Endelig så det ut til å bli en helg med brukbart vårvær og vi startet helga allerede på torsdag. Det er sånne friheter en kan ta seg når en nærmer seg pensjonsalderen. Vi forlot hjemmehavna i strålende sol og nesten vindstille. Som vanlig gikk første etappe til Brakstad, der vi har sommerabonnement i gjestehavna.

Pasta og brokkoli ble kokt under vegs og vel framme på Brakstad var det tid for middag

Fredag etter frokost satte vi kursen utover i havet. Skyfri himmel, bare småkrusninger på sjøen og den lille vinden som var, hadde vi i ryggen.

Det viste seg at rederen hadde bommet litt på montering av plotteren på flybridgen. Hendelen på giret stanser i skjermen, så her blir toppfarten på rundt 10 Knoph. Det må nok en omplassering til med påfølgende nye hull i dashbordet. Hm, ikke bra, blir nok et par minuspoeng der. Nå er det ikke så ofte vi har over 10 Knoph når vi sitter ute, men det kan jo være greit å få tømt septiktanken mens en er ute i åpent farvann.

Vi kom fram tidlig på dagen og begav oss straks ut på en liten tur rundt på Flatholmen

Da vi ankom var det ganske så folksomt i fiskeværet. En folkhøyskole med ca. 100 elever hadde vært der i flere dager og skulle hentes med hurtigbåten fredag kveld. De prøvde seg på mange forskjellige aktiviteter

Vi fortsetter vår ferd rundt om i været

På kvelden er det obligatorisk med en tur opp på Nakken, som er det høyeste punktet på Sør-Gjæslingan. Fra Nakken har vi utsikt til skjægården på sørvestsiden av Vikna.

Vi brukte så lang tid som mulig på turen over Folla og la inn masse omveier og kroker for å kunne være i farta lengst mulig

Etter ei herlig helg på sjøen er vi begge klare for å ta fatt på arbeidsuka igjen. Rederen reiser på sin nest siste tur offshore på Nornefeltet, mens rederinnen flytter papir i heimkommunen. Om vel to uker har rederen friperiode igjen og da er planen at Amica skal på land for vårpuss. Dette blir spennende, vi har aldri hatt henne på land tidligere. Det er to år siden siste bunnsmøring og polering, så hun er temmelig grodd og det merkes på farten. Vi har fått avtale med en lokal slipp og skal ta henne opp på slippvogn. Arbeidsfordelingen blir sikkert som vanlig. Rederinnen holder for øynene mens båten kommer opp, så vasker rederen, mens rederinnen slentrer rundt med kamera og sånn fortsetter det; rederen jobber og rederinnen fotograferer 🙂

Vi har jo alltid pleid å tømme båten helt for inventar og vasket alle kriker og kroker også innvendig mens båten har vært på land. Slik blir det nok ikke denne gangen. Denne båten er større enn de vi har hatt tidligere og det vil nok kreve litt mer tid å få tatt det vi den utvendige pussen. Dessuten har vi begrenset med tid på land når vi leier slipp. Det innvendige får nok vente til vi er på sjøen igjen.

Båtpussen er også en side av båtlivet og dette året blir det kanskje ekstra spennende og arbeidsfordelingen er vel kanskje ikke fullt så ille som beskrevet i tidligere avsnitt. Aller mest gleder vi oss til båtpussen er ferdig og vi kan dra på tur igjen.