Sommerferie 2024

Mai og juni har vært usedvanlig fin og varm i Namdalen. Men for oss i rederiet Amica ble det en hektisk vår med sykehjemsbesøk, dødsfall og begravelser, så det ble lite båtliv. I starten av juli hadde ting roet seg litt og vi tok først Amica til Rørvik, der vi klargjorde til tur. I år var det liksom ingen tvil om hvilken vei ferden skulle gå. 10.-12. juli var det imidlertid trøndelagsstevne i Forbundet Kysten og det måtte vi få med oss før ferden gikk nordover.

Jekta Pauline ankommer
Lett blanding av plast og tre

Amica og de andre Gammelbåten i småbåthavna i Sør-Gjæslingan.

Flott utsikt fra Gjæsling-Nakken.

På tur inn til Rørvik igjen fikk vi slepeoppdrag. Gamle motorer kan være litt lunefulle. Været og «føret» kan vi imidlertid ikke klage over

Så er vi endelig på tur nordover. Første etappe gikk til Brønnøysund, der vi gjorde en liten stopp for å treffe 2. matrosen og svigersønn. De var på tur nordover på motorsykkel. Ettersom vi forlot Rørvik tidlig mandag morgen, fikk vi ikke fylt opp kjøleskapet før vi dro derfra. Brønnøysund har en ganske assortert matbutikk like ovenfor gjestehavna, så det ble en liten tur på butikken før vi dro videre og endte opp på Vegstein på nordvestsiden av Vega. Dette var vårt første besøk i den lilla havna som tilhører Vega Kystlag. Rederen tok en liten prat med den firbente havneverten i det vi ankom. I solnedgangen fikk vi besøk av en fin trene som slo seg til ro på rekkverket vårt.

Tidlig tirsdag morgen satte vi kursen mot Herøy, der vi hadde avtalt å møte MC-gjengen igjen. Frokosten ble inntatt under veis. Ytterleia fra Vega til Herøy er utrolig flott. Enkelte steder er det ganske smalt og grunt, men leia er heldigvis godt merket

Tirsdag midt på dagen mønstret ungdommene på og vi gikk til Husvær. På Husvær ligger gjestehuset og restauranten Havkanten og der ble middagen inntatt. Den først vi traff på da vi kom til Husvær var en annen Viksund st. Cruz, Beta. En hyggelig kar vi først ble kjent med på et båtforum på nettet, og som vi senere har truffet flere ganger på Helgelandskysten.

Han ble med oss for å spise og senere koste vi oss på kaia i godværet.

Onsdag gikk turen tilbake til Herøysundet der ungdommene skiftet fra båt til MC og fra kortbukse til MC-dress igjen. I 25 grader ble de nok litt varme før de fikk på seg utstyret igjen, så det var nok godt å komme seg i farta og få litt luftgjennomstrømming i dressen.

For dem går ferden videre langs landevegen. Tror egentlig ikke de hadde planer om å kjøre så langt, men tror de endte opp i Tromsø før det satte kursen sørover igjen. De var heldige og fikk godvær på hele turen.

Herøysundet Marina med Dønnamannen i bakgrunn.

Etter en natt i Herøysundet gikk turen videre til Sandnessjøen. Der ble vi også ei natt mens vi ventet på at fiskebutikken skulle åpne, slik at vi fikk kjøpt kaviar og varm fiskeburger. Det er et must når vi er i Sandnessjøen.

Neste kveldshavn ble Selsøyvik, før ferden gikk videre til Bolga.

På Bolga la vi ut på tur, med Bolgtinden som mål.

På turen opp, hadde vi en fantastisk utsikt helt til vi var klare for siste kneika før toppen. Plutselig kom havtåka sigende og la seg rundt oss på alle kanter. Det ble til at vi avbrøt toppturen og fant veien nedover igjen. Det viste seg at tåka ble liggende bare et kvarters tid og dersom vi hadde slått oss til ro en stund, så hadde vi nok kunnet nyte utsikten fra toppen også, men det hadde meldt en del vind fra øst, som stod rett inn i havna på Bolga, så vi hadde bestemt oss for å prøve å finne en kveldshavn som lå litt mer i ly for østavinden.

