 gr igjen. Vi blir liggende på Brakstad til søndag kveld før vi setter kursen heimover mot Seierstad igjen. Vi velger å overnatte om bord.
Mandag morgen og rederinnen må selvfølgelig knipse et bilde før hun drar på jobb. Rederen har fritørn og blir igjen om bord for å rydde etter helga.
På grunn av flere gasslekkasjer på Norneskipet ble store deler av arbeidsstokken sendt hjem og rederen kom derfor hjem noen dager før planlagt, så 18. mai tok vi Amica til Brakstad for å gjøre oss klar til å ta henne opp for vårpuss.
Amica forlater Seierstad
Etter endt arbeidstid på fredag flyttet også rederinnen om bord ved gjestekaia på Brakstad. Det var oppholdsvær og det ble dugnad på klargjøring av fembøringen Siglurd for sjøsetting Her er det skraping og grunning som foregår
Så er Siglurd ferdig bunnsmurt og klar for å settes på sjøen. Fembøringen drives av båtlaget Siglurd, som er en del av Jøa Kystlag. Den brukes for det meste til småturer med besøkende nå. Tidligere har den også vært brukt på stevner i Forbundet Kysten og seglkurs for gammelbåtentusiaster har vært på mange lange turer langs norskekysten.
Lørdagskvelden var det måseggkveld på Pøbben og det måtte vi selvfølgelig få med oss.
Søndag ettermiddag, ved flo sjø var det tid for å få Amica på land.
Heldivis for oss finnes det en kar som driver en slipp i Brakstadsundet og vi fikk en avtale om opptak der.
Så er skuta på land og vi kan starte jobben med rengjøring, bunnsmøring og polering av skroget. Dette viste seg å bli en langtekkelig affære. Så for vi var kommet på land høljet regnet ned og vi fikk nesten 3 uker med møkkavær. Planen var at vi skulle stå på land i en uke, men med kuling og regn var det ikke mulig verken å polere eller å sett ut båten.
I tillegg klarte rederen å ramle og knekke et ribben, så kanskje var det like godt at værgudene var litt vanskelige. Innimellom bygene fikk han likevel polert ferdig skroget og rederinnen kunne være behjelpelig med pålegging og pussing av voks. Den 1. juni ble Amica sjøsatt igjen.
Vel hjemme igjen kunne vi starte rengjøringen innvendig mens vi ventet på opphold og poleringsvær. Etter enda ei uke snudde været og vi kunne starte med polering av overbygget og vask og impregnering av kalesjer.
Endelig så det ut til å bli en helg med brukbart vårvær og vi startet helga allerede på torsdag. Det er sånne friheter en kan ta seg når en nærmer seg pensjonsalderen. Vi forlot hjemmehavna i strålende sol og nesten vindstille. Som vanlig gikk første etappe til Brakstad, der vi har sommerabonnement i gjestehavna.
Herlig å endelig være på sjøen i godvær
Pasta og brokkoli ble kokt under vegs og vel framme på Brakstad var det tid for middag
Dagens meny bestod av pastasalat og kvitløksbrød
Fredag etter frokost satte vi kursen utover i havet. Skyfri himmel, bare småkrusninger på sjøen og den lille vinden som var, hadde vi i ryggen.
Årets første tur på taketHer har det skjedd en liten feilmontering, blir ikke mye fart av dette 🙂
Det viste seg at rederen hadde bommet litt på montering av plotteren på flybridgen. Hendelen på giret stanser i skjermen, så her blir toppfarten på rundt 10 Knoph. Det må nok en omplassering til med påfølgende nye hull i dashbordet. Hm, ikke bra, blir nok et par minuspoeng der. Nå er det ikke så ofte vi har over 10 Knoph når vi sitter ute, men det kan jo være greit å få tømt septiktanken mens en er ute i åpent farvann.
