Vinteren nærmer seg, elgjakta er over og rederinnen har masse plusstid til gode på jobbkalenderen, så da er det deilig å kunne bevilge seg ei langhelg på sjøen.
Vi la ut fra hjemmehavna på torsdag kveld og var framme på Brakstad i det mørket senket seg. Det som ser ut som land ute i horisonten er faktisk skyer. Sola er nettopp forsvunnet ned i havet ute på Folda. På turen gjennom Brakstadsundet fikk vi satt ut et par krabbeteiner.Etter fortøyning og ankerdram ble det servert bacalao fra supern. Den stort sett med på alle turer med Amica II. Veldig lettvint for kokken og smaker kjempegodt synes vi.Fredag formiddag hadde vi et lite ærend på innersida av øya og på turen utover igjen ble teiene dratt opp. Det viste seg at vi hadde klart å lokke til oss ca. 30 krabber til sammen i de to teinene, de flest hunkrabber. Hannkrabbene kastet vi ut igjen.Pass fingrene nå – teinene ble åpnet og tømt på gjestekaia på BrakstadHer er det mer enn nok til både oss og naboen.
Vi kokte ca. 10 krabber selv, resten fikk naboen. Det fine med å ta i land fangsten på Brakstad, er at vi kan stå ut ved sløyebenken å renske krabbene. Vi passer på å ta dem mens de ennå er litt lunkne, så blir det ikke så kaldt på fingrene heller, selv om utetemperaturen nærmer seg frysepunktet.
Krabbene er ferdig rensket og godsakene er kommet på bordet. Krabbene serveres med drue- og purresalat. Rederen vil gjerne ha øl til, mens rederinnen foretrekker hvitvin.Nå sies det at det er masse tungmetaller i krabbene på Namdalskysten og at en ikke skal spise for mye av dem, men noen slike skiver må en likevel unne seg i løpet av høsten. Krabbe er sesongmat. Krabbe fra fryseren smaker ikke godt.Selv om ingen har vannet blomsten vår på flere uker, ser blomsten ut til å trives ombord i Amica IILørdag formiddag med godvær og kurs mot SteinanLørdagen ble stort sett brukt til å forbrenne diesel i nærområdet, vi bare daffet rundt uten mål og mening. Plutselig ble det helt vindstille rundt oss. Vi bare koblet fra og lot oss drive, mens vi koste oss med kaffe/te og hjemmebakte boller. Sjølivet er herlig 🙂Etter hvert seg vi sakte inn Gylta, friska på farten litt innover i Nordsundet for å kvitte oss med litt sot. Målet for kvelden var Nufsfjord Havanna. Det var meldt litt frisk vind på søndag formiddag og vi måtte finne oss ei rolig kveldshavn.
Vi la til kai I Nufsfjorden og inntok middagen der. Utpå kvelden kom nettbrettene fram og vi studerte varslene på Yr.no. Det vise seg at varslet for søndag formiddag nå var endret til stiv kuling. Vi besluttet da at vi heller ville overnatte i hjemmehavna, i stedet for å prøve å ta oss inn i havna søndag formiddag i stiv kuling. Vi løste fortøyningene i Nufsfjorden, og satte kursen heimover. Det ble mørkeseilas heimover før vi køyet. Natta var stille og rolig, men utpå formiddagen da vi forlot båten rykket det ganske bra i fortøyningene.
Onsdag før Kristi Himmelfartsdag og endelig får vi se sola. Etter arbeidstid laster vi inn nødvendig proviant og fyller opp tankene før vi begir oss ut på turVi skal ikke så langt, så vi tar en liten omvei før vi begir oss inn til havna på Brakstad. Det er deilig å få med seg de siste solstrålene før kvelden kommerSola er forsvunnet ned i havet og klokka har passert midnatt da rederen noe motvillig blir dratt med ut på kveldsturGjestekaia er ikke helt klar for sesongen 2020, så gjestebåtene har fått plass på nykaiaBrakstad hamn by nightØyene i vestenden av Brakstadsundet
Fra nykaia mot gjestekaia og Pøbben.