Så legger vi Bolga bak oss og begir oss innover i Skarfjorden.

Vi endte opp på Halsa. En lun og fin havn på et lite og rolig sted

En flott solnedgang fikk vi også

Temperaturen var mellom 25 og 30 grader på dagtid og det ble både soling og badeliv. Vi ble liggende på Halsa i to netter og koste oss i båtene, på kaia og i sjøen sammen med 1 båt fra Bodø og 3 båter fra Brønnøysund. Vi merket lite til østavinden som ulte både utenfor oss og lenger inn i fjorden, nærmere Svartisen. Båtfolk er et trivelig folkeslag og når været er slik at vi kan sitte ute så er det hyggelig å samles på kaia.

Etter to netter på Halsa snudde vi nesen litt sørover igjen. Her er vi kommet til Rødøy. Fra Rødøy gikk ferden videre til Nesna.

Det er alltid hyggelig å komme til Nesna og ankomstdagen og dagen etter hadde vi flott sommervær

På Nesna ble det en liten topptur igjen. Det var imidlertid meldt litt dårligere vær et par dager, ikke vind men litt grått og regn. På Nesna traff vi også igjen Skippy fra Bodø, som vi først traff på Halsa. Vi koste oss sammen med mannskapet der, både på kaia og i klubbhuset i havna på Nesna

En stille litt disig kveld på Litlesjona, bildet er tatt fra moloen på Nesna

Etter 4 netter på Nesna gikk turen litt ut og nord igjen, til Onøy, der det også ble en liten topptur. Fin utsikt fra Andfjellet.

Ved ankomst Onøy viste det seg at Skippy også hadde gått dit og vi fik nok en hyggelig kveld sammen med det hyggelige paret fra Bodø.

Ei natt på Onøy og vi begav oss sørover igjen på Yttersida av Tomma og så på innsiden av Dønna og endte til slutt opp på Hjartøya i Herøy.

Vi pleier som oftest å ankre opp i lagunen på Hjartøya ei natt på turene vår på Helgeland og slik ble det i år også. Som oftest pleier det å ligge seilbåter oppankret der, men denne natta var vi to motorbåter i lagunen.

Også her ble det bading. Dette er faktisk det første året vi har badet på Helgelandsturen. Foruten et par dager med gråvær og regn var det kortbuksevær og nesten helt vindstille på hele turen.

Ikke noe problem å ligge for anker når det er så stille som dette. Utpå natta ble det imidlertid litt vind og ankeret slapp. Vi oppdaget da at vi ikke hørte ankeralarmen fra kartplotteren nede i lugaren, men heldigvis hadde rederen også lastet ned en app på telefonen med ankervakt og den hørte vi. Vi blir nok nødt til å skaffe oss en ekstern alarm som vi kan sette nede i lugaren, slik at vi bli vekket dersom vi dregger ved en senere anledning.

Etter Hjartøya ble det et nytt besøk i Herøysundet, der vi ble i 2 netter før vi startet på den egentlige sørturen.

Vi pleier ikke å slurve med kostholdet når vi er på båttur og i år ble det både brødbaking, kakebaking og røring av syltetøy i Amicas bysse.

Vi er kommet til Brønnøysund og da nærmer vi oss Namdalen ganske snart.

I Brønnøysund lå det rekebåt og det ble et deilig måltid med store fine reker i solskinnet på bakdekket.

Solnedgangen er alltid flott fra havna i Brønnøysund

Etter to netter i Brønnøysund siger vi sakte sørover mens vi soler oss på flybridgen

Passering Helgelandsflesa og snart på Leka

Vi valgte å gå mellom Leka og Madsøya. Det var litt spennende å se om brua var høy nok. Vi hadde ikke gått der med denne båten før.

Jo da, det greide seg akkurat.

Nesten tilbake i Rørvik, gjorde vi en liten badestopp i Fiskevågen på Gjerdinga. Vi tilbrakte kvelden og natta i båsen vår på Rørvik. En tur innom leiligheta vår for å vaske litt klær ble det også tid til. Rene dynetrekk og laken ble det også.

