Vi startet båthelga allerede torsdag kveld. I nydelige forhold la vi kursen over Folda til Vikna
Torsdagskveldens havn ble lillebrors brygge ved Engasbukta, like nord for RørvikMens vi spiste middag ombord i Amica II passerte hurtigruta gjennom Nærøysundet
Engasbukta nordover
Engasbukta sørover
Det ble en nydelig kveld med fin solnedgang og fine farger, nordavinden stilnet helt og sjøen ble helt blank.
Fredag var det handledag på båtbutikker og vi dro tidlig fra Engan. Yalmar hadde behov for nye filter og zink for årlig vedlikehold og oljeskift før ferien. Dessuten har det skjedd noe med dieselvarmeren vår. Den har fått en merkelig ulyd og i tillegg viste det seg at en skjøt på varmluftslangen hadde gått fra hverandre, så mye av varmen forsvant i motorrommet og der var det jo varmt nok fra før. Heldigvis fikk vi kjøpt nye skjøtestykker og fikk montert sammen. Vi må nok i tillegg ha ny viftemotor, men den må bestilles på nett.
Vi fant oss en plass ved redningsskøytekaia, der det er kort veg til handlegatene i Rørvik sentrumKrykkja er på plass i år også. De er utrolig dyktig til å klore seg fast, selv om det er gjort forsøk på å sette opp sperringer for den.Vi hadde flaks og oppdaget rekebåten på tur inn til Rørvik med det samme vi ankom, så til middag/kveldsmat ble det ferske reker med tilbehør
Lørdagskvelden var vi late og koste oss bare om bord. På Søndag hadde vi bestilt frokost hos rederinnens mor, så da ble det en liten trimtur opp til henne, for å innta en bedre frokost før vi la kursen mot hjemlige farvann.
Med kurs mot Abelvær:
For eple-produkterFor PC
Vi klarte å bruke det meste av dagn på heimturen, som vanligvis er unnagjort på under to timer.
På ettermiddagen fikk vi beskjed om at Gunstig var sjøsatt og at de var å treffe i Kjelbotnet, så vi la kursen dit.
Amica II og Gunstig i solnedgangen i Kjelbotenet
I Kjelbotnet ble det først fortøyningsdram om bord i Amica II. senere grilling og middag på kaia. Kvelden ble avsluttet om bord i Gunstig mens vi beundret solnedgangen og de flotte fargene.
Søndag formiddag måtte vi dra hjem fordi rederen måtte begi seg av sted til Kristiansund for en ny arbeidsperiode på Draugenplattformen, og det var slutten på pinseturen for vårt vedkommende.
Etter arbeidstid på fredag 9. august, på vår 39. bryllupsdag, forlot vi Brakstadhamn og satte kursen innover mot innsiden av Jøa igjen. Vi hadde planer om fjelltur på lørdag og da er Kjelbotnet er fint utgangspunkt.
Bryllupsbuketten fikk stå i oppvaskkummen under fart. Vannkaraffelen fungerte fint som blomstervasePå turen innover duppet vi snøret og fikk oss en fin torsk. Deilig middag til lørdag. For ordens skyld; torsken er ikke fredet her i Midt-Norge.På kvelden ble det jolletur med fiskestanga uten at vi fikk så mye som et napp. Det ble likevel en fin tur.
Lørdag ble det tur på Galten. Flott utsikt, men litt vindfullt. Vinden var imidlertid varm og vi ble ganske lenge oppe på fjellet for å nyte utsikten og litt medbragte godsaker.
Denne karen møtte vi nesten på toppen. Han så også ut til å kose seg i solskinnet.
På nedtur
Vel tilbake i Amica II ble det stekt torsk med omniabakte småpotetet og løk til middag.Nybakt eplekake til ettermiddagskaffen
Søndag ble det ny tur. Denne gangen fulgte vi en nesten gjengrodd sti fra Kjelbotnet til Nordbotnet. Stien er nok fra den tiden det bodde folk på begge disse gårdene. Det hendte nok at de gikk mellom gårdene.
Husa i Nordbotnet blir også brukt som fritidsboligPå igjenngrodde stierSelv om denne broen har sett bedre dager er den nok av nyere dato enn selve stienSå er vi tilbake i Kjelbotnet
Mens skoene tørker på kaia, tilberedes middagen. I steikepanna ligger det sopp fra turene begge dagene. Det har vært lite nedbør de siste ukene og det er ikke så mye sopp å finne i marka, men det ble da nok til at vi fikk en smak til dagens grillmat. Vi fant også en del multer og blåbær på turene, men ikke mer enn at vi spiste etter hvert.
