Den årlige båtpussen må vi gjennomføre, selv midt oppe i flyttesjauen. Rederen tok Amica til Brakstad søndag 4. mai. Der ble hun liggende til onsdag 7. mai. Da var slippen i Brakstadsundet klare for oss. Rederinnen fortsatte å flytte saker og ting til Rørvik, så det ble ingen bilder av selve opptaket. Da rederinnen endelig stilte til båtpussen var Amica allerede vasket og hadde fått nye skroggjennomføringer og eksosgjennomføring av kompositt. Gjennomføringen fra toalettet viste seg å være overmoden for bytte, mens de to andre egentlig var som nye. De ble skiftet likevel. Helga kom med årets første godværsdager og polering av skroget gikk som en lek. Vi klarte å få unne hele skroget på lørdag. Det viste seg at skroget faktisk så ganske bra ut, før vi startet poleringen, så det ble ikke så stor forskjell. Vi gjorde nok en god jobb for et år siden. Det var skikkelig luksus å slippe en eneste regnbyge mens vi jobbet. Rederen tar seg av poleringen, mens rederinnen legger på voks. Arbeidsfordelingen er godt innarbeidet over mange år, så det blir ingen diskusjon om hvem som skal gjøre hva.
Amica på land
Ny skroggjennomføringNy eksosstuss
Nye gjennomføringer og ny eksosstuss. Den gamle eksosstussen ble dessverre offer for en runde med Amica som isbryter forrige vinter
begge rederne i arbeid
resultatet ble ikke så aller værst
roret er primet, nye sink er på plass og propellen er blitt blank og fin. Her gjenstår bare bunnsmøringen
nytt deksel over kjølevannsinntaket må på plass, men det er ikke så enkelt å komme til med verktøy når båten står på vogn
så er alt klart for sjøsetting og det er bare å vente på flo sjø. Neste prosjekt blir polering av overbygg og skifte av kalesjer, men det krever at vi får noen dager med oppholdsvær og varme, og det ser ut til å la vente på seg
Amica har stort sett ligget i havn hele vinteren, mens rederne har vært i flyttemodus. Tiden har for det meste gått med til å pusse opp leiligheten vår på Rørvik, samt pendle mellom Rørvik og Jøa. Amica lå i hjemmehavna på Jøa fram til slutten av Januar. 28. januar tok vi turen over Folla og vi kan vel si at Amica offisielt flyttet til Rørvik da. Fram til påske var det dårlig med båtliv. Hun ble kun brukt til overnatting når køyekapasiteten i leiligheten ikke strakk til. Da påsken kom, bestemte vi oss for at nå måtte vi ha litt fri. Vi mønstret på Amica tirsdag før askeonsdag og satt kursen mot Brakstad, der det skulle være pøbbkveld for kystlagsmedlemmer. Været var helt etter vårt ønske, altså omtrent vindstille. Temperaturen svarte ikke helt til forventningene. Det var lite oppmøte på pøbbkvelden, men vi som møtte opp hadde en trivelig kveld. Trimturer i den nye Jøatrappa, badeliv og besøk hos lettmatrosene på Salsnes ble det også tid til før vi måtte begi oss tilbake til Rørvik og kjøkkenmontering igjen.
Ved KaiJøatrappaUtsikt fra toppen av RamnfjelletBadeliv i 5 graderFørstelettmatrosens kunstverk i fjæraTakk for oss
Mot normalt kom sommeren ti Namdalen allerede i slutten av mai. Selv om vi begge egentlig er pensjonister, var rederen på jobb denne fredagen, så det ble kveld før vi kunne løse fortøyningene. Vi la inn et besøk på Salsnes, slik at vi kunne få til et lite treff med lettmatrosene før vi køyet for kvelden.
Fra førstematrosens sommerbolig på Salsnes får vi med oss en nydelig solnedgang.
Nærmeste nabo i båthavna på Salsnes var ei gås som ruget på 5 egg. Den brydde seg egentlig ikke så mye om oss, før vi begynte å se på den, da fløy den. Etter at vi hadde gått inn i båten kom den tilbake.
Lørdag formiddag forlot vi Salsnes i blikk stille sjø. Målet for lørdagskvelden var Hamnvik på Utvorda i Flatanger kommune.
På tur over Folla med brisen i ryggen koser vi oss med jordbær. Slike dager er ikke hverdagskost her på Namdalskysten og slettes ikke i mai. Vi brukte omtrent så mye tid på turen fra Salsnes til Utvorda som det er mulig.