Neste dag var det søndag og vi la kursen mot øyene på sørsiden av Vikna

Vi endte opp på Kløvningen like sør for utløpet av Langsundet. Her ligger det tre hvite sandstrender side om side og ofte er det masse båter her. Denne dagen var det imidlertid stille og nesten folketomt på strendene

Jammen ble det bading på rederen også, selv om han påsto at det var iskald.

Rederinnen tok en liten topptur og fra toppen av Kløvningen er det god utsikt til øyene rundt.

To av strendene, ikke akkurat trangt om plassen på noen av strendene.

Lufttemperaturen var det heller ikke noe å si på.
På kvelden gikk vi inn i Langsundet til Austafjord. Etter å ha fylt opp kjøleskapet og byttet gassflaske dro vi tilbake til Kløvningen neste dag også. Etter å ha badet og kost oss noen timer gikk vi til Sør-Gjæslingan.

Som alltid når vi er i Sør-Gjæslingan, avsluttes dagen med en tur på Gjæslingnakken for å se på solnedgangen

En fin sommerkveld

Som så mange ganger før, er vi eneste gjestebåt i Sør-Gjæslingan

Ferien 2024 avsluttes med 3 netter i Brakstadhamn. Det meste av tiden sløvet vi bare, men vi fikk i alle fall smurt teaken på badeplattformen og på baugen med teakolje. Det frisker opp og ser litt bedre ut, en stund i alle fall.

Sommeren er på hell og det begynner å bli skumt på kveldene. Da er det koselig med lamper med fake levende lys. Vi har helt sluttet å bruke levende lys. Det finnes så mange fine oppladbare batterilamper.

Selv om starten på sommeren ble litt vanskelig, har vi hatt en fantastisk ferie på Helgeland dette året. 3-4 uker med sol og varme, bare avbrutt av 3-4 dager med litt regn og nesten ikke vind i det hele tatt. Vi har alltid som mål å besøke en ny havn hvert år. I år ble det faktisk 3 nye havner for oss: Vegstein på nordvest siden av Vega, Bolga og Halsa.

Sommer i mai 24.05 – 02.06 2024

Mot normalt kom sommeren ti Namdalen allerede i slutten av mai. Selv om vi begge egentlig er pensjonister, var rederen på jobb denne fredagen, så det ble kveld før vi kunne løse fortøyningene. Vi la inn et besøk på Salsnes, slik at vi kunne få til et lite treff med lettmatrosene før vi køyet for kvelden.


Fra førstematrosens sommerbolig på Salsnes får vi med oss en nydelig solnedgang.

Nærmeste nabo i båthavna på Salsnes var ei gås som ruget på 5 egg. Den brydde seg egentlig ikke så mye om oss, før vi begynte å se på den, da fløy den. Etter at vi hadde gått inn i båten kom den tilbake.

Lørdag formiddag forlot vi Salsnes i blikk stille sjø. Målet for lørdagskvelden var Hamnvik på Utvorda i Flatanger kommune.

På tur over Folla med brisen i ryggen koser vi oss med jordbær. Slike dager er ikke hverdagskost her på Namdalskysten og slettes ikke i mai. Vi brukte omtrent så mye tid på turen fra Salsnes til Utvorda som det er mulig.

Så har vi funnet oss en plass ved kaia i Hamnvik. Dette er ei uthavn og den har verken strøm eller vann. Da vi ankom lå det allerede 2 båter ved kaia. Middagen er unnagjort og vi koser oss med solnedgangen.

Enda noen båter er ankommet og for å si det sånn, så ble det ikke akkurat en kveld for å nyte stillheten. Utpå morgenen ble endelig stereoanlegget dempet og vi gamlingene i Amica kunne få oss et par timer med søvn før det var på tide å stå opp for å nyte godværet.

Etter frokost forlot vi Utvorda og satte kursen rett over Folla mot Sør-Gjæslingen. Målet for dagen var Rørvik, men været var alt for godt til å gå direkte dit.

Det ble nok en dag med solkrem, solbriller og solhatt på flybridgen

Rederen koste seg med kamera, samtidig som den bleke vinterkroppen fikk smake på det deilige solskinnet.

