2022 har det dessverre blitt dårlig med båtliv i rederiet Amica. En frosset skulder har uheldigvis satt en stopper for båtlivet og det er kun rederen som har hatt tilsyn med båten i havna, mens rederinnen for det meste er hjemme og koser seg med «painkillers».
Vi ble derfor enige om at dette kanskje var et godt tidspunkt å ta en pause i båtlivet og teste ut markedet fot bruktbåtsalg. Uten de helt store forhåpningene tok vi noen enkle bilder med telefon og spikret sammen en enkel annonse på Finn.no. Vi valgte å legge ut en 90 dagers annonse og tenkte at vi kunne pynte litt på den etter hvert, kanskje med noen flere og bedre bilder. Dette var på kvelden onsdag 6. mars.
Det tok ca. 3 minutter fra vi trykket publiser og til den første meldingen tikket inn på Messenger. En slektning av rederinnen hadde fått med seg annonsen og ville gjerne komme å se på båten. Han var bortreist og hadde ikke anledning til å komme å se på båten før om noen dager. Det tok imidlertid ikke lang tid før flere hadde oppdaget annonsen, og meldingene tikket inn. Vi avtalte derfor med de som sendte den første henvendelsen at de skulle komme så fort de fikk det til. Visningen ble bestemt til lørdag 9. Det var flere interessenter som helst ville komme før det, og et par ville til å med bare kjøpe båten usett. Interessen var overveldende og mye mer enn vi hadde drømt om. Vi hadde satt det vi syntes var en fornuftig pris for båten, basert på priser vi hadde sett på båter av samme merke som var annonsert tidligere, vi tok også hensyn til at Amica II er en gammel og velbrukt dame. Vi hadde nok nærmere 20 henvendelser i løpet av et par dager og vi måtte begynne å nummerere de som var først.
Lørdag 9. ble Amica II ryddet og vasket så godt det lot seg gjøre med en hånd og klargjort for visning. Det ble fullstendig gjennomgang og prøvetur. Kjøperne lot seg ikke skremme av de tydelig tegnene på lang og hard bruk og allerede lørdag kveld kom meldingen om at de gjerne ville kjøpe båten. Med så mange interessenter ble ikke pris et diskusjonstema, og vi valgte å selge til annonsert pris i stedet for å gå inn på budrunde.
Vi brukte søndag og mandag på å tømme og klargjøre båten og tirsdag 12. april var Amica II klar til overlevering til nye eiere
Da er rederiet Amica uten fartøy og rederne er blitt landkrabber. Vi utelukker ikke at det ikke blir båt igjen, dersom den riktige båten til riktig pris dukker opp, men det har ingen hast. Vi har godt av å kjenne litt på hvordan det er å være båtnaust en periode . Det er mulig vi tenker annerledes når sommeren og godværet kommer, men da får vi finne på andre aktiviteter. Tilstanden med den vonde skulderen min er blitt forespeilet å vare i lang tid framover, kanskje flere år og da får vi tilpasse aktivitetene etter det.
På turen utover til Brakstad ble middagen tilberedt, pannekaker med bacon og blåbærsyltetøy ble servert så fort vi var fortøyd ved gjestehavna på Brakstad
Solnedgangen måtte selvfølgelig foreviges. Denne kvelden var det to gjestebåter ved kaia og utpå kvelden fikk vi besøk fra den andre båten. Det ble ankerdram og hyggelig båtprat. Alltid hyggelig å prate med noen som deler vår båtinteresse.
Lørdagen kom med speilblank sjø og vi satte kursen over Folda mot Abelvær
Vi hadde flere ganger pratet om at vi skulle seile gjennom det ytterste sundet ved Abelvær og i godværet var tid for å utforske dette sundet.
Storøysundet, kjempefint i stille vær, men i styggvær regner med at Folda bryter inn her
Fjellet var veldig oppsprukket, nesten som på Leka
Det var flo sjø og på det grunneste var det ca. 4,5 meter dypt. Inne i sundet fikk vi melding fra 1. matrosen med familie at de var på tur ut mot ytre strøk, så vi kjørte til land for å kose oss litt med lettmatrosene
Herlig for små føtter å springe på kaia
Se på båtene sammen med bestemor og bestefar er også spennende
Godt å ha en sterk bestefar når en blir sliten i beina
Livet i fjæra må også utforskes. Hvem bryr seg da om at støvleneblir litt for korte 🙂
Selvfølgelig måtte vi ut å prøve fiskelykken også
Lurt å ha fiskestanga i bånd, da er det sjanse for at den blir med hjem igjen også, selv om storfisken biter på. Nå ble det dårlig med storfisk, men en småsei ble det da, og den måtte selvfølgelig bli med hjem.
Så er det på tide å gi bestemor en hadeklem og dra hjem for å koke fisk
Bestemor og bestefar setter kursen mot Brakstad igjen
Så er nok en deilig vårdag på hell
Søndag ble Amica liggende ved kaia på Brakstad mens rederne begav seg ut på en liten trimtur
Det meste av snøen var borte, men det var fremdeles tele i myra, så det var uproblematisk å gå i joggesko uten å bli våt på beina
Så er vi kommet oss litt opp i høyden og har flott utsikt mot øyene sørvest for Vikna og vi kan skimte små hvite prikker ute i sjøen, som forteller oss at båtfolket holder på å våne fra vinterdvalen.
Husene på de to gårdene på Brakstad, brakstadvågen og Rausunda og vestenden av Otterøya
Utsikt mot gjestehavna og utover Folda
Så er vi tilbake ved havna igjen og eierne gjør et forsøk på å sette ut ei ny kai. Dessverre viste det seg at det var litt for lite vann på flo sjø til å få kaia til å flyte, så prosjektet ble utsatt i påvente av høyere høyvann.
Så er vi på tur heim etter ei herlig vårhelg på sjøen.