Så har vi funnet oss en plass ved kaia i Hamnvik. Dette er ei uthavn og den har verken strøm eller vann. Da vi ankom lå det allerede 2 båter ved kaia. Middagen er unnagjort og vi koser oss med solnedgangen.
Enda noen båter er ankommet og for å si det sånn, så ble det ikke akkurat en kveld for å nyte stillheten. Utpå morgenen ble endelig stereoanlegget dempet og vi gamlingene i Amica kunne få oss et par timer med søvn før det var på tide å stå opp for å nyte godværet.
Etter frokost forlot vi Utvorda og satte kursen rett over Folla mot Sør-Gjæslingen. Målet for dagen var Rørvik, men været var alt for godt til å gå direkte dit.
Det ble nok en dag med solkrem, solbriller og solhatt på flybridgen
Rederen koste seg med kamera, samtidig som den bleke vinterkroppen fikk smake på det deilige solskinnet.
På plass i båsen vår i havna på Rørvik kunne vi følge med på floingen som nærmet seg fra sør. Himmelen ble mørk og fikk merkelige farger som gul og rød og grå og vi fikk et heftig tordenvær.
Til slutt kom regnet og Amica fikk seg en skikkelig vask.
Mandag ettermiddag satte vi kursen hjemover igjen, mens vi inntok middagen på flybridgen. Det var på tide å ta en tur hjem for å klippe plenen og legge inn et besøk hos rederens foreldre. Vi tilbragte natt til tirsdag hjemme før vi igjen mønstret på Amica 2. Vi hadde lovet yngste lettmatros båttur, så denne gangen var skuta lastet med leker og lesestoff for smårollinger. Vi hentet lettmatrosen i Namsos, der han kom rett fra barnehagen. Gjett om «tantene» og resten av barnehagebarna hadde blitt informert om at han skulle på båtferie med bestemor og bestefar!
Han mønstret på og vi tok middagen mens vi lå ved kai. Desserten skulle vi ta under fart. Mens bestefar satt i førerstolen og bestemor begynte å forberede desserten, utforsket lettmatrosen det meste av båten. Han var imidlertid ganske lysten på dessert og hoppet litt rundt i sofaene bak ryggen på bestemor. Plutselig ble det et smell og et hyl.
Lettmatrosen tok en salto ned fra sofaen, landet på hodet og traff samtidig dørstokken ut mot bakdekket med siden av hodet. Etter en samtale med faren, som var på tur til hovedstaden på kurs og en videokonsultasjon med legevakta, ble det bestemt at det beste var at de fikk lappe sammen rifta. Det er litt vanskelig å stripse sammen sår med så mye hår rund. Vi gav full gass og kom oss til Seierstad og båtplassen vår, så over i bil, med ferje og videre med bil til Namsos. På legevakta knøt de sammen håret for å holde såret sammen og la deretter kirurgisk lim på for å holde det hele sammen. 4-åringen var tapper som en kriger og kom knapt med en lyd.
Til slutt ble det en flott bandasje og så is, før vi kunne kjøre tilbake til Seierstad og fortsette båtferien
Litt tidtrøyte for både store og små, mens de venter på at frokosten skal bli ferdig
Så er vi kommet oss på stranda og endelig kan vi nyte desserten som egentlig var ferdig til servering dagen før, akkurat da lettmatrosen landet på hodet i dørken.
Badetemperatur på over 17 grader, da må man jo bare komme seg ut i sjøen.
Selv om bandasjen forsvant utpå morgenkvisten sitter lappen godt fastlimt i håret og såret, og legen sa ingen hårvask på 4-5 dager, så da var det viktig å holde hodet over vannet.
Bestemor tok også sjansen på en dukkert.
Når en er på sin første tur med bestefars båt, må selvfølgelig motorrommet også inspiseres.
Ikke alle var velkommen på lugaren 🙂
Etter tre morgener med byggevirksomhet var byggverket endelig ferdig og lettmatrosen var ikke lite stolt.
Båtferiens siste dag og vi er kommet til Salsnes, der lettmatrosen skal mønstre av. Først må imidlertid krabbefiskelykken prøves.
Det viste seg å være dårlig med krabber, men et par snegler lot seg lure.
Fredag kveld ble lettmatrosen hentet av opphavet og dro hjem til sommerhuset. Amica ble liggende på Salsnes til neste morgen, da dro vi ut for å prøve fiskelykken. Etter et par seier, fant vi imidlertid ut at det var på tide å få gjort unna vårens poleringsarbeid. Vi dro til Brakstad på lørdagskvelden og brukte søndagen til å polere overbygget nesten ferdig før vi avsluttet båtferien for denne gangen og dro hjem for å steke sei.