Søndag kveld gikk turen over fjorden til hjemmehavna på Seierstad. Etter vel 6 uker er Amica II tilbake i båsen sin. Vi håper imidlertid å få til enda noen turer i løpet av sensommeren høsten, selv om det er mye som skal skje fremover og rederen jobber ganske mange helger i løpet av året.
Nok ei helg med nydelig sommervær i Namdalen og vi kunne forlate hjemmehavna rett etter endt arbeidsdag
Som ellers når det er godvær frister det å sette kursen mot ytterside av Jøa og Brakstadsundet.
Vi fikk en helt nydelig kveld med verdens flotteste solnedgang, utepils på Pøbben og masse hyggelige båtfolk, og ikke minst en vakker solnedgang.
Så er det slutt og sola forsvinner ned i havet på sørsiden av Vikna et sted
Lørdag formiddag og vi rusler en tur rundt havna på Brakstad
Grønne blader i april 🙂
På nykaia kan vi beskue kystlagets vinterarbeid. De har bygget 4 nye prammer under kyndig veiledning av båtbyggeren på Brakstad Gård. Prammene skal brukes til roopplæring for barn. Flott håndverk 🙂
Utpå dagen avtalte vi å møte 1. matrosen med familie på Salsnes, så Amica II satte kursen dit.
1. matrosen hadde investert i ny landstedsbåt, så den måtte selvfølgelig sjøsettes og prøves. Ettersom påhengsmotoren ikke ville gå, var det kjekt at skuta hadde innenbords motor også 😉Så er det lettmatrosens tur til å få være med på tur med nybåten. Båten er vel egentlig tenkt som en «læresegårobåt» for å ha på landstedet, så det kan sikkert bli noen båtturer etter hvert som lettmatrosene får noen år på baken og kan få dra på tur uten å ha med seg opphavet.
På kvelden dro matrosene hjem igjen og Amica II gikk til Kjelbotnet for å tilbringe natten der. Det har en tendens til å bli noen netter der i løpet av sommeren. Vi er ikke lenger hjemmefra enn at vi nesten kan se hjem, men Kjelbotnet er et fint utgangspunkt for mange fine turløyper og stier. Det var faktisk så varmt utover kvelden at vi kunne sitte ute på bakdekket i kortbukse helt til mørket kom.
Ankerdram i solnedgang
Flott kveldshimmel
Søndag morgen etter frokost la vi ut på fottur igjen. Denne dagen var målet Tingstaden.
Så er vi kommet oss litt opp i høyden og kan se over Seierstadfjorden og nesten hjemVi fulgte en gammel sti der folk hadde ferdes mellom plassene i mange generasjoner. Fra tidligere tider har det vært husmannsplasser under storgården Tingstaden i nesten alle vikene rundt området.Etter ca. 4 kilometer var vi kommet så langt at vi kunne se noen av husene i Tingstaden langt under ossSå bærer det nedover. Noen har i sin tid brukt en del arbeidstimer på å tilrettelegge framkomstvegen til Tingstaden. Her har det blitt flyttet mange steiner.
Så er vi kommet ned til husene. Selv om vi stort sett passerer Tingstaden hver gang vi legger ut på båttur, har vi aldri sett husene på gården fra denne siden før.Utrolig nok, da vi kom på nedsiden av husene, gikk ytterdøra opp og sjølfolket kom ut for å hilse på oss. Det er ikke ofte det er folk til stede i Tingstaden så dette var virkelig uventet. Vi ble budt på kaffe og sjokoladekake på solplassen på tunet, med ordene om at det hadde vært slik i alle tider, at når det kom folk til Tingstaden skulle de få kaffe og slik skulle det fortsatt være, så fremt sjølfolket var til stede.
Vi fikk oss en rast og en hyggelig prat og fikk høre litt om gården før i tida og planer for framtida. Nåværende eiere overtok gården for et par år siden, men den hadde vært i samme slekta i mange generasjoner. I dag er det bare skogen som er drivverdig, men problemet er å få fraktet ut tømmeret, når det ikke er vegforbindelse til gården. Nå har de imidlertid fått godkjenning for å bygge jordbruksveg til bruket og det arbeidet er i gang. Det vil nok imidlertid ta en stund før vegen kan ferdigstilles. Vegen skal gå over fjell og daler og det må nok mye sprenging til.
Så er vårt første besøk i Tingstaden over og vi finner stien tilbake gjennom skog, bakker og bekkerTilbake i Kjelbotnet ligger Amica II og venter på oss. Temperaturen har passert 20 gr. og ettermiddagen blir brukt til grilling og soling, før vi tøffer hjemover til kvelds.
Etter en april med deilig vårvær som er gått over i sommer, varsler yr.no nå om at mai skal komme med snø og haglbyger.
Amica II blir nå liggende i båsen sin i to uker mens rederen er ute på offshorejobb, så blir det båtpuss.