På plass i båsen vår i havna på Rørvik kunne vi følge med på floingen som nærmet seg fra sør. Himmelen ble mørk og fikk merkelige farger som gul og rød og grå og vi fikk et heftig tordenvær.

Til slutt kom regnet og Amica fikk seg en skikkelig vask.

Mandag ettermiddag satte vi kursen hjemover igjen, mens vi inntok middagen på flybridgen. Det var på tide å ta en tur hjem for å klippe plenen og legge inn et besøk hos rederens foreldre. Vi tilbragte natt til tirsdag hjemme før vi igjen mønstret på Amica 2. Vi hadde lovet yngste lettmatros båttur, så denne gangen var skuta lastet med leker og lesestoff for smårollinger. Vi hentet lettmatrosen i Namsos, der han kom rett fra barnehagen. Gjett om «tantene» og resten av barnehagebarna hadde blitt informert om at han skulle på båtferie med bestemor og bestefar!

Han mønstret på og vi tok middagen mens vi lå ved kai. Desserten skulle vi ta under fart. Mens bestefar satt i førerstolen og bestemor begynte å forberede desserten, utforsket lettmatrosen det meste av båten. Han var imidlertid ganske lysten på dessert og hoppet litt rundt i sofaene bak ryggen på bestemor. Plutselig ble det et smell og et hyl.

Lettmatrosen tok en salto ned fra sofaen, landet på hodet og traff samtidig dørstokken ut mot bakdekket med siden av hodet. Etter en samtale med faren, som var på tur til hovedstaden på kurs og en videokonsultasjon med legevakta, ble det bestemt at det beste var at de fikk lappe sammen rifta. Det er litt vanskelig å stripse sammen sår med så mye hår rund. Vi gav full gass og kom oss til Seierstad og båtplassen vår, så over i bil, med ferje og videre med bil til Namsos. På legevakta knøt de sammen håret for å holde såret sammen og la deretter kirurgisk lim på for å holde det hele sammen. 4-åringen var tapper som en kriger og kom knapt med en lyd.

Til slutt ble det en flott bandasje og så is, før vi kunne kjøre tilbake til Seierstad og fortsette båtferien

Litt tidtrøyte for både store og små, mens de venter på at frokosten skal bli ferdig

Så er vi kommet oss på stranda og endelig kan vi nyte desserten som egentlig var ferdig til servering dagen før, akkurat da lettmatrosen landet på hodet i dørken.

Badetemperatur på over 17 grader, da må man jo bare komme seg ut i sjøen.

Selv om bandasjen forsvant utpå morgenkvisten sitter lappen godt fastlimt i håret og såret, og legen sa ingen hårvask på 4-5 dager, så da var det viktig å holde hodet over vannet.

Bestemor tok også sjansen på en dukkert.

Når en er på sin første tur med bestefars båt, må selvfølgelig motorrommet også inspiseres.

Ikke alle var velkommen på lugaren 🙂

Etter tre morgener med byggevirksomhet var byggverket endelig ferdig og lettmatrosen var ikke lite stolt.

Båtferiens siste dag og vi er kommet til Salsnes, der lettmatrosen skal mønstre av. Først må imidlertid krabbefiskelykken prøves.

Det viste seg å være dårlig med krabber, men et par snegler lot seg lure.

Fredag kveld ble lettmatrosen hentet av opphavet og dro hjem til sommerhuset. Amica ble liggende på Salsnes til neste morgen, da dro vi ut for å prøve fiskelykken. Etter et par seier, fant vi imidlertid ut at det var på tide å få gjort unna vårens poleringsarbeid. Vi dro til Brakstad på lørdagskvelden og brukte søndagen til å polere overbygget nesten ferdig før vi avsluttet båtferien for denne gangen og dro hjem for å steke sei.

Amica på land desember 2023-mai 2024

Under båtpussen våren 2023 oppdaget vi ganske mye tæring på aksling og propell på Amica. Hun hadde også noen skader på skroget som måtte fikses. Vi bestemte oss for å bruke båten sommersesongen 2023 og sette henne på land vinteren 2023/2024. Vinteren kom allerede i starten av oktober 2023 og det la tykk is i havna på Rørvik der Amica lå. Like før jul fikk vi noen dager med litt mildere vær og vi kom oss ut av havna og fikk flyttet henne til Marøya. Vi fikk avtale om at min bror skulle være behjelpelig med å ta henne opp, når Rørvik Marina hadde tid til å ta løftet. Noen ganger må en bare uhemmet utnytte slekta.