Vi nærmer oss Haraldsøykråka fyr like ved Sør-GjæslingenSør-Gjæslingan sørfra Væreierbruket med butikk og lagerbrygge God plass ved gjestekaia
Vi kom fram tidlig på dagen og begav oss straks ut på en liten tur rundt på Flatholmen
På besøk hos noen av de «innfødte» Dette er sommergjester Rotrening
Da vi ankom var det ganske så folksomt i fiskeværet. En folkhøyskole med ca. 100 elever hadde vært der i flere dager og skulle hentes med hurtigbåten fredag kveld. De prøvde seg på mange forskjellige aktiviteter
En flott plass for fotografering
Vi fortsetter vår ferd rundt om i været
Stokkene fungerte som garnheng og fiskehjeller En flott skute i ensomhet ved kaia Ytterste sørvestlige ende. Det er ikke ofte det ser slik ut her, som oftest er det ganske mye sjøsprøyt
På kvelden er det obligatorisk med en tur opp på Nakken, som er det høyeste punktet på Sør-Gjæslingan. Fra Nakken har vi utsikt til skjægården på sørvestsiden av Vikna.
Amica i havna og sola rett over fyret på fiskeværet Nordøyan Veiviser på toppen av Nakken Her holdt væreieren til. Nå er det Kystmuseet Norveg som bestyrer været.En del av bebyggelsen på Flatholmen og i bakgrunnen ser vi Heimværet På kvelden stilnet det helt og sjøen mellom øyene ble speilblank Sola har gått ned bak de ytterste øyene i Vikna Fullmåne over Amica Lørdag formiddag siger vi sakte heimover i samme gode været. Også denne dagen hadde vi vinden i ryggen og kunne kose oss i sola på taket. En vakker Halo rundt sola Kjekt med kikkert når en har så god utsiktPassering Flesa, med Flesabua
Vi brukte så lang tid som mulig på turen over Folla og la inn masse omveier og kroker for å kunne være i farta lengst mulig
Ved ankomst Brakstad igjen ble det ankerdram på flybridgen. Da kjente vi vinden fra nordøst og det ble fort kjøligere selv om sola varmet litt enda. På kvelden ble det et lite privat besøk på Pøbben med verdens beste utsikt. Fatølet smaker ingen steder bedre enn her På tur nordøst gjennom Brakstadsundet med kurs for hjemmehavna
Etter ei herlig helg på sjøen er vi begge klare for å ta fatt på arbeidsuka igjen. Rederen reiser på sin nest siste tur offshore på Nornefeltet, mens rederinnen flytter papir i heimkommunen. Om vel to uker har rederen friperiode igjen og da er planen at Amica skal på land for vårpuss. Dette blir spennende, vi har aldri hatt henne på land tidligere. Det er to år siden siste bunnsmøring og polering, så hun er temmelig grodd og det merkes på farten. Vi har fått avtale med en lokal slipp og skal ta henne opp på slippvogn. Arbeidsfordelingen blir sikkert som vanlig. Rederinnen holder for øynene mens båten kommer opp, så vasker rederen, mens rederinnen slentrer rundt med kamera og sånn fortsetter det; rederen jobber og rederinnen fotograferer 🙂
Vi har jo alltid pleid å tømme båten helt for inventar og vasket alle kriker og kroker også innvendig mens båten har vært på land. Slik blir det nok ikke denne gangen. Denne båten er større enn de vi har hatt tidligere og det vil nok kreve litt mer tid å få tatt det vi den utvendige pussen. Dessuten har vi begrenset med tid på land når vi leier slipp. Det innvendige får nok vente til vi er på sjøen igjen.
Båtpussen er også en side av båtlivet og dette året blir det kanskje ekstra spennende og arbeidsfordelingen er vel kanskje ikke fullt så ille som beskrevet i tidligere avsnitt. Aller mest gleder vi oss til båtpussen er ferdig og vi kan dra på tur igjen.