Torsdagen kom med vindstille og deilig vårvær og da passet det godt å sette kursen utover
Planen var egentlig bare en tur ut til Steinan…..men da var det jo ikke langt til MoflesaEn tur inn i sundet på Moflesa, der er det smalt og gruntFra Moflesa var det jo bare en liten triptur til Sør-Gjæslingan. Her er Haraldsøykråka fyr ved innseglinga til NærøysundetPå tur inn til Sør-Gjæslingan
Utsikt fra Gjæslingnakken
I Sør-Gjæslingan la vi til ved gjestekaia og tok en liten spasertur med kamera
Krykkja var på plass på tak og husvegger
Fra Sør-Gjæslingan gikk vi tilbake til Brakstad, der det ble utepils og solnedgangsbilder sammen med hyggelige båtvenner
Utsikten fra Pøbben blir vi aldri lei avKveldens siste solglimtSå er sola borte og lyset blir ikke mindre fascinerende av den grunn
Fredag var det heftig vind fra sørøst og vi valgte å ta oss en liten trimtur. Vi fant en ny vei, som vi ikke hadde gått før, fra Brakstad til Leirvika. På returen ble det en tur opp på fjellet Skåkkjerringa. Vi måtte imidlertid snu før vi kom helt på toppen. Vinden var så sterk at rederinnen måtte krype på alle fire for ikke å bli kastet over ende. Turen gjorde oss både svette og øltørste
Da passet det godt at det var måseggkveld på Pøbben denne kvelden. Nytt av året er at stedet også har fått bevilling for skjenking av brennevin, så da ble det en liten akevitt til også
Lørdafformiddag la vi inn et lite familiebesøk før vi gikk til Salsnes. Ikke lenge etterpå ankom Gunstig også. Først ble det en liten trimtur sammen med 1. matrosen og familie. De har fritidsbolig på Salsnes, så der kan vi kombinere båttur med samvær med de tre lettmatrosene.
Etter trimtur og et besøk hos lettmatrosene ble det en pils på kaia sammen med rederne til GunstigKvelden ble avsluttet med Prosecco og solnedgang på skjæret utenfor gjestekaia på Salsnes
Søndag morgen kastet Gunstig loss, men Amica II ble liggende en stund til
3 generasjoner på grilling i fjæra2. lettmatros og pappaen bestilte en liten fisketur og som vi ser endte turen med fangst. Dette var fiskerens aller første fisk og hun poserte med stor stolthet, før hun tuslet hjem til familien for å koke fisken. Frøkna har ikke fylt 4 enda, Så dette tegner godt. Forhåpentligvis blir hun like glad i å fiske som bestemor.
Amica II avsluttet båthelga med middag ved kaia i Kjelbotnet, før turen gikk heim til havna vår på Seierstad.
Nå blir det et par uker med landligge igjen, mens rederen reiser bort på jobb.
Amica II har ligget i båsen sin siden oktober 2019, så endelig var det tid for å få skiftet propellvann. Akkurat denne fredagen hadde rederinnen planlagt avspasering for lenge siden. Hele samfunnet vårt er imidlertid i unntakstilstand på grunn av spredningen av koronaviruset og redningsselskapet fraråder båtliv. I og med at begge rederne er friske og vi lever og bor ganske langt unna nærmeste registrerte smitte, tok vi likevel sjansen på å løse fortøyningene og forlate båsen vår. Vi holdt oss imidlertid i hjemlig farvann og dro ikke lenger enn at dersom noe skjedde kunne vi ro hjem og kanskje kunne vi ta Amica II på slep også.
Vi gjorde unna helgevasken i rederiet fra morgenen av og la ut ved middagstider. Det var frisk bris fra Nordvest og skikkelig bygevær med gløtt av sol innimellom.Det var fjære sjø og egentlig ikke optimale forhold for fiske. Denne sjøstjerna var det eneste vi fikk på kroken. Dette ble det ikke mat av, så etter noen timer dro vi hjem for å spise kjøttsupperester fra dagen i forveien
Vi dro imidlertid tilbake ombord igjen etter at vi hadde spist. Vi tilbragte kvelden ombord og koste oss med med snacks og til og med en ankerdram – årets første. Utpå kvelden fikk vi telefon fra en nabo som hadde hatt bruk i sjøen og hadde hysefilet å selge. Han ville til og med bringe det til havna vår. Vi bestemte oss for at vi likevel skulle ta en tur utpå på lørdag formiddag. Det var meldt sol og lite vind og vi hadde skikkelig maritim abstinens.
Været så imidlertid ikke helt slik vi hadde håpet på lørdag morgen, men første overnatting ombord i 2020 ble rolig og stille og vi koste oss med frokost utover morgenen og sakte men sikkert bedret været seg. Naboen kom med 10 kg ferdig hysefilet ved 10-tiden. Fileten ble lagt i en kasse og plassert i en av taukassene på badeplattformen mens vi dro ut på «fiskebankene»Vi kruset rundt inne på fjorden og prøvde snøret rett som det var. Samtidig kunne vi holde oppsikt med husa hjemme, så da følte vi at vi ikke trosset redningsselskapets anbefalinger om å holde seg hjemme.Heller ikke denne dagen hadde vi særlig fiskelykke. En torsk, som var akkurat stor nok til middag for oss to, var alt vi fikk på kroken. Da hjalp det godt på humøret å tenke på all den gode fisken vi hadde liggende i kassen bakpå plattformen. Dessuten hadde vi en trivelig formiddag på sjøen i godt vær.
Midt på dagen måtte vi imidlertid begynne å tenke på at vi hadde 10 kg fiskefilet som skulle bearbeides til fiskekaker
Her går det unna 🙂 rederinnen lager farse, mens rederen betjener to stekepannerResultatet ble mange gode middager til oss og litt til resten av slekta også
Nå håper vi både værgudene og koronagudene står oss bi neste helg også, så kanskje det blir en tur utpå da også.