Bildet er tatt av lillebror Trond da hun ble tatt på land 20. desember

Allerede i slutten av januar fikk vi slipt og pusser skrogskadene og da varmen kom i mai var det bare å sparkle og slipe og legge på primer.

Selv om det var litt kald nordavind, gikk vi i gang med polering av skroget mens vi ventet på leveringen av propell og aksling. Sjøvannspumpen fikk seg også en overhaling.

Det viste seg å være noen problemer med leveringen av den propellen vi skulle ha, så det tok litt tid og vi begynte å bli litt frustrerte. Etter litt fram og tilbake og noen samtaler med Rørvik Marina og Sleipner ble det bestemt at vi skulle går for en propell med litt andre mål enn den opprinnelige og den kunne Sleipner levere ganske raskt. Da ble det 24×31 i stedet for 25×30. Propell, aksling, klemflens og pakkboks ble levert i løpet av en ukes tid og vi begynte å tro at vi skulle komme oss på sjøen i løpet av mai.

Vi gikk i gang med bunnsmøring mens vi ventet

Så er den nye propellen på plass og her mangler bare roret, så er vi klare for sjåsetting

Endelig kom dagen vi hadde ventet på ,13. mai, strålende sol og 22 grader. Det ser litt skummelt ut med den store båten på den lille trucken, men vi ble virkelig imponert over hvor rolig og raskt det foregikk. Ingen rykk og napp, bare rolige bevegelser, det så nesten ut som båten ikke veide noen ting.

Her er hun klar for å senkes ned og rederinnen hadde ganske mange sommerfugler i magen, kunne dette gå bra?

Jo da det gikk så bra så, sakte og rolig ble hun senket ned og rederen kunne hoppe om bord under senkingen. Gaflene lå på plass under båten helt til rederen hadde fått startet opp og fikk kontrollert at den nyoverhalte sjøvannspumpen leverte kjølevann og at båten var tett. Alt så ut til å fungere greit og de kunne fjerne gaflene og skyve henne ut for å kople inn den nye propellen.

Etter en tur innom havna på Rørvik for bunkring av diesel og vann gikk ferden over Folla og heim til Jøa i nydelig maivær. Amica har to hjemmehavner, en på Seierstad på Jøa og en på Rørvik.

Etter ankomst hjemmehavna ble det en liten rundtur for å kjenne skikkelig på sjølufta etter så mange måneder på land. Rederen koste seg med endelig å være tilbake i skipperstolen.

De neste dagen ble brukt til å vaske og polere litt mer. Det var utrolig mye sand og støv både ute og inne. Vi er ennå ikke i mål med poleringen av overbygget, men vi er jo bare nødt til å kose oss på sjøen i det flott maiværet som vi har nå. Poleringen finner vi nok igjen senere.

16. mai var det klart for langhelg og vi satte kursen mot Brakstad. Det var annonsert med åpen pøbb 3 kvelder og vi hadde sagt at vi kunne hjelpe til.

Som vanlig er det helt fantastisk utsikt fra Pøbben når værgudene er med oss

Bevertningen er det heller ikke noe å si på

Nasjonaldagen ble også feiret i båten, i alle fall deler av den. Vi dro hjem for å få med oss barnetoget, men så gikk ferden tilbake til Brakstad og Amica.

Pinseaften og 1. pinsedag var været tilbake til vind og regn igjen og vi koste oss i havna, men 2. pinsedag var vinden stilnet og sola tittet fram igjen, så da ble det en snartur over Folla til Rørvik for å hilse på slekta og se til leiligheta vår på Rørvik.

Selv om vi egentlig er pensjonister nå, skal vi jobbe noen dager nå før vi flytter om bord igjen. Det er jo greit å tjene en ekstra slant til diesel og reparasjonene i vinter var heller ikke helt gratis, så det kommer godt med.